Gå til innhold

Fosterdatter lager kvalm rundt høytiden, hva gjør vi?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Dette er egentlig veldig enkelt, folk som lager kvalm flere julaftener på rad kan ikke forvente å bli invitert igjen. Biologi er irrelevant, det samme er sykdom. Dårlig oppførsel= ingen invitasjon. Du sier enkelt og greit fra til fosterdatter at hennes oppførsel tidligere år har ødelagt for alle andre, og hun er derfor ikke velkommen på julaften. Vil hun besøke dere kan hun komme en annen dag i jula. 

Anonymkode: 34180...181

  • Liker 9
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Er ofte at fosterbarn kutter kontakt med fosterhjem eller motsatt. Ser bare nabo ungdommen her bodde i fosterhjem fra 10 års alder da ho ble 18 fikk ho beskjed de ikke hadde plass til ho lenger 14 dager etter nytt fosterbarn inn

Anonymkode: 71a4c...c6b

Vet noen ser på det som butikk håper de blir faset ut. Vi har latt våre bli så lenge de ønsket det.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en, ikke fosterbror men vanlig bror, som er autist/har Asperger. Han har rigide meninger og vil gjerne snakke med oss om dem når som helst, inkludert julaften. Han reagerer sterkt om noen lager høye lyd eller kommer borti ham/stolen hans osv. Han kan terge folk/være"morsom" men så er det bare sårende. Det har vært julaften med gråt. 

Derfor har vi noen kjøreregler på julaften:

1. Lite/ingen alkohol. Max 1 øl til maten og en Baileys til kaffen flere timer etterpå. 

2. INGEN politiske spørsmål, sosiale saker, nyheter mm skal luftes på julaften. Dette punktet er overhodet ikke mulig å endre. 

3. Tidsplan med spesifisert hvem som skal gjøre hva og når.

4. Broren min har 2 faste oppgaver (lage en rett på forhånd + dekke bordet når han kommer). Selv da han var veldig lavt fungerende hadde han disse oppgavene. Han var ikke bare invitert til julaften, han var med å lage julaften. 

5. Broren min får velge sitteplass først, og han har ansvar for å sette seg et sted hvor færrest mulig kan bumpe bort i ham. 

5. Alle prøver å ikke lage høye lyder men realistisk kan 1 uhell kan skje. Da tar vi 5 minutter hvor han får være lei seg for lyden. Ingen kjefter på noe. Vi tar en skål. 

6. Alle må sørge for å være uthvilt i forkant. 

Broren min er også veldig ærlig/direkte i praten, og da mamma var syk kunne han si ting som at det var ekkelt mm. Selv om det virker selvsentrert og ukjærlig så handler det om at de sliter med å prosesere både vanskelige syn og emosjonelle vanskelige situasjoner. En syk forelder er begge disse. Vi slutta til slutt å ha mamma og broren min i samme rom. Men han sørget mest av alle da mamma døde. 

Jeg har også betalt for privat familieterapi etter at mamma døde, for da gikk han i frø og ble uvenner med særlig meg. Dette var veldig vanskelig og jeg fikk mye kritikk som først kjentes urettferdig, men jeg følte vi begge lærte mye av det. Og plutselig hadde han det mye bedre, og har nå kjøpt leilighet mm. 

Vår familie har også ei dame som vi har en slags fosterdatter/søster-aktig forhold til. Hun har slitt med mye inkludert alkohol, og det har vært mye drama. Men vi kaller henne familie, og føler et ansvar for barna hun etterhvert fikk. Hun kan være veldig krevende men hun hører til oss. Sånn er det bare. Da hun var veldig dårlig kuttet hun selv kontakt men vi tok kontakt igjen seinere. 

Jeg håper dere finner måter å ha fosterdatter i livet på som er levelig for alle i familien. 

Anonymkode: 584d0...b56

  • Liker 2
  • Hjerte 24
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av typen som normalt hadde sagt: "klart du må invitere stakkars fosterdatter som ikke har andre!" MEN: jeg har nå blitt kjent med en ung dame som forteller at hun har hatt en fostersøster som heller ikke har kunnet oppføre seg i enkelte situasjoner. Hun har blitt tatt med som en del av familien, men stadig vist at hun ikke skjønner at hennes væremåte ødelegger for resten av søskenflokken på tre. 

Det har gått så langt at søskenflokken i fjor nektet å komme til foreldrene for julefeiring dersom fostersøsteren kom. De orket bare ikke. Det har rett og slett gått for langt, og foreldrene (fosterforeldrene) måtte til slutt innse at fostersøsteren var i ferd med å ødelegge familien....

Så: du har gjort masse for denne jenten - men du må også tenke på egen familie. Uten å ha dårlig samvittighet for det!!!

  • Liker 9
  • Hjerte 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det beste er nok om TS lar være det,  siden hun allerede har brutt avtalen om taushetsplikt hun inngikk da hun ble fosterforelder ganske grundig. 

 

Anonymkode: 8df98...9c1

HAhahhah denne voksen personen har ikke vært under Bv omsorg på 3 år! Her er ingen taushetsplikt brutt uansett! 

Anonymkode: 1a282...f01

  • Liker 3
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

HAhahhah denne voksen personen har ikke vært under Bv omsorg på 3 år! Her er ingen taushetsplikt brutt uansett! 

Anonymkode: 1a282...f01

Joda. Som forklart i mitt forrige innlegg.

Anonymkode: 8df98...9c1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har en, ikke fosterbror men vanlig bror, som er autist/har Asperger. Han har rigide meninger og vil gjerne snakke med oss om dem når som helst, inkludert julaften. Han reagerer sterkt om noen lager høye lyd eller kommer borti ham/stolen hans osv. Han kan terge folk/være"morsom" men så er det bare sårende. Det har vært julaften med gråt. 

Derfor har vi noen kjøreregler på julaften:

1. Lite/ingen alkohol. Max 1 øl til maten og en Baileys til kaffen flere timer etterpå. 

2. INGEN politiske spørsmål, sosiale saker, nyheter mm skal luftes på julaften. Dette punktet er overhodet ikke mulig å endre. 

3. Tidsplan med spesifisert hvem som skal gjøre hva og når.

4. Broren min har 2 faste oppgaver (lage en rett på forhånd + dekke bordet når han kommer). Selv da han var veldig lavt fungerende hadde han disse oppgavene. Han var ikke bare invitert til julaften, han var med å lage julaften. 

5. Broren min får velge sitteplass først, og han har ansvar for å sette seg et sted hvor færrest mulig kan bumpe bort i ham. 

5. Alle prøver å ikke lage høye lyder men realistisk kan 1 uhell kan skje. Da tar vi 5 minutter hvor han får være lei seg for lyden. Ingen kjefter på noe. Vi tar en skål. 

6. Alle må sørge for å være uthvilt i forkant. 

Broren min er også veldig ærlig/direkte i praten, og da mamma var syk kunne han si ting som at det var ekkelt mm. Selv om det virker selvsentrert og ukjærlig så handler det om at de sliter med å prosesere både vanskelige syn og emosjonelle vanskelige situasjoner. En syk forelder er begge disse. Vi slutta til slutt å ha mamma og broren min i samme rom. Men han sørget mest av alle da mamma døde. 

Jeg har også betalt for privat familieterapi etter at mamma døde, for da gikk han i frø og ble uvenner med særlig meg. Dette var veldig vanskelig og jeg fikk mye kritikk som først kjentes urettferdig, men jeg følte vi begge lærte mye av det. Og plutselig hadde han det mye bedre, og har nå kjøpt leilighet mm. 

Vår familie har også ei dame som vi har en slags fosterdatter/søster-aktig forhold til. Hun har slitt med mye inkludert alkohol, og det har vært mye drama. Men vi kaller henne familie, og føler et ansvar for barna hun etterhvert fikk. Hun kan være veldig krevende men hun hører til oss. Sånn er det bare. Da hun var veldig dårlig kuttet hun selv kontakt men vi tok kontakt igjen seinere. 

Jeg håper dere finner måter å ha fosterdatter i livet på som er levelig for alle i familien. 

Anonymkode: 584d0...b56

Bra innlegg, enig i alt. 
Har erfaring med diagnoser i familien, men ikke med dynamikken med fosterbarn. 
I utgangspunktet tenker jeg at når man tar inn et fosterbarn, skal det behandles mest mulig likt egne barn. Da er det ikke naturlig at fosterbarnet blir sittende alene på julaften, selv om oppførselen ikke er optimal.

Men har fortsatt stor forståelse for at dere ønsker en hyggelig julaften, det gjør vi alle. Er sikkert noe som trigger henne på julaften, slik er det mange som har det men som voksne folk har vi alle et ansvar for å skjerpe oss. Om det da ikke er snakk om alvorlig psykisk utviklingshemming elns. 
 

Det jeg reagerer på er den manglende kommunikasjonen her. Det er tre dager til jul nå…

Allerede etter 2. jul med utagering skulle kvinnen ha fått en evaluering av oppførsel og heads up om at dette gjentar seg neste jul blir hun ikke invitert. Nå er det for sent. Er bare å si at hun kan komme, men prøve å si fra på en ordentlig måte at det er noen kjøreregler som må følges. Og de er like for alle som deltar. Hvis dette mot formodning ikke respekteres, er det bare å si fra så snart som mulig etter jul at dette sannsynligvis var siste invitasjonen. 
Tydelig at fosterdatter trives med å feire jul hos dere, men julaften er høytid og hygge, ikke et teater for egne indre demoner noe vi alle må forholde oss til. 

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke inviter. Som fosterbarn selv, så kjenner man sin besøkelsestid hos familien de blir tildelt. Så hun vet nok alt at hun ikke kan komme.

Anonymkode: fe38d...f69

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 20.12.2024 den 22.09):

Jeg kjenner mange fosterbarn og er et selv, jeg har aldri hørt om at noen av oss oppfører oss ufint hos fosterfamilie i julen (eller andre ganger.) Vi har alle traumer, vi har alle minst en diagnose, men ingen jeg har hørt om har oppført seg sånn som voksen. Litt annet med en gang jeg flyttet inn i en familie og de første feiringene, men dette har ukjent for meg.

Kjenner til nå voksne fosterbarn mest fas, adhd, add, asperger, kptsd, borderline, blandet pf. Likevel ingen sinneutbrudd på julaften. 

Anonymkode: 5b7d7...98b

Er du døv? 

Anonymkode: 252c2...a93

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er du døv? 

Anonymkode: 252c2...a93

Det er vel helt irrelevant så lenge vi alle kommuniserer skriftlig her...

Anonymkode: 83391...bd4

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste hva TS skrev om hva som skjedde i fjor og tenker at her er det ikke håp om endring. Fosterdatter sa i fjor at hun ikke ville komme mer; ergo er det helt innafor at TS ikke har hatt samtale i år. Fosterdatter har autist-diagnose og det fremstår som umulig å nå frem. 
 

Ta en samtale med henne og forklar at du ønsker en trivelig julaften og at hun ikke kan komme fordi hun ikke bidrar til det. TS kan ikke ofre kontakt med egne barn og etterhvert barnebarn. 
 

Evt kan du gi siste sjanse i år, men forklare at dersom det går skeis i år, så blir det ikke mer pga at barnebarnet som kommer ikke skal oppleve dette. 
 

Du burde ha tatt med mer info i HI. 

Anonymkode: fdf85...ff2

  • Liker 4
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ikke inviter. Som fosterbarn selv, så kjenner man sin besøkelsestid hos familien de blir tildelt. Så hun vet nok alt at hun ikke kan komme.

Anonymkode: fe38d...f69

Hun har sendt melding og spurt om hun kan komme. Hvorfor gjør hun det hvis hun vet at hun ikke kan komme? Dette gir ingen mening. Du må lese tråden. 

Anonymkode: aa29d...0ee

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv barnevernsunge, har null familie og hatt fosterfamilie.

Og vet du hva? Jeg har ikke satt meg selv i en offerrolle, jeg er ikke stygg mot mennesker rundt meg og jeg bruker ikke min fortid som en unnskyldning til å være en drittsekk.

Om dette så hadde vært min biologiske datter hadde jeg ikke akseptert sånn atferd. 

 

Anonymkode: e3208...378

  • Liker 8
  • Hjerte 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (På 21.12.2024 den 0.18):

Dette har jeg gjort hvert år. Jeg snakker med min sønn og datter på forhånd, forbereder dem på at de må ha høy toleranse og unngå temaer som potensielt kan provosere henne. Jeg har til og med gått igjennom ting som hun kan bli trigget av, som f.eks sølvguttene på tv, prat om politikk, alkohol etc. Men det skjærer seg hver gang er det ikke det ene så er det det andre :( Det skal så lite til. For to år siden ble hun trigget av min manns eldre onkel, han er veldig gammel og må ha hjelp til å spise (skjære opp mat, smekke, han er rullestolbruker). Hun sa rett ut at hun ble kvalm av å se på han og at han var ekkel. Dette provoserte resten av juleselskapet og da eskalerte det til at det ble høylytt krangling. Hun må ha det siste ordet uansett hva, og hun fortsetter en høylytt monolog selvom alle andre er stille. 

Anonymkode: c76bb...2cb

Så de andre i familien har ikke hørt på deg da, siden de lar seg provosere og begynner å trigge henne?

Det hadde jo ikke blitt noen sak ut av denne hendelsen hvis ikke andre hadde reagert.

Hvis man først skal gjøre alt for å ikke trigge henne, mener jeg...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er selv barnevernsunge, har null familie og hatt fosterfamilie.

Og vet du hva? Jeg har ikke satt meg selv i en offerrolle, jeg er ikke stygg mot mennesker rundt meg og jeg bruker ikke min fortid som en unnskyldning til å være en drittsekk.

Om dette så hadde vært min biologiske datter hadde jeg ikke akseptert sånn atferd. 

 

Anonymkode: e3208...378

Nå er dette en person med diverse diagnoser. Men jeg er enig i at det får være grenser. På et eller annet tidspunkt må man skjerme resten av familien.

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bacteria skrev (21 timer siden):

I utgangspunktet tenker jeg at når man tar inn et fosterbarn, skal det behandles mest mulig likt egne barn. Da er det ikke naturlig at fosterbarnet blir sittende alene på julaften, selv om oppførselen ikke er optimal.

Det er ikke et barn lenger, men en voksen kvinne. Den offisielle rollen som fosterforeldre er vel over? De har i utgangspunktet ingen formelle forpliktelser lenger.

Endret av jabx
  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
jabx skrev (Akkurat nå):

Det er ikke et barn lenger, men en voksen kvinne. Den offisielle rollen som fosterforeldre er vel over? De har i utgangspunktet ingen formell forpliktelser lenger.

Nei, formelt har de vel ikke det. Formelt har man vel heller ikke forpliktelser overfor biologiske barn når de er voksne. Untatt ift arv. Hvis man tenker sånn på det. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter litt på andre siden. Vi har hatt fosterbarn i vår familie i mange år. Mamma var av de som tok på seg barn med utfordringer. Det var mange ganger på bekostning av oss. Vi har delt livet vårt med rusmisbrukere, alkoholikere, personer med alvorlige adferdsforstyrrelser. I det store og det hele har mye av vår oppvekst vært veldig uttrygg. Men omkvedet var at vi var heldige som hadde en familie, som hadde tak over hodet osv.. Ja, materialistisk har vi aldri manglet noe. Et av fosterbarna utsatte søsteren min for overgrep. 

Et av fosterbarna ble værende etter hun ble voksen. På en måte er jeg glad i henne. Men jeg har vært nødt til å ta avstand. Hun er ødelagt av sin barndom. Det er selvfølgelig synd i henne. Men det gjør det ikke greit å ødelegge for andre. Hun har kommet ruset, har hatt voldsomme sinneutbrudd, kastet ting veggimellom, stjålet alt hun har kommet over osv. Som voksen tok jeg et standpunkt om at dette orker ikke jeg å ha i livet mitt lenger. Hun lager intriger bare for å få oppmerksomhet. Mamma har valgt henne fremfor oss. Det er greit, men det har jo en pris. I lange perioder er fosterdatter uvenner med mamma over en eller annen bagatell, da snakker hun ikke til henne på månedsvis. Prisen er jo at hun ikke kjenner sine egne barnebarn. 

Personlig ville jeg ikke ha valgt bort min datter, for et fosterbarn som ikke kan oppføre seg. Påtvinger du de kontakt, risikerer du å miste kontakten med egen datter. Jeg har minimal kontakt med min mor i dag. Det gjør noe med en og alltid komme i siste rekke, fordi noen trenger det mer. 

Anonymkode: 815b4...e66

  • Liker 6
  • Hjerte 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som har ødelagt tre julaftener får ikke sjansen til å ødelegge den fjerde. Det gjelder både biologiske, stebarn, fosterbarn eller hva enn.

Men det skal sies; denne praten burde du tatt allerede i januar. Ikke tenkt at dette magisk ville forsvinne.

Anonymkode: 5f121...03e

  • Liker 10
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har en, ikke fosterbror men vanlig bror, som er autist/har Asperger. Han har rigide meninger og vil gjerne snakke med oss om dem når som helst, inkludert julaften. Han reagerer sterkt om noen lager høye lyd eller kommer borti ham/stolen hans osv. Han kan terge folk/være"morsom" men så er det bare sårende. Det har vært julaften med gråt. 

Derfor har vi noen kjøreregler på julaften:

1. Lite/ingen alkohol. Max 1 øl til maten og en Baileys til kaffen flere timer etterpå. 

2. INGEN politiske spørsmål, sosiale saker, nyheter mm skal luftes på julaften. Dette punktet er overhodet ikke mulig å endre. 

3. Tidsplan med spesifisert hvem som skal gjøre hva og når.

4. Broren min har 2 faste oppgaver (lage en rett på forhånd + dekke bordet når han kommer). Selv da han var veldig lavt fungerende hadde han disse oppgavene. Han var ikke bare invitert til julaften, han var med å lage julaften. 

5. Broren min får velge sitteplass først, og han har ansvar for å sette seg et sted hvor færrest mulig kan bumpe bort i ham. 

5. Alle prøver å ikke lage høye lyder men realistisk kan 1 uhell kan skje. Da tar vi 5 minutter hvor han får være lei seg for lyden. Ingen kjefter på noe. Vi tar en skål. 

6. Alle må sørge for å være uthvilt i forkant. 

Broren min er også veldig ærlig/direkte i praten, og da mamma var syk kunne han si ting som at det var ekkelt mm. Selv om det virker selvsentrert og ukjærlig så handler det om at de sliter med å prosesere både vanskelige syn og emosjonelle vanskelige situasjoner. En syk forelder er begge disse. Vi slutta til slutt å ha mamma og broren min i samme rom. Men han sørget mest av alle da mamma døde. 

Jeg har også betalt for privat familieterapi etter at mamma døde, for da gikk han i frø og ble uvenner med særlig meg. Dette var veldig vanskelig og jeg fikk mye kritikk som først kjentes urettferdig, men jeg følte vi begge lærte mye av det. Og plutselig hadde han det mye bedre, og har nå kjøpt leilighet mm. 

Vår familie har også ei dame som vi har en slags fosterdatter/søster-aktig forhold til. Hun har slitt med mye inkludert alkohol, og det har vært mye drama. Men vi kaller henne familie, og føler et ansvar for barna hun etterhvert fikk. Hun kan være veldig krevende men hun hører til oss. Sånn er det bare. Da hun var veldig dårlig kuttet hun selv kontakt men vi tok kontakt igjen seinere. 

Jeg håper dere finner måter å ha fosterdatter i livet på som er levelig for alle i familien. 

Anonymkode: 584d0...b56

Dere høres ut som en veldig fin familie. ❤️ Og du høres ut som en veldig god søster/bror. 

Trist å høre om moren deres som var syk og broren som måtte holdes borte fra henne, men det er forståelig hvorfor og at det var det som måtte gjøres for alles del.

Anonymkode: 7729a...fe9

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...