Far vil ikke ha barna mer enn i ferier, fordi han har fått nytt barn med den nye samboeren

[AnonymBruker]

Vi har hatt 50/50 ,men for ca 1 mnd siden fikk han et barn med sin nåværende samboer, og nå ønsker han kun og ha de i ferier, de skal til han på Julaften og Nyttår i år, han henter de den 23.

For meg spiller det ingen rolle om de er mest hjemme,men barna føler far nedprioterer dem og tenker kun på det nye barnet, jeg vet ikke hva jeg skal si for og gjøre det bedre. Noen råd?

Barna er 5, 13 og 15, Han yngste forstår jo ikke så mye,men søsterene hans er ikke imponert

 

Anonymkode: 60cc2...112

[fru Alving]

Dette er veldig kjipt for barna som selvsagt føler seg nedprioritert.

Jeg ville insistert på en samtale på familievernkontoret for å forsøke å nå frem til far.

Kanskje er han så overveldet av å få en baby i hus så han roer seg og tar til vettet om kort tid. Vi vet jo alle at det å få en liten i hus er krevende og sansynligvis har babyens mor sagt at hun ikke orker å ta ansvar for flere barn akkurat nå, men da er det selvsagt far sin jobb å stå opp for sine. Jeg tenker at de kanskje kan være der kun i ferier nå en stund ogs å så går dere tilbake til mer samvær over tid.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (2 minutter siden):

Dette er veldig kjipt for barna som selvsagt føler seg nedprioritert.

Jeg ville insistert på en samtale på familievernkontoret for å forsøke å nå frem til far.

Kanskje er han så overveldet av å få en baby i hus så han roer seg og tar til vettet om kort tid. Vi vet jo alle at det å få en liten i hus er krevende og sansynligvis har babyens mor sagt at hun ikke orker å ta ansvar for flere barn akkurat nå, men da er det selvsagt far sin jobb å stå opp for sine. Jeg tenker at de kanskje kan være der kun i ferier nå en stund ogs å så går dere tilbake til mer samvær over tid.

fvk møter han ikke opp på dessverre

Anonymkode: 60cc2...112

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

fvk møter han ikke opp på dessverre

Anonymkode: 60cc2...112

Hvordan samvær har dere hatt?

Ikke for å forsvare far(han oppfører seg forkastelig...) men de første månedene med baby kan jo være fullstendig kaotiske og svært krevende. Det betyr ikke at det må være sånn for all fremtid.

[AnonymBruker]

Det er jo han som taper kontakten med ungene, så det er dumt av han. Det er vel bare å støtte ungene når de sier ide ikke gidder dra til far om et år eller to. 

Anonymkode: 18971...dfe

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (5 minutter siden):

Hvordan samvær har dere hatt?

Ikke for å forsvare far(han oppfører seg forkastelig...) men de første månedene med baby kan jo være fullstendig kaotiske og svært krevende. Det betyr ikke at det må være sånn for all fremtid.

50/50

Ja vet det er krevende med babyer,men man skal likevel ikke glemme de barna man har.

Anonymkode: 60cc2...112

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

50/50

Ja vet det er krevende med babyer,men man skal likevel ikke glemme de barna man har.

Anonymkode: 60cc2...112

Helt enig! Egentlig trenger de jo mer oppmerksomhet enn noen gang🥰

[SosialIntrovert]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Vi har hatt 50/50 ,men for ca 1 mnd siden fikk han et barn med sin nåværende samboer, og nå ønsker han kun og ha de i ferier, de skal til han på Julaften og Nyttår i år, han henter de den 23.

For meg spiller det ingen rolle om de er mest hjemme,men barna føler far nedprioterer dem og tenker kun på det nye barnet, jeg vet ikke hva jeg skal si for og gjøre det bedre. Noen råd?

Barna er 5, 13 og 15, Han yngste forstår jo ikke så mye,men søsterene hans er ikke imponert

 

Anonymkode: 60cc2...112

Han er enkelt og greit en vaskeekte idiot som ikke klarer å se hvor viktig han er for barna.

Det gjør meg så vondt å lese om disse skjebnene. Jeg har et barn selv der mor ikke viser seg mer enn et par ganger i året. Jeg skulle ønske alle med barn forstod hvor skadelig det er å holde på slik.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vi har hatt 50/50 ,men for ca 1 mnd siden fikk han et barn med sin nåværende samboer, og nå ønsker han kun og ha de i ferier, de skal til han på Julaften og Nyttår i år, han henter de den 23.

For meg spiller det ingen rolle om de er mest hjemme,men barna føler far nedprioterer dem og tenker kun på det nye barnet, jeg vet ikke hva jeg skal si for og gjøre det bedre. Noen råd?

Barna er 5, 13 og 15, Han yngste forstår jo ikke så mye,men søsterene hans er ikke imponert

 

Anonymkode: 60cc2...112

Håper far vet at om det er sånn han holder på så risikerer han å etterhvert miste kontakten med de. Hva sier han når du spør hvorfor han velger å bort  barna sine? Det kan jo også føre til at søskena og halvsøkenet får dårlig forhold da han har vekk prioritert de over nye. . 

Har de noe lyst å feire jul med han i det hele tatt sånn han holder på? 🤔

Anonymkode: 124eb...e36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er jo han som taper kontakten med ungene, så det er dumt av han. Det er vel bare å støtte ungene når de sier ide ikke gidder dra til far om et år eller to. 

Anonymkode: 18971...dfe

Det er ikke så enkelt du. Jeg også tenkte først at jaja.. det er morsomt tap.

Etterhvert innså jeg hvor mye dette tapet påvirket barnet. Hn sliter noe voldsomt. Har stort sett forsonet seg meg at mor ikke er tilstede, men de små stikkene med kontakt som kommer et par ganger i året er utrolig smertefulle.

Anonymkode: ac081...c87

[SosialIntrovert]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke så enkelt du. Jeg også tenkte først at jaja.. det er morsomt tap.

Etterhvert innså jeg hvor mye dette tapet påvirket barnet. Hn sliter noe voldsomt. Har stort sett forsonet seg meg at mor ikke er tilstede, men de små stikkene med kontakt som kommer et par ganger i året er utrolig smertefulle.

Anonymkode: ac081...c87

Denne skulle ikke være anonym.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (15 minutter siden):

Hvordan samvær har dere hatt?

Ikke for å forsvare far(han oppfører seg forkastelig...) men de første månedene med baby kan jo være fullstendig kaotiske og svært krevende. Det betyr ikke at det må være sånn for all fremtid.

Høres jo ut som han vil ha det sånn fremover en god stund med det ts skriver. Har ikke han tid til barna han allerede har, så burde ikke han fått noe nytt barn. Dette kan ikke forsvares med at det er fullstendig kaotisk og krevende. 

Anonymkode: 124eb...e36

[AnonymBruker]

takk for alle svar

Far sier svært lite selvom jeg har sagt hva barna føler, han sier jeg er egoistisk som ikke ser at det ikke er så lett for han når han er fått en baby.

tror de ikke har veldig lyst de 2 største,men far er veldig klar på at de skal til han

Anonymkode: 60cc2...112

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (17 minutter siden):

Hvordan samvær har dere hatt?

Ikke for å forsvare far(han oppfører seg forkastelig...) men de første månedene med baby kan jo være fullstendig kaotiske og svært krevende. Det betyr ikke at det må være sånn for all fremtid.

Ingen grunn til nedprioritere dem han har.Da burde han ikke fått fler.

Anonymkode: c974f...197

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ingen grunn til nedprioritere dem han har.Da burde han ikke fått fler.

Anonymkode: c974f...197

Helt enig i det, men ofte er det vel fars nye samboer som trår til med bonusbarna og nå orker ikke hun pga babyen. Det er ikke så uvanlig det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Håper far vet at om det er sånn han holder på så risikerer han å etterhvert miste kontakten med de. Hva sier han når du spør hvorfor han velger å bort  barna sine? Det kan jo også føre til at søskena og halvsøkenet får dårlig forhold da han har vekk prioritert de over nye. . 

Har de noe lyst å feire jul med han i det hele tatt sånn han holder på? 🤔

Anonymkode: 124eb...e36

Må også legge til at det er jo utrolig hardt å bli vekk prioritert av sin egen forelder. De kan begynne å slite pga det. Kanskje de trenger noen å snakke med 

Anonymkode: 124eb...e36

[AnonymBruker]

Dessverre er dette nokså vanlig. Lite å gjøre, annet enn at barna får ta oppgjør med ham som voksne. Gjør så godt du kan som mor i denne situasjonen! De trenger deg, en som ser dem, snakker med dem, og ser deres beste sider og understreker disse.

10% vokser opp uten kontakt med far (i Usa 25%), der far stifter ny familie og «glemmer» egne barn. Primitivt og usivilisert, men slik er det altså. Har selv vokst opp uten far, han tok aldri kontakt med meg etter at jeg fylte 10, og levde livet med ny kone og familie. 

Anonymkode: 6f5e5...282

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

takk for alle svar

Far sier svært lite selvom jeg har sagt hva barna føler, han sier jeg er egoistisk som ikke ser at det ikke er så lett for han når han er fått en baby.

tror de ikke har veldig lyst de 2 største,men far er veldig klar på at de skal til han

Anonymkode: 60cc2...112

De to eldste som er eldre enn 12 har ganske mye de skulle sagt. Så far kan ikke bare bestemme det. 

Når han velger det han gjør, så må han også desverre ta konsekvensen av det.

Han kan godt få vite hvilken psykisk belastning hans valg kan resultere i. 

Anonymkode: 124eb...e36

[AnonymBruker]

Han har fått tre barn. Tre ganger har han hatt en baby. To ganger har han fått en baby og i tillegg hatt barn fra før. Men med fjerde babyen så er det plutselig SÅ vanskelig?!

Jeg hadde ikke tvunget barna til å dra på samvær etter noe sånn. De er såpass store (de to eldste) så de får jo med seg hvordan han bare dumper dem når han fikk en ny baby, da hadde jeg ikke hatt hjerte til å tvinge de til å være der. 

Anonymkode: fbf4e...077

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han har fått tre barn. Tre ganger har han hatt en baby. To ganger har han fått en baby og i tillegg hatt barn fra før. Men med fjerde babyen så er det plutselig SÅ vanskelig?!

Anonymkode: fbf4e...077

De tre første delte han vel ansvaret for 50/50 (eller mindre hvis TS tok mer som de fleste mødre gjør). Når han har alle barna nå, har han 100% ansvar for tre, og 50% for en. Så byrden blir jo større.

Kan godt hende samboer har avlastet tidligere, men ikke orker det nå. Mannen min har to særkullsbarn og da vi først flyttet sammen tok jeg alt av klesvask, sengetøybytte og handle mat. I tillegg godtok jeg å være mye alene mens han kjørte barna rundt. Da jeg ble gravid med nummer to tippet det fullstendig over, og jeg lot det være.

Anonymkode: 444dd...18f