Stryk på universitet, er det over for meg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Strøk for aller første gang på universitetet nå som andreårs-student i IT studie. Jeg er ei ung kvinne på 22, og har kommet meg gjennom studiet hittil med minimal innsats, noe som er min egen feil. Likevel har jeg kommet ut med et par C'er, B'er og en A. Resten har vært D og en E.

Anonymkode: e3891...3a2

Kjipt å si dette, men: Vurdert tanken om at du har valgt helt feil studium, kombinert med at du ikke virker spesielt moden eller motivert?

Du bruker to år av livet ditt på å studere en retning som er relativt heavy hvis en ikke brenner spesielt for det, og har lagt ned det du selv beskriver som"minimal innsats". Med de karakterene du beskriver stiller du ikke akkurat langt fremme i køen ved ansettelser...

Her er det bare å brette opp ermene, ta seg sammen og oppføre seg som en voksen (og kanskje vurdere en helt annen retning?).

Anonymkode: 1ff75...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har vært ekstremt deprimert, litt kjærlighetssorg og prioritert andre ting som egentlig har null betydning over skolen, så det er kanskje det. Jeg angrer jo på det nå i etterkant, jeg vet at jeg bør behandle skole som om det var en jobb, og er klar til å gjøre det nå etter jul. Er bare redd og bekymret. TS

Anonymkode: e3891...3a2

Den selvinnsikten er bra! Og selv om alt ser kjipt ut nå så er dette veldig langt fra verdens undergang. Men kanskje det er noe annet du heller burde studere? 22 år er ingenting, og det er helt akseptabelt å bytte beite selv om du har brukt to år på dette. Du har et langt og forhåpentligvis fint og givende liv foran deg, men det er du som kan gjøre det som må til, og som har ansvaret for å ta de gode valgene – basert på de kortene du sitter med på hånda.

Anonymkode: 1ff75...84d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjipt å si dette, men: Vurdert tanken om at du har valgt helt feil studium, kombinert med at du ikke virker spesielt moden eller motivert?

Du bruker to år av livet ditt på å studere en retning som er relativt heavy hvis en ikke brenner spesielt for det, og har lagt ned det du selv beskriver som"minimal innsats". Med de karakterene du beskriver stiller du ikke akkurat langt fremme i køen ved ansettelser...

Her er det bare å brette opp ermene, ta seg sammen og oppføre seg som en voksen (og kanskje vurdere en helt annen retning?).

Anonymkode: 1ff75...84d

Hei og jo, jeg føler at studiet er noe for meg. Jeg elsker mestringsfølelsen jeg får av emnene på studiet, og tenker at det er en fin karriere for meg. Hadde jeg kun blitt pga at jeg har brukt 1 år og 1 semester så langt, så tror jeg at jeg bare hadde gitt opp for lenge siden, så jeg tror hovedsakelig at det er mangel på motivasjon, samt at jeg ikke har prioritert skolen i det hele tatt, noe jeg må ta på min egen kappe. Jeg er motivert til å klare dette, og vet at det er mulig. Det bare føles ekstremt bittert nå. TS

Anonymkode: e3891...3a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den selvinnsikten er bra! Og selv om alt ser kjipt ut nå så er dette veldig langt fra verdens undergang. Men kanskje det er noe annet du heller burde studere? 22 år er ingenting, og det er helt akseptabelt å bytte beite selv om du har brukt to år på dette. Du har et langt og forhåpentligvis fint og givende liv foran deg, men det er du som kan gjøre det som må til, og som har ansvaret for å ta de gode valgene – basert på de kortene du sitter med på hånda.

Anonymkode: 1ff75...84d

jeg skjønner hva du mener, helt klart. Jeg har prøvd andre studier tidligere, og fant ut at det ikke var noe for meg. Egentlig å falt jeg på it-studie gjennom en elimineringsprosess. De fleste yrkene der ute er jeg ikke interessert i, men jeg syntes det var noe interessant med koding og ting som skjer på pcer som man bruker strengt tatt hver  dag, og hva som ligger bak alt det teknologiske, samt at det virker som en utfordring noe jeg hovedsakelig liker. Jeg føler heller ikke at det er så mange jenter som er eksponert for it-studier, så når jeg først fikk vite om et lignende studie syntes jeg det var spennende. Jeg ser faktisk ikke for meg å drive med noe annet. TS

Anonymkode: e3891...3a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

ja, jeg synes det faktisk er gøy. Jeg tar til meg teorien og forståelsen for det ganske godt, men sliter med å programmere det ut. Kanskje det er fordi jeg ikke programmerer nok som jeg bør. TS

Anonymkode: e3891...3a2

Du har jo svaret selv! Mengdetrening👍

Anonymkode: 42824...ff6

[AnonymBruker]

Det er jo bare å melde seg opp til konteeksamen og bruke tiden fra nå av og fremover på å bli bedre. På min skole avholdes denne i starten av februar.

Synes du krisemaksimerer litt i overkant. 

Anonymkode: bc9e8...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

 

I førsteåret mitt fikk jeg en E på den aller første eksamenen min i programmering, så en C i programmering 2. Jeg har aldri jobbet noe særlig med skole selv på studiet, så dette er min egen feil. Å tro at jeg kan bare gli igjennom. Nå sitter jeg med en stryk, og det gjør så vondt. Jeg tror det gjør enda mer vondt fordi professoren som holder det faget skal av i pensjon til neste år, noe som betyr at jeg må ta konte-eksamen før emnet og eksamen blir gjort om på en annen måte.

 

Anonymkode: e3891...3a2

Sorry, to break it for you, men svaret ligger jo her. Har aldri skjønt meg på studenter som ikke jobber, og samtidig blir skuffet over dårlige karakterer. Sammenhengen mellom innsats og karakterer er i de aller aller fleste tilfeller helt åpenbar. 

Selv jobber jeg knallhardt med studiene. Fra 8 -20 røfflig  5 dager i uka (med noen innlagte pauser) og litt mindre i helgene. Jeg får stort sett de karakterene jeg ønsker (A). 

Om du legger ned den type arbeidsinnsats tror jeg du også får gode karakter. Om du ikke jobber så får du det ikke. Hvor på karakterskalaen man havner er i de fleste tilfeller et valg man tar. 

Anonymkode: 8a6d8...379

[AnonymBruker]

Men for å også svare på spm. ( Det var jeg som skrev over her)

 

Nei det er ikke nødvendigvis over for deg. Du kan velge på nytt. Du kan velge å ta eksamen en gang til. Og du kan velge å legge ned timesvis med arbeid i emnet. Da vil du ikke stryke. Jeg kjenner ingen som har jobbet skikkelig hardt i et emne og strøket. Det tviler jeg sterkt på vil skje med deg heller. 

Anonymkode: 8a6d8...379

[GodtNok]

Dette ordner seg! Nå har du fått en liten lærepenge i at det må en innsats til. Det koster noe å mestre noe, men premien for innsatsen er skikkelig deilig.

Jeg har troa på deg! Stå på!

[AnonymBruker]

Jeg strøk i flere fag det første året mitt på universitetet. Kan skylde litt på at jeg hadde baby hjemme, ikke hadde råd til å ta ut permisjon, og ikke var så god på å balansere nyfødt med studie. (Men andre klarer det jo også i lignende og værre situasjoner, så det sto jo på meg).

Uansett. Jeg tok meg sammen, leste ekstra på de fagene jeg ikke tok naturlig, og besto. Det ene faget strøk jeg også på konten, men fikk en B på tredje forsøk (og mot slutten likte jeg det faget veldig godt). Endte opp med en mastergrad, fullførte på normert tid (5 år), og gikk ut med ett snitt mellom C og B. Nærmere C enn B for å være ærlig. Har en bra jobb i dag.

Noen ganger er utdannelse en utholdenhetsprøve, og da gjelder det å holde ut. Les selv om det er kjedelig/vanskelig. Allier deg med noen og øv sammen om det er vanskelig å komme igang alene. Spør professoren om råd.

En god del av oss som har grader har strøket på ett tidspunkt, for så å skjerpe oss og få det til på ett annet forsøk.

Anonymkode: ab1b9...037

[AnonymBruker]

Jeg strøk i bedriftsøkonomi! Gikk så fint så, tok den på nytt og fikk E. Strålende fornøyd med å bare ha stått. De andre fagene har jeg fått b eller a, rett og slett fordi det er fagene jeg synes er gøy og det er de jeg har jobbet med og lest om. Bedriftsøkonomi var vanskelig, kjedelig og dritt det har selvsagt påvirket arbeidsmengden og deretter karakteren min. Ingenting kommer gratis, jobb litt mer fremover så kommer du fremdeles til å ligge på c. 
Det er ikke mange som seiler gjennom studier uten å gå på en smell og gjør det dårlig eller stryker på eksamen, men det er ikke alle som tør å snakke om det. 
Så rett deg opp i ryggen og prøv på nytt med ny innstilling, det er ikke hvordan du takler medgang i livet som gir deg karakter, det er hvordan du takler motgang! 

Anonymkode: 023d9...59b

[lillevill]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

ja, jeg synes det faktisk er gøy. Jeg tar til meg teorien og forståelsen for det ganske godt, men sliter med å programmere det ut. Kanskje det er fordi jeg ikke programmerer nok som jeg bør. TS

Anonymkode: e3891...3a2

Høres ut som du ikke har studert nok.

 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har vært ekstremt deprimert, litt kjærlighetssorg og prioritert andre ting som egentlig har null betydning over skolen, så det er kanskje det. Jeg angrer jo på det nå i etterkant, jeg vet at jeg bør behandle skole som om det var en jobb, og er klar til å gjøre det nå etter jul. Er bare redd og bekymret. TS

Anonymkode: e3891...3a2

Kansje du bør snakke med læreren din om det her, og veien videre. Vet ikke hvordan det er med stryk og sånt, jeg er gammel og det er lenge siden jeg studerte nå. Men det er jo en tydelig beskjed om at du ikke har forstått faget og trenger å ta ansvar og ta tak i det. 

Om du føler deg deprimert, gå til legen din, og se om du kan få noen samtaler. Ta tak i det, ikke la det flyte ut og vare i årevis. Du MÅ jo ikke ha det sånn.  

Så planen videre om jeg var deg er: 

ta tak i din psykiske helse. og ta tak i faget.