Jeg vil ikke ha hans stebarn

[Carrot]

Han ser på min man som en far, min mann er ikke far. Jeg forstår ikke hvorfor  han skal være noe han ikke er. Hvorfor skal jeg jobbe for at de skal få et bedre forhold?

←

Jeg skal gå mot strømmen her og si at jeg skjønner deg godt jeg - hvis barnet skal vokse opp å tro at en mann er hans far mens en annen virkelig er det blir det helt galt.. Og jeg mener det er din samboers ansvar å ta opp dette - ikke ditt..

Dessuten - vet barnets biologiste far om gutten? Vil han "ha ham"? Hvorfor mener du han ikke har det godt hos sin mor? VIL din samboer være guttens far - eller er det bare noe han ikke har hjerte til å si fra seg fordi han tenker på gutten?

Jeg har en kjenning som i tyveårene fikk vite at hennes "far" ikke var far i det hele men morens fetter som hadde "stilt opp" - h*n ble både skuffet og såret - så mye at det tok mange år før h*n tilgav sin mor og "far" dette sviket - det rammet hele h*ns familie som en slegge... For ikke å snakke om den biologiske faren og hans familie når h*n troppet opp for en DNA test og noen svar...

Det finnes alltid to sider - men hvis din samboer virkelig ønsker fungere som far må han få lov til det, det må skje på hans premisser og ikke dine, men barnet og deres barn må hele tiden vite at han ikke er biologisk far... Og takler ikke du det må du faktisk trekke deg og vurdere din situasjon her. Du er tross alt den som "kom sist".. beklager...

MEN - om din samboer engasjerer seg av "samvittighetsgrunner" syns jeg nok han skal revurdere fordi det vil til sist slå negativt ut for denne gutten å vite at hans "far" kun var der av samvittighetsnag fordi guttens rette far ikke stilte opp...

Dette er ikke en lett sak å fikse - og ikke er KG rett forum heller vil jeg tro..

Til syvende og sist er dette nok alikevel en sak mellom deg og din samboer først og fremst, deretter mellom din samboer og moren til gutten, så en sak til som din samboer må vurdere - skal han varsle guttens biologiske far?? Jeg mener han skal det dersom mor nekter - dersom han betaler bidrag har han også en rett til / krav om å tilbringe tid med gutten..

Carrot.

[Pusekatt]

Hele pakken? Er det når stemor sliter og strever for at ungen skal ha det bra, lager mat og vasker klær, diller og daller, men må finne seg i å bli ekskludert fra de viktige begivenhetene eller stå på side linjen når biologisk mor&far skal stråle sammen over sitt lille gull ved skolestart eller hva det måtte være.... ??? For stemoren kan da ikke forlange å stå ved siden av "kjernefamilien"??? Er kanskje ikke så rart man ønsker seg halve pakken....

←

Jeg er stemor selv, og ser ingen problemer med at steforeldre også kan stille på viktige begivenheter som f.eks. 1 skoledag, juleavslutning på skole/barnehage, bursdagsfeiringer og slike ting.

Du er jo en del av familien. Men dette er noe du må prate med mannen din om. Sålenge dere to er enige om hva du kan ta del i, er det det viktigste.

Det er sikkert mulig å ønske seg halve pakken, men du har ingen rett til å be en mann velge bort eget/egne barn.

(du kan jo selv tenke deg; hva ville du ha syntes om en mann som valgte bort deres felles barn fordi hans nye kjæreste forlangte det?)

[Carrot]

Mange gode poenger, Carrot.

Tusen takk

- det var trådstarters samboers forhold til gutten som var i fokus- og på akkurat det punktet mener jeg bestemt at når man spille en stor rolle i et barns liv, kan man ikke bare si det ansvaret fra seg når det ikke passer lenger.

Just my opinion, though

←

Det kommer vel litt an på grunnen til at han spiller en rolle i guttens liv?

Hvis han gjør dette av dårlig samvittighet for bruddet med moren, eller fordi han syns synd i gutten syns jeg han skal tenke seg om.. Det er hverken riktig overfor han selv, partnere eller gutten å opprett holde en slik form for kontakt..

Men hvis han gjør dette fordi han ser seg selv som barnets far med alt det innebærer - da er jo saken en helt annen, men han (eller vi) kan alikevel ikke påtvinge gutten hans nye partner..

Når det er sagt - partneren vet hvordan situasjonen er og må forholde seg deretter.. Ønsker hun å ha mannen må hun også ta hans sønn - forutsatt igjen at han ser på gutten som sin sønn...

[La Guapa]

Jeg er stemor selv, og ser ingen problemer med at steforeldre også kan stille på viktige begivenheter som f.eks. 1 skoledag, juleavslutning på skole/barnehage, bursdagsfeiringer og slike ting.

Du er jo en del av familien. Men dette er noe du må prate med mannen din om. Sålenge dere to er enige om hva du kan ta del i, er det det viktigste.

Det er sikkert mulig å ønske seg halve pakken, men du har ingen rett til å be en mann velge bort eget/egne barn.

(du kan jo selv tenke deg; hva ville du ha syntes om en mann som valgte bort deres felles barn fordi hans nye kjæreste forlangte det?)

←

Helt enig med deg

Det er opp til oss voksne å finne ut hvordan alle parter har det best mulig.

Selvfølgelig er det ikke riktig at mor og far skal "leke familie" hver gang de skal på et arrangement av noe slag.Da får man være så rause voksne at steforeldrene inkluderes på lik linje med biologiske foreldre.vor forvirrende vil det ikke være om foreldrene plutselig fremstår som er "par" igjen hver gang det er turnoppvisning eller jul.Den påfølgende skuffelsen med forhåpningen om at de skulle kunne finne sammen igjen vil jo komme da.Alle unger håper jo litt på det inerst inne.

[Gjest x-trønder]

Han ser på min man som en far, min mann er ikke far. Jeg forstår ikke hvorfor  han skal være noe han ikke er. Hvorfor skal jeg jobbe for at de skal få et bedre forhold?

←

Det er din manns avgjørelse og ikke din, dette var noe som var etablert før du kom inn i bildet og da må du bare finne deg i det. Tenk hvis dere skilles en gang i fremtiden, det har du ingen garanti for, men da vet du iallfall at du har en mann som kommer til å stille opp for ungene sine enten han har laget dem eller ikke. Sånne menn vokser ikke på trær!

[Gjest Gjest]

Nå vet ikke jeg hva din mann syns om dette. Du bør diskutere det med ham først og fremst. Men jeg vet at dersom jeg hadde møtt en mann som var villig til å være far og omsorgsperson for et lite barn, selv om dette barnet ikke var hans biologiske, ja da ville jeg "kapret" han med en gang!! Makan til raus, omtenksom og omsorgsfull oppførsel. Tenkt på alle de gode egenskapene han besitter som helt sikkert kommer deg og dine til gode også.

Jeg har ikke lyst til å dømme... men... uff, merker at jeg syns du er smålig!

[Gjest Maddy]

Det er din manns avgjørelse og ikke din, dette var noe som var etablert før du kom inn i bildet og da må du bare finne deg i det. Tenk hvis dere skilles en gang i fremtiden, det har du ingen garanti for, men da vet du iallfall at du har en mann som kommer til å stille opp for ungene sine enten han har laget dem eller ikke. Sånne menn vokser ikke på trær!

←

[Gjest slemma]

Jeg vet at min mann egentlig ser på dette som en belastning. Carrot har rett i mye. Han ønsker at han ikke tok det ansvaret på seg den gangen. Jeg skulle ønske han fikk vite hvem som var han egentlige far og hvem hans søsken er. Hun damen som har barn med han virker som et nydelig menneske (ikke slem og fæl som meg). Om skapet blir satt på rett plass så tror jeg det blir lettere for meg og forholde meg, vi kan også være et hyggelig innslag i guttens liv. Ved at han kommer på besøk o.l.

[Pusekatt]

Jeg vet at min mann egentlig ser på dette som en belastning. Carrot har rett i mye. Han ønsker at han ikke tok det ansvaret på seg den gangen. Jeg skulle ønske han fikk vite hvem som var han egentlige far og hvem hans søsken er. Hun damen som har barn med han virker som et nydelig menneske (ikke slem og fæl som meg). Om skapet blir satt på rett plass så tror jeg det blir lettere for meg og forholde meg, vi kan også være et hyggelig innslag i guttens liv. Ved at han kommer på besøk o.l.

←

Hvorfor vil det bli lettere for deg å forholde deg til gutten dersom han fikk vite hvem som er hans egentlige far+søsken?

Kan ikke du og din mann være et hyggelig innslag i guttens liv nå?

Og hva er årsaken til at den biologiske faren er fraværende i guttens liv?

[Gjest Gjest_Nigo-san_*]

Heyheyhey.

Det er DU som sier du er slem her, ikke vi andre- selv om vi kanskje ikke er enige i det du gjør/tenker. Men å stemple seg selv om slem og fæl hjelper vel ingen?!?

Uansett, jeg skjønner hva du og mannen din tenker om dette, og hvofor. Likevel, det er ikke til å komme fra at dette er noe han HAR tatt på seg, og det BETYR noe for guttungen... og da kan man, etter min mening, ikke bare kutte det ut. Dere kan jo prøve en viss nedtrapping over tid, hvis det virker som om gutten kan takle det, og kanskje ende opp med besøk nå og da slik du skisserer. Men etter min mening kan det ikke gjøres ove hodet på barnet.

Rent generelt er jeg imot å gjøre en hel masse ting for andre fordi det forventes/ønskes- men akkurat når det er barn stiller det seg annerledes. Om din samboer gjør dette mest fordi han føler han må, er meg revnende likegyldig, mitt fokus stilles uansett mot barna som ikke har noen skyld i at foreldrene flytter sammen, fra hverandre, sammen med noen andre, få barn med disse osvosv.

Men jeg er kanskje i overkant streng?

"Slem" er uansett en nedbrytende betegnelse, som jeg synes du bør doppe

[Kittykat]

Jeg vet at min mann egentlig ser på dette som en belastning. Carrot har rett i mye. Han ønsker at han ikke tok det ansvaret på seg den gangen. Jeg skulle ønske han fikk vite hvem som var han egentlige far og hvem hans søsken er. Hun damen som har barn med han virker som et nydelig menneske (ikke slem og fæl som meg). Om skapet blir satt på rett plass så tror jeg det blir lettere for meg og forholde meg, vi kan også være et hyggelig innslag i guttens liv. Ved at han kommer på besøk o.l.

←

Vel, det er morens avgjørelse når det gjelder den biologiske faren. Alt faller på henne og dere kan ikke tvinge henne til å si det og dere har ingen rett til å si det til gutten, så sånn er det. Dette er noe som må avgjøres av barnets mor.

Din mann tok på seg ansvaret den gangen og jeg synes at han ikke bare kan snu om nå. Så enkelt er det ikke. Gutten stoler på din mann og ser på han som en far. Din mann kan ikke bare droppe gutten og ansvaret for gutten sånn uten videre. I såfall så er det utrolig lusent gjort mot en liten gutt som ikke har noe skyld i det som har skjedd.

Din mann tok et valg den gangen og det valget må han stå for uansett om han angrer nå.

Og uansett så kan både du og din mann ta dere av gutten selv om han vet hvem som er sin biologiske far eller ikke.

Både du og din mann må tenke på guttens beste og akkurat nå er din mann den eneste faren han har og kjenner. Din mann brydde seg nok om gutten til å være hans far da og da bør han være det nå og, uansett hva han mener og synes om situasjonen nå.

Det blir jo nesten det samme hvis jeg sier at jeg vil ikke være mor for barna mine lenger, de får klare seg selv. Det går ikke. Man har et ansvar samme hva.

En ting er sikkert: Jeg synes veldig synd på gutten som snart ikke har noen virker det som.......Han har ikke gjort noe og likevel så kan det hende at den eneste faren han har kjent hele sitt liv vil forsvinne fordi han angrer.

Endret 3. mars 2006 av Kittykat

[Gjest den som skrev første innlegg]

Det er mange som vet hvem faren er. Faren selv vet ikke at han er det, og gutten vet det ikke. Hun vil ikke fortelle det fordi hun skjemmes over hvem han er. Tror bare det er et spørsmål om tid før ryktene kommer frem til faren, eller hans familie.

[Gjest Gjest]

Mulig det har vært nevnt, men jeg har i så fall ikke fått det med meg:

Vet den biologiske faren at han er far til barnet?

Husmusa

[Jane How]

Hadde du vært like negativ om gutten av nevøen til mannen din, eller om han var adoptert? Det er mange barn som knyttes sterkt til andre voksne i tillegg til foreldrene, det er sunt med kontakt med flere enn bare sin nærmeste familie.

Alle barn skal få føle trygghet og at noen vil ha dem, uavhengig av slektsforhold. Lar man et barn bli knyttet til seg, kan man ikke bare trekke seg når det ikke passer lenger. Denne gutten har hatt din mann i livet sitt så lenge han kan huske!

Når man er voksen har man et ansvar for at barn, alle barn, ikke skal ha det vondt. Om din mann egentlig ikke vil ha dette ansvaret, som du skriver, så er han ansvarsfull nok til å ta det likevel. Det syns jeg du skal respektere, og jobbe for at du også skal bli like moden i hodet som du burde vært. Det koster så lite å opprettholde litt kontakt.

Forøvrig er jeg enig i at han bør få vite hvem som er den biologiske faren, men det har egentlig ikke noe med saken her å gjøre, siden gutten vil være knyttet til din mann uansett.

Endret 3. mars 2006 av Jane How

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er et svik både mot gutten og guttens far at de ikke får vite om hverandre. Jeg syns faktisk din samboer skal fortelle sin eks at dersom ikke hun kontakter guttens biologiske far kommer han til å gjøre det. Det er da din samboer er en ansvarlig voksen. Din samboer kan likevel være en viktig person i guttens liv!

Husmusa

[Kittykat]

Jeg syns det er et svik både mot gutten og guttens far at de ikke får vite om hverandre. Jeg syns faktisk din samboer skal fortelle sin eks at dersom ikke hun kontakter guttens biologiske far kommer han til å gjøre det. Det er da din samboer er en ansvarlig voksen. Din samboer kan likevel være en viktig person i guttens liv!

Husmusa

←

Og hva skal stemoren, hennes mann og moren til gutten gjøre hvis den biologiske faren ikke vil være guttens far?

Det er mye verre å utsette gutten for den lidelsen.

Men å presse hardt mot hardt her er ikke en god ide. Moren vil ikke si det og eksen hennes kan ikke tvinge henne. Og hvis han sier det, da kan det hende at moren nekter han og konen hans å ha gutten hos seg i det hele tatt fordi han sa det.

Det finnes mange vinkler på situasjonene som kan oppstå, så det er ikke bare å buse fram og gjøre det og det.

Man må tenke utrolig nøye igjennom tingene og tenke på guttens beste. Det blir utrolig leit for gutten hvis den bioligiske faren ikke vil ha noe med gutten å gjøre. Det er en lidelse han skal slippes å utsettes for.

[Gjest Mae]

Det var jeg som startet dette tema, dere vet ikke hvem jeg er alikevel. Orker ikke logge av og på hele tiden.

Mora har sagt til gutten at faren var en reisende som hun ikke vet hvem er. Han sa sist han var her at han lurte på hvem den egentlige faren hans var, og at han hadde lyst å se bilde av han. Jeg sa til han at han måtte spørre mamman sin om det.

[Gjest Gjest]

Når skal gutten få vite dette da? Skal han få høre hvem som er faren hans gjennom rykter. Moren virker jo helt idiot!!!!!! Dette er vel ikke noe å utsette. Gutten og faren må få vite om hverandre. Selvfølgelig kan det hende den biologiske faren ikke vil ha kontakt med gutten, men det kan også hende at gutten får bli kjent med en familie som virkelig vil bli glade i han.

Husmusa

[Gjest Mae]

Hun prøvde fælt å få en ny type til å adoptere gutten, han kalte denne nye typen også for pappa. Når det ble slutt mellom hun og han nye så kom de tilbake til min mann igjen. Nå skulle han være far.

[Gjest Lompa]

Nå har je gikke lest alle svarene her, og må si jeg forsøkte å forstå deg, men klarer ikke. Du bør faktisk være stolt av at du har funnet og blir elsket av en mann med et så stort hjerte at han fortsatt vil være "pappa" for denne gutten, som ikke har det godt hos moren og heller ikke kjenner sin biologiske far.