Kjæresten min blir rar når det går bra med meg

[AnonymBruker]

Forresten så er han også ganske stille når jeg gjør ting for ham, eller prøver å gjøre gjengjeld, eller gir ham skryt. Jeg skjønner ikke og blir bsre forvirra av alt, det er ingen logikk. Ikke er han synlig glad på mine vegne, ikke blir han glad for gjengjeld eller takk for hjelpen, eller skryt, men mest når han bare gjør ting for meg. Føler meg som jeg utnytter ham.

Ts

Anonymkode: 5a65c...756

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Forresten så er han også ganske stille når jeg gjør ting for ham, eller prøver å gjøre gjengjeld, eller gir ham skryt. Jeg skjønner ikke og blir bsre forvirra av alt, det er ingen logikk. Ikke er han synlig glad på mine vegne, ikke blir han glad for gjengjeld eller takk for hjelpen, eller skryt, men mest når han bare gjør ting for meg. Føler meg som jeg utnytter ham.

Ts

Anonymkode: 5a65c...756

Min eks var sånn. Det var ekstremt vanskelig å leve med og etter hvert tappet det meg for krefter og entusiasme i hans selskap. Jeg kunne ikke være meg selv, det virket som det provoserte ham. Samtidig skulle han selv alltid understreke alt han gjorde for meg. Uansett hva jeg gjorde, sjeldent takk eller oppriktig glede. Han tok heller ikke imot mitt "takk". Ekstremst sært og forvirrende.

De har noen problemer. Problemer som dessverre går utover trivselen hos andre.

Anonymkode: 3c76a...bba

[Eureka!]

Du kan lese deg opp på narsissisme. Se youtube-videoer (i hemmelighet). En narsissist vil alltid like at partner er litt "holdt nede" og ikke på samme nivå som seg selv. Men det er mer trolig at han kanskje bare føler seg litt "truet" av at du har blitt bedre fordi han er redd du ikke trenger ham mer. At du bare trengte ham mens var i dårlig form og bruker ham som et springbrett opp og ut og han ikke er behøvd mer. Det vil i så fall fikses med å trygge ham mer, snakke om deres fremtid sammen ol.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Forresten så er han også ganske stille når jeg gjør ting for ham, eller prøver å gjøre gjengjeld, eller gir ham skryt. Jeg skjønner ikke og blir bsre forvirra av alt, det er ingen logikk. Ikke er han synlig glad på mine vegne, ikke blir han glad for gjengjeld eller takk for hjelpen, eller skryt, men mest når han bare gjør ting for meg. Føler meg som jeg utnytter ham.

Ts

Anonymkode: 5a65c...756

Poenget er at du bør gå. Dette er giftig oppførsel uansett om det kommer fra et usikkert sted.

Du vil bli en skygge av deg selv siden normal og hyggelig interaksjon er vanskelig. Min eks understreket også at jeg var en person man måtte "takle". Og ja, jeg var surrete, høyt og lavt, men jeg var aldri slem, sånn som han var. At han insisterte på at jeg var en utfordring, og ikke så seg selv, var også utrolig provoserende. Jeg skulle liksom re takknemlig for at han "taklet" meg også, selv om jeg fra før av har god erfaring med at andre gjør det, liker mitt selskap og også tjener på å være i relasjon med meg.

Sånne mennesker gjør ikke annet enn å bygge en ned, om det så er bevisst eller ubevisst. Resultatet er det samme: du blir ulykkelig.

Anonymkode: 3c76a...bba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Min eks var sånn. Det var ekstremt vanskelig å leve med og etter hvert tappet det meg for krefter og entusiasme i hans selskap. Jeg kunne ikke være meg selv, det virket som det provoserte ham. Samtidig skulle han selv alltid understreke alt han gjorde for meg. Uansett hva jeg gjorde, sjeldent takk eller oppriktig glede. Han tok heller ikke imot mitt "takk". Ekstremst sært og forvirrende.

De har noen problemer. Problemer som dessverre går utover trivselen hos andre.

Anonymkode: 3c76a...bba

 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Poenget er at du bør gå. Dette er giftig oppførsel uansett om det kommer fra et usikkert sted.

Du vil bli en skygge av deg selv siden normal og hyggelig interaksjon er vanskelig. Min eks understreket også at jeg var en person man måtte "takle". Og ja, jeg var surrete, høyt og lavt, men jeg var aldri slem, sånn som han var. At han insisterte på at jeg var en utfordring, og ikke så seg selv, var også utrolig provoserende. Jeg skulle liksom re takknemlig for at han "taklet" meg også, selv om jeg fra før av har god erfaring med at andre gjør det, liker mitt selskap og også tjener på å være i relasjon med meg.

Sånne mennesker gjør ikke annet enn å bygge en ned, om det så er bevisst eller ubevisst. Resultatet er det samme: du blir ulykkelig.

Anonymkode: 3c76a...bba

Så stygt han var mot deg! Kjenner meg igjen i dette, det er slitsomt fordi det føles som jeg gjør noe feil når jeg lykkes eller bare får til noe. Jeg hadde kjøpt noe til ham som takk, pakket det inn og ga ham. Han sa bare kort takk, tok den, og gikk. Jeg måtte spørre senere om han likte tingen, ja sa han da. Jeg forventer ikke parader og opptog, men ingen entusiasme. Mår han gir meg noe, eller gjør noe, er han veldig entusiastisk om det. 

Ts

Anonymkode: 5a65c...756

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men hvorfor synes han at det er mindre mas å kjøre meg til og fra behandling, sykehus, butikker, sitte og vente, måke snø, skifte dekk, og veldig mye av dette helt på eget initiativ, enn å si noe positivt til meg når jeg kan kjøre selv, eller klarte å måke innkjøringen for første gang på flere år selv? 

Ts

Anonymkode: 5a65c...756

Kan bare gjette, men har opplevd noe lignende selv. Eksen  sto virkelig på da jeg var som sykest. Veldig lite omtenksom med en gang jeg holdt på å bli/var nylig blitt frisk. 

Anonymkode: 8e355...3b3

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det kan være noe av det samme en jeg var sammen med slet med. Han sa direkte at han heller ville at jeg skulle være sammen med ham fordi jeg ikke klarte meg alene enn at jeg var sammen med ham fordi jeg ønsket det/var glad i ham. Han var livredd for å bli forlatt. Er det noe av samme utfordring, så kan det allikevel være enten en ubevisst eller en bevisst dynamikk.

Anonymkode: af5b0...d67

[MizzVic]

Han liker nok overtaket.

Det kan komme av dårlig selvtillit eller bare en narsisistisk personlighet.

Blir som disse "feeder-mennene", som må ha en som er fullstendig avhengig av dem.

Er ikke sikkert han er klar over det selv engang.

Han kommer til å ødelegge deg i lengden, uansett om det er bevisst eller ubevisst fra han.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men hvorfor synes han at det er mindre mas å kjøre meg til og fra behandling, sykehus, butikker, sitte og vente, måke snø, skifte dekk, og veldig mye av dette helt på eget initiativ, enn å si noe positivt til meg når jeg kan kjøre selv, eller klarte å måke innkjøringen for første gang på flere år selv? 

Ts

Anonymkode: 5a65c...756

Sier ikke det seg selv?

Du behøver han ikke like mye lengre og dermed tenker han at du kommer til å finne deg en annen.

Spørsmålet er vel like mye hvorfor du valgte å gå inn i et forhold når du var i den tilstanden du var i. 

Anonymkode: dc3e4...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Spørsmålet er vel like mye hvorfor du valgte å gå inn i et forhold når du var i den tilstanden du var i. 

Anonymkode: dc3e4...7c9

Kjærlighet?

Anonymkode: 8e355...3b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kjærlighet?

Anonymkode: 8e355...3b3

Ikke deg jeg spør.

Og kjærlighet er ikke et svar, da mennesker her inne har helt ulike meninger om hva kjærlighet består av. Hvis du mener følelser, altså forelskelse, så må du uansett kunne forklare nærmere hva du mener. 

Anonymkode: dc3e4...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Sier ikke det seg selv?

Du behøver han ikke like mye lengre og dermed tenker han at du kommer til å finne deg en annen.

Spørsmålet er vel like mye hvorfor du valgte å gå inn i et forhold når du var i den tilstanden du var i. 

Anonymkode: dc3e4...7c9

Spørsmålet her er vel heller hvorfor han ikke klarer å fungere på et normalt nivå, dvs. vise interesse, glede og stolthet ovenfor henne når hun har framgang og mestrer ting på egenhånd.

Kvinnehat?

Psykopati?

Ofte to sider av samme sak.

Anonymkode: 06c77...052

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Spørsmålet her er vel heller hvorfor han ikke klarer å fungere på et normalt nivå, dvs. vise interesse, glede og stolthet ovenfor henne når hun har framgang og mestrer ting på egenhånd.

Kvinnehat?

Psykopati?

Ofte to sider av samme sak.

Anonymkode: 06c77...052

Ikke deg jeg spurte heller…

Kan dere ikke skrive innlegg som står på egne bein, fremfor å henge dere på mine innlegg til trådstarter? 

Anonymkode: dc3e4...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2024 den 8.50):

Jeg føler ting er rart, men han sier at jeg bare innbiller meg det og blir sjokkert over at jeg kan si det sier han, så jeg vet ikke om det jeg føler og tenker er rett. Jeg møtte kjæresten i en veldig dårlig tid av livet, jeg var syk, hadde mistet noen nær, økonomi var ute å kjøre og hodet også. Han var et friskt pust i livet, han kom inn og la armene rundt meg og sa alt ville bli bra, så meg og tok vare på meg som ingen før. Det var så deilig men jeg fikk også dårlig samvittighet at alt lå på ham hele tiden. Jeg gjorde innsats i å komme på hans nivå, men da begynte ting å forandre seg mellom oss...

Jeg begynte å trene og helsen ble bedre, de kroniske smertene jeg hadde ble mindre og eg var veldig glad og lettet.. jeg kunne gjøre mer fysisk i huset og også komme meg ut mer. Jeg ville feire det med ham og han virket litt lunken til alt, jeg spurte om han ikke var glad, men han sa han var det. Ha kommer ofte med blikk, eller små ironiske stikk når jeg får til ting alene, jeg spør hva han mener og da sier han noe annet eller at jeg ikke forstår.

Vi har det kjempefint, tilbringer mye tid sammen, vil det samme for fremtiden, men føler han sier en ting og gjør en annen, at han synes det er ubehagelig at jeg får til ting. Kan dette være en greie? 

Anonymkode: 5a65c...756

Dette bunner ofte i redsel, når det går dårlig med deg, søker du mot han, da er oddsen for att du reiser ifra ham liten. 

Når det derimot går bra med deg, og du begynner å bli selvstendig, så er oddsen for att du kan reise ifra ham, fordi du ikke lenger trenger ham, større. 

Han er redd for å miste deg. 

Anonymkode: 0729e...d1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg sier jo fine ting til meg selv og støtter meg selv, det er en del av terapien å bli frisk, men jeg vil gi ham beskjed på en måte "takk for at du var der for meg når jeg var syk, nå er jeg frisk og klarer ting, takk for hjelpen " på en måte. Jeg vet ikke, jeg trodde han skulle bli glad på mine vegne. 

Ts

Anonymkode: 5a65c...756

Innlegget er som å lese om meg selv, unntatt at min samboer ikke hjalp meg når jeg var syk. Når jeg nå er friskere og tilbake i litt jobb virker det som at han har det dårlig, han inntar ofte offerrolle i det meste. Når jeg ser meg tilbake i mine 2 år som syk og er obs på min hverdag med han, skjønner jeg at han ikke vil st jeg skal jobbe, være frisk, ta vare på meg selv osv. Han sier også at jeg ikke kommer til å klare jobben, at pass på så du ikke får så mye selvtillit igjen osv…. Kontrollbehovet hans og offerrollen som styrer. Jeg er på tur ut av forholdet, for jeg vil ikke leve med en som ikke heier på meg. Noen ganger møter vi folk som vil holde oss nede for å skinne selv. Jeg sier ikke at du må ut av forholdet ditt, bare tenk over hva du synes er akseptabelt og om du vil vokse eller holdes nede. Lykke til ❤️

Anonymkode: 94930...b06

[AnonymBruker]

Les deg opp på codependence. Det kan være noe sånt.

Anonymkode: 326b2...dc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dette bunner ofte i redsel, når det går dårlig med deg, søker du mot han, da er oddsen for att du reiser ifra ham liten. 

Når det derimot går bra med deg, og du begynner å bli selvstendig, så er oddsen for att du kan reise ifra ham, fordi du ikke lenger trenger ham, større. 

Han er redd for å miste deg. 

Anonymkode: 0729e...d1c

Jeg tror nok dette stemmer, men det kan også være flere lag. Jeg vil tro det meste bunner i manglende selvverdi i han selv, som man mest sannsynlig ikke engang er bevisst på. Han veier sin egen verdi utifra hva han gjør for deg, samtidig som den veies i valideringen han får fra deg for tingene han gjør. Godt mulig det også er et lag av misunnelse.

Det viser uansett karakterbrist å ikke evne å vise glede ovenfor andres fremgang. Dette er noe som mangler hos mange, og det er viktig å ikke la disse dra oss ned. Jeg var med en slik mann i fem år, som SA alle de rette tingene, men man merket småstikk og småekkel energi hver eneste gang noe gikk min vei. Det var forvirrende og jeg trodde jeg begynte å bli gal, og jeg skuttet å snakke om alt jeg holdt på med. Han spurte aldri om ting som gikk bra for meg, bortsett fra når noe gikk feil rundt det. Da skulle han vise hvor støttende han var.

Det var umulig å snakke med han om det, han nektet å diskutere det og påstod at jeg så mønster som ikke var der. Selv om vi hadde chatter og videoer som kunne vise direkte til det, gang på gang.

Anonymkode: 017c2...a7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2024 den 21.01):

Spørsmålet her er vel heller hvorfor han ikke klarer å fungere på et normalt nivå, dvs. vise interesse, glede og stolthet ovenfor henne når hun har framgang og mestrer ting på egenhånd.

Kvinnehat?

Psykopati?

Ofte to sider av samme sak.

Anonymkode: 06c77...052

Dette kan faktisk så enkelt bunne i at han vokste opp i et hjem uten dette. Kan ikke de fleste av oss kjenne oss igjen i det å iblant (eller alltid) bli tatt for gitt ved små og kanskje også store bragder i ens liv? Hva med tegninga man laget da man var 3, gode tilbakemeldinger fra skolen, hjelpsom i hjemmet, være snill og omtenksom... Ble alt verdsatt? Kanskje ingenting, kanskje noe, kanskje alt. Jeg vokste opp i et hjem hvor glede ble vanskelig å uttrykke, fordi glede kan uttrykkes som iver. Iver kan oppleves som uro. Så når jeg er glad, er jeg iblant veldig dempet og synes det er en vanskelig følelse å uttrykke naturlig. Nå er det mer ved min sak enn det jeg sier her, som har ført til terapi, bevissthet rundt mine utfordringer og mye annet, og det å jobbe med seg selv. Selvinnsikt også. 

Det er mye annet jeg har lest i innleggene her som jeg ville kommentert med et ganske annet svar. Men på akkurat det du skriver, så følte jeg at dette svaret var relevant.

Anonymkode: d2364...f8c