Oppdragelse og stresset rundt det

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn. Jeg har aldri bedt barna mine takke for gaver, si unnskyld eller den typen fraser. Har hatt venninner med jevngamle barn som har stresset veldig med at barna skal takke før de omtrent har fått gaven, tvunget barna til å si unnskyld når det har vært tydelig at barnet ikke er lei seg for noe og slikt. Jeg har heller valgt å takke på vegne av barnet, altså bare sagt takk når barnet har fått noe. Når barnet mitt har gjort noe galt, har jeg sagt at jeg er lei meg for at barnet mitt gjorde blablabla

 

Og vært bevisst på å takke og si unnskyld til barnet selv

 

Når er barna alle i skolealder. Jeg merker at de er flinkere til denne typen fraser enn de barna der mødre har vært så voldsomt på å oppdra fra tidlig alder 

 

Så bortkastet tid og krefter og så mye dårlig stemning det har blitt

Anonymkode: a7e3a...789

[AnonymBruker]

Ja er mitt inntrykk også😅

også de som var hysteriske på at ungene ikke skulle smake sukker, all mat skulle være ren etc.. de unga er ville etter søtt og kan ikke begrense seg når det ligger fremme noe.. 

Anonymkode: f0c51...6b7

[AnonymBruker]

Stresset rundt det? Det var overhodet ikke noe stress. Bare vennlige råd og veiledning i barnets oppvekst. "Når noen gir deg noe, skal du alltid takke, enten de gir deg noe over bordet som du har bedt om eller om det er en gave. Si takk når du tar i mot uansett".

Det var ikke noe stress og ikke noe problem som du ser ut til å gjøre det til. Skjønner ærlig talt ikke greia du snakker om. Uansett vokste barna mine opp til å si takk når de får overrakt noe, enten det er en saks de trengte til noe, en gave eller en skål med mat ved bordet.

Anonymkode: 8bc29...b6a

[AnonymBruker]

Du kunne jo like gjerne hatt barn som enda ikke sa takk eller unnskyld om du alltid har gjort dette på deres vegne. Jeg har lært mine det fra de var små som en del av oppdragelsen, men jeg har aldri følt det har vært noe stress og mas rundt det. 

De bør jo gjerne kunne dette før skolealder spør du meg, men.. 

Anonymkode: 1996d...9f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du kunne jo like gjerne hatt barn som enda ikke sa takk eller unnskyld om du alltid har gjort dette på deres vegne. Jeg har lært mine det fra de var små som en del av oppdragelsen, men jeg har aldri følt det har vært noe stress og mas rundt det. 

De bør jo gjerne kunne dette før skolealder spør du meg, men.. 

Anonymkode: 1996d...9f3

Dette. 

Jeg tenker at det ikke er noen fasit, men det tryggeste er alltid å lære barna folkeskikk. Selvsagt ikke kjefte og mase, men lære dem det.

Det vil være de som lærer seg det «selv» ved å observere andre (som dine), men av de som ikke blir lært noe av foreldre er det mange som aldri lærer det. Så jeg er ikke enig i det som «strategi».

Min sønn begynte forøvrig å si takk da han lærte å snakke, så det gikk litt av seg selv. Han bare kopierte det ha hørte siden jeg sier det når han gir meg noe. Men det gjenstår å se om det vedvarer. Noen ganger er oppdragelse ett skritt frem og to tilbake, så det gjelder å ikke være kjepphøy.

Anonymkode: c3eb9...227

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du kunne jo like gjerne hatt barn som enda ikke sa takk eller unnskyld om du alltid har gjort dette på deres vegne. Jeg har lært mine det fra de var små som en del av oppdragelsen, men jeg har aldri følt det har vært noe stress og mas rundt det. 

De bør jo gjerne kunne dette før skolealder spør du meg, men.. 

Anonymkode: 1996d...9f3

Nemlig.. Broren min har aldri lært barna å si takk eller unnskyld. Nå er barna tenåringer og sier hverken takk eller unnskyld. Ganske usjarmerende. Legger mye tid, energi og penger i å finne f.eks. julegaver jeg vet de vil like, eller da jeg brukte evigheter (pluss en god del penger på garn) på å strikke en genser som var i motebildet og som ene jenta spurte om å jeg kunne strikke til henne, også er det hverken et takk eller tilbakemelding å få. Måtte spørre broren min tilslutt om genseren passet sånn at den ble brukt, eller hvis den bare lå der å slang pga den feks var for kort sånn at jeg kunne rekke opp og gjøre endringer på den. Neida, genseren passet perfekt og ble brukt. Kommer ikke til å gidde å strikke noe til de to der flere ganger. Å ikke takke for noe man får er i mine øyne utakknemlighet.

Vet et at det også har vært endel konflikter med skolen da jentene f.eks. mobbet en annen elev eller gjorde faenskap og nektet å si unnskyld og gjøre opp for seg

Å ikke takke eller å si unnskyld når man har gjort eller sagt noe stygt er både usjarmerende og ufyselige trekk hos folk, inkludert barn

Blir litt rart at ts er opptatt av å si takk og unnskyld til barna sine men ikke lærer barna å si takk og unnskyld. Til Tante jentene hos broren min så blir det ikke mere julegaver etter at de blir 18. Og ikke mere strikking i allefall. Svigerinnen min får heller lære seg å strikke selv

Anonymkode: 9e362...9cc

[AnonymBruker]

Og jeg som trodde jeg hadde lest alt på kvinneguiden. 

Hvor og hvordan tror du barn lærer seg folkeskikk og normer ts? 

Av seg selv? 

Anonymkode: e2c90...e06

[mommyaka]

Stress nei... dette kommer nattlige fra barna er små

 Når de fikk en gave el lærte de å.si takk..

Eller om noe skjedde el.. unnskyld. Vi sa takk og unnskyldning..da lærte de det å

[AnonymBruker]

Aldri oppfattet oppdragelse som stress. Barna hilser ordentlig og takker for maten, gaver osv. Litt påminnelse, men aldri vært behov for tvang. Det å si unnskyld når man har skadet/såret noen er en selvfølge. Det krever ikke at man er lei seg. Kommer jeg borti noen på gata, sier jeg unnskyld. Det behøver ikke være min skyld.

Anonymkode: 11a7a...340