Jeg vil ikke ha hans stebarn

[Gjest Den slemme stemor]

Min mann har en stesønn fra et tidligere forhold. Denne sønnen var 3-4 år første gangen det ble slutt mellom min mann og eksen. De ble så et par på nytt, men flyttet fra hverandre på ny da gutten var 5. Vi traff hverandre like etterpå. En tid hadde de ikke kontakt, kontakten har vært sporadisk. Av og på kan man kanskje si.

Gutten kaller han for pappa, han vet at min mann ikke er hans far. Men han vet ikke om noen annen far. Gutten er 8 år. Hans mor nekter å fortelle hvem som er den egentlige er faren. Jeg vet hvem den egentlige faren er, han er ingen vond person. Denne gutten har søsken og familie. Han har det ikke godt med sin mor, det er derfor jeg tynges av dette. Jeg har barn fra tidligere, vi venter vårt eget barn. Jeg synes synd på denne gutten, men jeg vil at han skal få vite hvem sin far er, om ikke faren kan stille opp så har faren andre mennesker som kan det. Jeg føler meg som et vondt menneske.

[Gjest Gjesta]

Det er ihvertfall ikke din oppgave å presse frem at gutten skal få vite hvem sin egentlige far er, det må moren, faren og din samboer/mann få bestemme.

Ellers må jeg si det er synd du ikke tar imot gutten. Gutten ser på din mann som sin far, og da bør du jo heller jobbe for at de skal få et bedret forhold

[Gjest Gjest]

Du gir veldig lite informasjon her, som f.eks om gutten er fast hos dere, eller om det er tilfeldige avtaler om en overnatting av og til e.l..

I og med at din samboer ikke er guttens biologiske far, så tar jeg utgangspunkt i at det hverken er snakk om barnebidrag eller fast samvær, kun en frivillig avtale om kontakt mellom din samboer og gutten?

Mener du virkelig at han har så mange andre, at han ikke behøver "pappa"?

Du sier at han har det ikke godt hos sin mor, da er det vel desto viktigere at han får lov til å ha et godt, trygt forhold til den han kjenner som "pappa"?

Du sier også at hun nekter å si hvem den biologiske far er, men at du vet det likevel... gjetter du, er det bygdesladder, eller har hun fortalt det til deg?

Det er uansett ikke din oppgave å fortelle ham om hans biologiske far, for alt du vet kan det hende at den biologiske faren ikke vil ha noe med gutten å gjøre, og at mor ikke forteller ham om faren for å slippe å skuffe gutten?

Jeg må si at jeg føler mer for gutten i denne situasjonen enn for noen av de voksne involverte, MEN jeg lurer på hvordan samboeren din stiller seg til dette? Vil han fremdeles være guttens "pappa", eller vil han også slippe mer kontakt?

Jeg tror ikke du er et vondt menneske, men jeg føler at du anser gutten som en "byrde" (i mangel på et bedre ord) som du helst skulle ha vært foruten, spesielt siden dette ikke er din samboers biologiske barn, stemmer dette?

I så fall ber jeg deg tenke deg om to ganger.... hva er guttens beste?

[Gjest Gjesta]

Når det er du som er den nye i forholdet må du akseptere ting som det er. Skjønner det om du ikke vil ha så mye med hans stebarn å gjøre, men du kan ikke tillate deg å gå mellom dem om de har et godt forhold. Da får dere finne en løsning på problemet.

[Gjest Gjest_Sulosi_*]

enig med de som har svart deg over her. Er selv mor til et barn som har min eksmann som "pappa" selv om de ikke er i slekt biologisk. Mitt barn vet at "pappa" ikke er den egentlige "pappen" men ønsker selv å ha han som pappa og heldigvis er det gjensidig. Den biologiske faren er flink med de barna han har fått i ettertid men det som er viktig her er at mitt barn har et sterkt behov for å ha et stabilt og trygt forhold til den som har stilt opp som pappa helt fra babystadiet. Den biologiske faren må derfor nøye seg med å spille annenfiolin dersom han skulle ønske kontakt. Og det uavhengig av hva alle andre voksne måtte mene om det.

Dersom din mann som du nå venter barn med fortsetter og stille som pappa for dette stebarnet synes jeg du skal være stolt over ham. Han er da tydeligvis en mann som vet å ta ansvar.

[Gjest gjesta]

Det er ihvertfall ikke din oppgave å presse frem at gutten skal få vite hvem sin egentlige far er, det må moren, faren og din samboer/mann få bestemme.

Ellers må jeg si det er synd du ikke tar imot gutten. Gutten ser på din mann som sin far, og da bør du jo heller jobbe for at de skal få et bedret forhold

←

Her må de voksne være voksne og ikke la et barn ta støyten.

En pappa trenger ikke å være biologisk.

Din samboer har vel et eget forhold til denne gutten. La han bestemme hvordan det skal være (og gjerne oppmuntre ham til å være en del av guttens liv). Du glemmer at voksne kan ha følelser for barn selv om de ikke er ens biologiske.

[Gjest Gjest]

Ellers må jeg si det er synd du ikke tar imot gutten. Gutten ser på din mann som sin far, og da bør du jo heller jobbe for at de skal få et bedret forhold

←

Han ser på min man som en far, min mann er ikke far. Jeg forstår ikke hvorfor han skal være noe han ikke er. Hvorfor skal jeg jobbe for at de skal få et bedre forhold?

[Gjest Gjest]

.... hva er guttens beste?

←

Ja hav er guttens beste? Er det sikkert at vi er guttens beste?

[Gjest Gjest]

Her må de voksne være voksne og ikke la et barn ta støyten.

En pappa trenger ikke å være biologisk.

←

Han trenger ikke være biologisk! Men jeg synes gutten trenger sin biologiske far. Han er ikke vårt ansvar

[Kittykat]

Han ser på min man som en far, min mann er ikke far. Jeg forstår ikke hvorfor  han skal være noe han ikke er. Hvorfor skal jeg jobbe for at de skal få et bedre forhold?

←

Fordi din mann er faren gutten har hatt hele livet og den eneste han kjenner som far. Han ser på din mann som sin far, er det så vanskelig å forstå?

Dessuten så handler det ikke om hva du vil, men om hva som er det beste for gutten.

Verken du eller andre kan si at han vil få det så mye bedre hos sin biologiske far.

Og selv om du vet hvem det er, så har du ingen rett til å fortelle barnet det. Det er morens oppgave. Kanskje hun lar være å si det for en grunn. Hva vet du om det?

Hvis han vil være guttens far, så skal du la han være det. Du skal la dem to få være far og sønn sammen uansett hva du måtte mene.

Du sier at du ikke vil ta i mot gutten og du mener tydeligvis at din mann ikke skal være far heller, og jeg må si at jeg synes du virker ondskapsfull som vil ta fra gutten den eneste faren han har hatt bare fordi du mener det og det.

Endret 3. mars 2006 av Kittykat

[Kittykat]

Han trenger ikke være biologisk! Men jeg synes gutten trenger sin biologiske far. Han er ikke vårt ansvar

←

Han er ikke ditt ansvar, mener du vel?

Han er din mann sitt ansvar hvis han vil være faren til barnet. Hva skal du gjøre hvis din mann vil være en del av livet til gutten og at gutten skal være en del av livet hans/deres?

Har du spurt din mann overhodet om hva han vil eller mener du ting ut av det blå?

Og det er ikke sikkert at gutten vil få det mye bedre hos sin biologiske far.

Hvis mor ikke vil at den biologiske faren skal vite det, så er det en grunn til det.

Jeg synes du skal tenke litt over det du mener og ha i tankene at det er en liten gutt det er snakk om her og at din mann faktisk er en del av livet til denne gutten og har fungert som far til gutten enten du liker det eller ikke.

Dette er mellom han og gutten. Du kan si hva du mener, men du har ingen rett til å bestemme om din mann skal være far til gutten eller ikke og du har ingen rett til å ødelegge forholdet mellom dem.

Du kan ikke velge bort gutten. Gutten er en del av pakken, sånn er det bare.

Det verste jeg vet er ste-foreldre som bare vil ha halve pakken, dvs faren/moren.

Det er hele pakken eller ingenting, så enkelt er det.

Liker du ikke situasjonen, så burde du tenkt deg om to ganger før du giftet deg med mannen din. For gutten er ikke noe du bare kan fjerne. Han er der for å bli, for din mann har fungert som hans far og jeg håper inderlig at din mann forblir hans far, for har ikke barnet det bra hos sin mor, så kan det hende at han får det bra hos sin far, nemlig din mann.

Liker du det ikke, så er det ditt tap, desverre.

[Gjest Gjest]

Du sier dere venter felles barn? Kanskje er det hormonene som snakker nå? Når man går inn i et forhold i dag må man nesten regne med litt bagasje. Og som en sier over her, ta hele pakken. Forholdet mellom gutten og mannen er vel strengt tatt ikke noe du har noe med selv om du bor sammen med mannen? Selv om det betyr at du må ta stilling til barnet iblant. Du sier jo at du har barn selv fra tidligere forhold. Din mann aksepterer vel dine tidligere barn går jeg ut ifra. Kan du ikke bare akseptere denne gutten som din manns tidligere barn som om han ikke er den biologiske faren? Jeg kan ikke se den store forskjellen på din og din manns situasjon egentlig.

Forøvrig må jeg innrømme at jeg ikke kan forstå at det finnes noen unnskyldning for å nekte et barn å vite hvem faren er uansett. Men det er vel strengt tatt heller ikke din sak.

Håper du ender opp med en stor harmonisk og lykkelig familie til slutt.

[Gjest Gjesta]

Min mann har en stedatter. De har ikke så mye kontakt lenger, hun har god kontakt med sin far. Men det hender hun er her på overnatting, og han er av og til sammen med henne på dagtid (ikke så ofte) ute på shopping eller noe.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle være et problem for meg, jeg eier da ikke mannen. Jeg syns tvert i mot at det er rørende at han fremdeles ønsker å ha kontakt med jenta

Jeg skal innrømme at jeg ikke syns det var så morsomt når jentas mor til stadighet ringte og maste om å få han tilbake. Men jetat har da ikke noe skyld i det.

[Gjest Gjest]

Sorry, men dette er et rent tapsprosjekt... Ingen vil støtte deg og det blir en masse ondt blod mellom de involverte.

[Gjest Gjest]

Du kan ikke velge bort gutten. Gutten er en del av pakken, sånn er det bare.

Det verste jeg vet er ste-foreldre som bare vil ha halve pakken, dvs faren/moren.

Det er hele pakken eller ingenting, så enkelt er det.

←

Hele pakken? Er det når stemor sliter og strever for at ungen skal ha det bra, lager mat og vasker klær, diller og daller, men må finne seg i å bli ekskludert fra de viktige begivenhetene eller stå på side linjen når biologisk mor&far skal stråle sammen over sitt lille gull ved skolestart eller hva det måtte være.... ??? For stemoren kan da ikke forlange å stå ved siden av "kjernefamilien"??? Er kanskje ikke så rart man ønsker seg halve pakken....

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med trådstarter i en ting. Ja, du er slem, slik du sier i overskriften din.

Jeg håper du skammer deg såpass at du innser at du må endre innstillingen din til forholdet mellom din mann og gutten. Jeg sitter dessverre ikke igjen med inntrykket av at du kommer til å endre deg etter å ha lest dine uttalelser. Men du skal ha lykke til ihvertfall!

[Gjest Gjest]

Hele pakken? Er det når stemor sliter og strever for at ungen skal ha det bra, lager mat og vasker klær, diller og daller, men må finne seg i å bli ekskludert fra de viktige begivenhetene eller stå på side linjen når biologisk mor&far skal stråle sammen over sitt lille gull ved skolestart eller hva det måtte være.... ??? For stemoren kan da ikke forlange å stå ved siden av "kjernefamilien"??? Er kanskje ikke så rart man ønsker seg halve pakken....

←

Jeg for min del må nok bare innrømme at dersom jeg hadde følt barnet som en så stor belastning så måtte jeg nok valgt bort mannen. Når det er sagt. Om min eks (som jeg ikke liker lenger) skulle få en ny kvinne i sitt liv, da ville hun vært velkommen i mitt hjem som en del av pakken i sammenhenger som gjaldt barnet.

[kallamilla]

Hjertet mitt blør for denne gutten. Han har et dårlig forhold til sin mor, og nå skal han ikke få ha kontakt med den som han har vært faren hans i så og si hele oppveksten?!

Slik får ikke voksne lov til å oppføre seg! Vi snakker her om omsorgspersoner. Om far er biologisk eller ikke er underordnet. Han har fungert som omsorgsperson for dette barnet i årevis, og har et ansvar overfor denne gutten!

En skal absolutt ikke kimse av den tilknytningen barn får til dem som står dem nærmest. Tenk på gutten og opptre voksent!

[Kittykat]

Hele pakken? Er det når stemor sliter og strever for at ungen skal ha det bra, lager mat og vasker klær, diller og daller, men må finne seg i å bli ekskludert fra de viktige begivenhetene eller stå på side linjen når biologisk mor&far skal stråle sammen over sitt lille gull ved skolestart eller hva det måtte være.... ??? For stemoren kan da ikke forlange å stå ved siden av "kjernefamilien"??? Er kanskje ikke så rart man ønsker seg halve pakken....

←

Vel, det at faren ikke tar så mye av sin del er overhodet ikke ungens feil. Så, ja, man må likevel ta hele pakken eller ingenting.

Man kan ikke bare velge faren og la barnet "stå igjen uten en far".

Hvis stemor synes hun gjør for mye, så går det faktisk an å snakke med faren.

[Gjest Maddy]

Guri land er det mulig. Det er absolutt ikke din oppgave å fortelle gutten om hvem hans biologiske far er og det er det han er biologisk. Øyensynlig er det din samboer som er hans far i hjerte og sinn og slik bør det være. Synes det er flott at han har en farsfigur i din kjæreste. Må si at du ikke akkurat gir uttrykket den "onde stemor" en bedre betydning.......

Høres nesten ut som om du er sjalu på en 8 år gammel gutt jeg.