Hva er det mest psykisk og fysisk smertefulle du har opplevd?

[AnonymBruker]

Fysisk: fødsel

Psykisk: Å bli utsatt for grov utroskap og påfølgende ufrivillig skilsmisse hvor jeg blir frarøvet så masse tid med barna mine💔

Anonymkode: 49b5b...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Alvorlig depresjon blandet med panikkangst. Isjas.

Fy faen kan jeg bare si om begge. 

Anonymkode: b1c4d...65f

Kan skrive under på denne, fy faen. Hadde isjas og det føltes som nerven i benet hadde tatt fyr, da hylte jeg hele veien til legevakta. 

Anonymkode: 8cd4a...748

[AnonymBruker]

Fysiske:

Tarmslyng, blindtarm betennelse og smertefulle smerter i spiserøret.

 

Psykiske:

-all psykisk og fysiske volden fra pappa 

-vold*ekt fra en gammel bestevenn

Anonymkode: a4ffd...f19

[AnonymBruker]

Mest smertefulle fysisk: Fødsel.

Har hatt nyrebekkenbetennelse, store ryggsmerter, vrikket foten, men ingenting kommer opp mot fødsel i smerte.

Anonymkode: 95976...25e

[Sveits35]

Psykisk, vold i hjemmet. 

Fysisk, nerver i klem i nakke og nervesmerter forplantet ut hele armen. Overgikk fødsel det..

Endret 10 timer siden av Sveits35

[AnonymBruker]

Skilsmisse. Var nettopp innlagt på sykehus med infeksjon/stille lungebetennelse. Forløpet før jeg ble lagt inn var ganske tøft. Var alene med barna og strevde med pusten og daglige gjøremål. 

Anonymkode: 24f43...b6d

[AnonymBruker]

Psykisk: å leve ned komplekst PTSD med sekundær dissosiativ lidelse.

Fysisk: Septisk sjokk 

 

Anonymkode: 1f8aa...737

[AnonymBruker]

Fysisk: Tarmslyng

Psykisk: Emosjonell omsorgssvikt, seksuelt overgrep av bror1 og selvmord av bror 2.

Anonymkode: d7b95...0d5

[AnonymBruker]

BilForfulgt av en fremmed. 

Unnslapp. 

Anonymkode: 295f3...39b

[AnonymBruker]

Panikkangst og depresjon. Det er et mentalt helvete.

Anonymkode: dc4a3...24d

[Lawyer]

.

Endret 18 timer siden av Lawyer

[AnonymBruker]

Fysisk: tiden etter fjerning av mandler. Overgikk glatt barnefødslene gitt. 

Psykisk: Panikkangst ("kronisk"), har vurdert flere ganger om det er til å leve med....

Anonymkode: 36dc0...c0c

[AnonymBruker]

Fysisk: tre fødsler

psykisk: voldtekt, samt ufrivillig skilsmisse 

Anonymkode: da061...ed9

[AnonymBruker]

Psykisk og fysisk: å leve med kompleks ptsd med mye fatigue og kroniske smerter

Anonymkode: 28f23...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva er det mest psykisk og fysisk smertefulle du har opplevd?

Har ikke opplevd så mye smertefullt så for meg er det alvorlig depresjon og ørebetennelse.

Anonymkode: d5348...3c2

Under fødsel da babyen først sto fast ved å stange i symfysebeinet. Så sto babyen fast ved åpningen, noe av hodet på utsiden og det var ikke kraft i riene. Da babyen endelig kom ut så satt morkaken fast. Det er det vondeste jeg har opplevd fysisk. Verken epidural eller lystgass ga mindre smerter. 

Psykisk så vet jeg ikke, kanskje følelsen av å bli forlatt gang på gang. Først av foreldrene mine, så fostermor (hun døde, så var ikke hennes feil), så kjærester som har vært utro, så forlatt av barnefar. Det tøffeste er å stå igjen alene med alt ansvar, det er ikke en ting som man kan jobbe med, det er litt hver dag som er vanskelig. 

Anonymkode: 301e1...4a8

[AnonymBruker]

Fysisk og psykisk, bli voldtatt av faren min da jeg var 5 år.

Anonymkode: b6272...c51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Å miste pappaen min. Det gjorde så vondt i hele kroppen. 

Anonymkode: 35e8c...c64

❤️

Anonymkode: 1cce9...a42

[AnonymBruker]

Psykisk; avlive et kjæledyr som betydde ekstremt mye for meg.

Fysisk; står mellom en skikkelig runde norovirus, og en runde UVI som sannsynligvis hadde utviklet seg til nyrebekkenbetennelse. 

Anonymkode: eaceb...c39

[AnonymBruker]

Oi... Har brekt både armer og bein, slått hull i kneskåla, forstuet håndledd, lungebetennelser, mykoplasma, nyrebekkentennelser, UVI, halsbetennelser, isjas, tredje grads forbrenning og div annet. Har fibromyalgi, så lever konstant med kronisk smerte...
Men må si den siste var den verste: Svettekjertelbetennelse i rompa, Kanskje verst fordi den er "ferskest" og jeg husker den best, men de påvirket så mye annet. Kunne ikke sitte, stå eller gå eller ligge. Var vondt uansett hva jeg prøvde på... 

Psykisk var det å måtte ta farvel til hunden min, som var som ett barn for meg siden jeg aldri fikk egne barn. Og det å måtte leve videre uten henne er psykisk vondt, hver eneste dag. 

Anonymkode: c4e76...5cd

[Irak]

Fysisk: Keisersnitt i forbindelse med min førstefødte. Hadde riestorm så måtte få sprøyte for å stoppe riene. Følte meg som en ku på vei inn til slaktebenken...

 

Psykisk: Da dattera mi ble angrepet av en alvorlig spiseforstyrrelse. Den påkjenningen unner jeg ingen forelder. Det føltes som om mitt aller største mareritt ble levende. Hun har det heldigvis mye bedre idag, men hun stod på randen til tvangsernæring...Det var en hårfin balanse. Heldigvis så klarte vi å unngå det. Så var det første gangen jeg opplevde at faren hennes virkelig stilte opp for henne. Hadde han på hurtigringing på tlf, og den gangen så kunne jeg stole på at han kom når jeg ringte, for jeg ringte aldri med mindre det var prikært. Det var så stor påkjenning for han også, at han gjorde det slutt med dama han var i et forhold med. Takket være samarbeid med gode veiledere så fikk jeg hjelp i en ekstrem vanskelig situasjon. Noen mennesker er redde for å hjelpe i en slik situasjon for at dem er redde for å gjøre noe galt. Når vi var innlagt på psykiatrisk så husker jeg den ene miljøterapeuten sa til oss: Her finnes ikke rett eller galt. Det gjorde veldig inntrykk på meg, og det var jo helt sant. Ingenting skulle være uprøvd. Vi var så slitne og nedkjørte at vi hadde ingenting å tape. Så vi gikk så hardt til verks som vi overhodet kunne med abups velsignelse. De advarte oss mot at vi kunne risikere å få barnevernet på døra, og det fikk vi. De var gode støttespillere for oss. Min jente gikk ikke på skolen på åtte måneder. All min energi gikk til å få henne til å spise. Sønnen min kunne ikke bo hos meg. Det var et helvete uten like. Jeg unner ikke min verste fiende dette.

På bakgrunn av dette så visste vi at det var elendig klassemiljø, og jenta vår hadde bare bestemt seg for å bli tynn. Hun er ekstremt ressurssterk og klarte å gå ned 15 kg på to måneder. Hun spiste bare 500 kcal om dagen. Så var hun en ekspert i å skjule det...

Kasta maten sin på skolen. Gikk på do for å spise. Gjemte seg. 

Så idag er jeg takknemlig for en sint tenåring selv om det kan være utfordrende. Det betyr bare at hun ikke har en spiseforstyrrelse i alvorlig grad lenger. Resten kommer etterhvert.

Det var et av de største røde flaggene fortalte de oss. Om hun var for blid. Sulten var det hun kunne kontrollere selv, og hun ble en mester i det. Heldigvis så hadde hun atypisk anoreksi. Så hun klarte ikke å styre alle impulsene sine. Det var en stor fordel for oss. Så vi rakk å snu henne psykisk før hun ble en hardbarka anorektiker...

Dette er tøffe saker, og jeg velger å dele for jeg tenker at det kan være noen i en slik situasjon. Om det er tilfellet så er det bare å ta kontakt med meg på innboksen om dere ønsker det.