Hvor går veien nå - Kona avviser meg på nesten alle plan!

[AnonymBruker]

Hei! Håper på å få noen gode innspill av dere..

Vi har vært sammen/ gift i ti år+ og har to barn i barneskolealder. Vi er ganske forskjellige, men går også grunnleggende godt sammen. Mener vel egentlig å si at vi går godt sammen som venner. Hun har noen trekk ved seg som jeg misliker sterkt, ognjeg har også noen ting ved meg som hun ikke liker. Disse tingene danner grunnlg for «evige krangler» og det ser ut til at de eksalerer over tid, og vi er nå på nye høyde i dette. Slik jeg ser det er set ingenting igjen av kjærligheten. Vi er venner som bor under samme tak. Hun har også lamgt på vei bekreftet dette. Hun har også sagt at hun ikke ønsker fysisk nærvær i form av sex, hudkontakt, holde hånd, sitte inntil hverandre osv. Jeg har over flere år blitt avvist her, men har hele tiden jobbet for å få dette igang igjen. Hun har ikke vært med på dette, men heller kritisert meg og påpekt andre ting i forholdet som ødelegger for henne. Slik jeg ser det så vil jeg aldri kunne tilfredsstille hennes krav. Både fordi hun er skuffet og såret gjennom flere år, og fordi hun har høye krav. Jeg vil ikke kunne innfri hennes krav, og gjøre henne glad. Og hun ønsker ikke å endre seg eller komme meg i møte på mine ønsker og krav. Hun sier selv at mine ønsker og krav er helt innenfor det man kan forvente i et normalt og godt forhold, men hun hverken kan eller vil jobbe med seg selv her. Det går på hvordan hun er som person ( personlighet og grunnleggende behov), og det går som nevnt på skuffelser og historie. Det gjelder ting som har blitt sagt og gjort fra min side spesielt ift mine ønsker og krav ovenfor henne. Jeg er opplagt også skuffet og såret. Det gjør vondt å få høre at hun ikke er motivert for å finne tibake til lidenskap og tenning. Det gjør vondt å høre at hun ikke ønsker å ha sex med meg. 

 

Jeg har foreslått parterapi, men det ønsker hun ikke. Jeg har prøvd å endre meg, og snakke med med henne underveis om status og om oss, men hun vil ikle snakke. Dette har pågått i flere år, og jeg er utslitt. Jeg føler meg helt tom, og jeg er i ferd med å miste troen på at vi vil finme tilbake til det vi hadde. Vi krangler mye, vi unngår hverandre, vi snakker bare overfladisk sammen. Ingenting er egentlig slik det burde være..

For å oppsummere så har vi noen ting i historien vi ikke klarer å løse. Jeg gjør / har feil ved meg ifølge henne. Hun gjør/har feil ifølge meg. Vi har en slags stillingskrig, men hvor vi ikke snakker om det…

 

Hva kan jeg gjøre for å redde forholdet?

Hva kan jeg gjøre for å redde meg selv?

Hva kan jeg gjøre for henne? 

 

 

Anonymkode: 59bfa...6db

[Kålrota]

Hvis hun ikke vil i parterapi så ser hun ikke noe å redde. Jeg tror du vil slite deg fullstendig ut med å forsøke å redde dette forholdet. Det høres nok brutalt ut, men begge må kjempe for at det skal fungere.

[Irak]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hei! Håper på å få noen gode innspill av dere..

Vi har vært sammen/ gift i ti år+ og har to barn i barneskolealder. Vi er ganske forskjellige, men går også grunnleggende godt sammen. Mener vel egentlig å si at vi går godt sammen som venner. Hun har noen trekk ved seg som jeg misliker sterkt, ognjeg har også noen ting ved meg som hun ikke liker. Disse tingene danner grunnlg for «evige krangler» og det ser ut til at de eksalerer over tid, og vi er nå på nye høyde i dette. Slik jeg ser det er set ingenting igjen av kjærligheten. Vi er venner som bor under samme tak. Hun har også lamgt på vei bekreftet dette. Hun har også sagt at hun ikke ønsker fysisk nærvær i form av sex, hudkontakt, holde hånd, sitte inntil hverandre osv. Jeg har over flere år blitt avvist her, men har hele tiden jobbet for å få dette igang igjen. Hun har ikke vært med på dette, men heller kritisert meg og påpekt andre ting i forholdet som ødelegger for henne. Slik jeg ser det så vil jeg aldri kunne tilfredsstille hennes krav. Både fordi hun er skuffet og såret gjennom flere år, og fordi hun har høye krav. Jeg vil ikke kunne innfri hennes krav, og gjøre henne glad. Og hun ønsker ikke å endre seg eller komme meg i møte på mine ønsker og krav. Hun sier selv at mine ønsker og krav er helt innenfor det man kan forvente i et normalt og godt forhold, men hun hverken kan eller vil jobbe med seg selv her. Det går på hvordan hun er som person ( personlighet og grunnleggende behov), og det går som nevnt på skuffelser og historie. Det gjelder ting som har blitt sagt og gjort fra min side spesielt ift mine ønsker og krav ovenfor henne. Jeg er opplagt også skuffet og såret. Det gjør vondt å få høre at hun ikke er motivert for å finne tibake til lidenskap og tenning. Det gjør vondt å høre at hun ikke ønsker å ha sex med meg. 

 

Jeg har foreslått parterapi, men det ønsker hun ikke. Jeg har prøvd å endre meg, og snakke med med henne underveis om status og om oss, men hun vil ikle snakke. Dette har pågått i flere år, og jeg er utslitt. Jeg føler meg helt tom, og jeg er i ferd med å miste troen på at vi vil finme tilbake til det vi hadde. Vi krangler mye, vi unngår hverandre, vi snakker bare overfladisk sammen. Ingenting er egentlig slik det burde være..

For å oppsummere så har vi noen ting i historien vi ikke klarer å løse. Jeg gjør / har feil ved meg ifølge henne. Hun gjør/har feil ifølge meg. Vi har en slags stillingskrig, men hvor vi ikke snakker om det…

 

Hva kan jeg gjøre for å redde forholdet?

Hva kan jeg gjøre for å redde meg selv?

Hva kan jeg gjøre for henne? 

 

 

Anonymkode: 59bfa...6db

Unnskyld meg, men dette her er ikke vennskap engang slik jeg ser det. En venn kan man fint holde i hånden. 

Det er ikke noe å redde. Det er dødt. Hun vil ikke i terapi og da er det dødfødt etter min mening. Det krever to personer for både vennskap og forhold. Her er ingen av delene tilstede slik jeg ser det...

Venner kriger ikke. Venner samarbeider...

[Mann 53]

Snakker av egen erfaring: dersom du selv kjenner at du har gjort alt du kan for å redde det, og at det sliter og ødelegger deg selv så ville jeg tenkt at du kan få det veldig mye bedre gjennom å si at du ikke vil mer. En enorm dørstokk å gå over, men når du først er der så blir det lettere. Vil hun ikke i terapi så vil jeg si at det er det samme som å si at hun ikke vil mer - så kanskje du skal si det som det er og se hvilken reaksjon du får, men da må du være klar til å gå så det ikke blir tomme ord.

Ta vare på deg selv! 

[AnonymBruker]

Løp. Barnebidrag gjennom NAV.

Du kan bare finne bedre. 

Anonymkode: 28103...eb0

[AnonymBruker]

En kvinne som ikke ønsker hverken å holde meg i hånden eller å ha sex med meg, hadde jeg utvilsomt forlatt. Jeg hadde ikke trengt betenkningstid en gang. Om man ikke klarer og er i stand til å ha sex, hadde det vært sårt og man måtte prøvd å finne ut av det. Men å bo med en som ikke en gang ønsker sex, hadde jeg overhodet ikke vurdert engang.

Jeg ønsker et aktivt sexliv og det er et hav av kvinner midt i livet som ønsker det samme. Da hadde jeg flyttet for meg selv og smakt på alt det gode som livet har å tilby. 

Anonymkode: 74dda...0eb

[AnonymBruker]

Er du klar til å ha ungene bare 50 % da? Hvordan tenker du det vil bli å bryte opp familien? Det er mange hensyn å ta.

Anonymkode: 005e0...e6b

[AnonymBruker]

Her er det bare ett valg. Rart hun ikke har gått ut av forholdet for lenge siden. Veldig rart..

Anonymkode: d4888...127

[AnonymBruker]

Du kan iallfall forsøke parterapi alene, for å få hjelp til å sortere tanker. Kanskje du har for høye krav til henne og/eller omvendt?

Det kan være greit å få litt objektivt syn på dette iallfall, og så kan du få råd til veien videre. 

Anonymkode: fe91a...3fe

[AnonymBruker]

Jeg frykter dette har gått for langt ut fra det du skriver. Det er litt vanskelig å jobbe med forholdet hvis hun ikke vil. Kanskje spør henne rett ut om hun vurderer å gå videre uten deg. Det kan bli et smekk i fjeset, men det kan være bedre med en knekk nå, enn å slite seg ut i årevis for deretter å få samme smekk.

Du bør vurdere hva du vil. Vil du være med henne selv om det koster deg mye? 

Jeg er ikke en stor tilhenger av ultimatum, men jeg tenker du bør vurdere hva som må til for at forholdet er verdt det, vurdere konsekvensene av et brudd og fortelle henne at du vurderer alternativer for å få det bedre. Du må kunne ta vare på deg selv, ikke minst for å kunne ta vare på barna.

Apropos barn, går alt bra med dem, eller lider de og av et suboptimalt forhold?

Anonymkode: 577ff...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei! Håper på å få noen gode innspill av dere..

Vi har vært sammen/ gift i ti år+ og har to barn i barneskolealder. Vi er ganske forskjellige, men går også grunnleggende godt sammen. Mener vel egentlig å si at vi går godt sammen som venner. Hun har noen trekk ved seg som jeg misliker sterkt, ognjeg har også noen ting ved meg som hun ikke liker. Disse tingene danner grunnlg for «evige krangler» og det ser ut til at de eksalerer over tid, og vi er nå på nye høyde i dette. Slik jeg ser det er set ingenting igjen av kjærligheten. Vi er venner som bor under samme tak. Hun har også lamgt på vei bekreftet dette. Hun har også sagt at hun ikke ønsker fysisk nærvær i form av sex, hudkontakt, holde hånd, sitte inntil hverandre osv. Jeg har over flere år blitt avvist her, men har hele tiden jobbet for å få dette igang igjen. Hun har ikke vært med på dette, men heller kritisert meg og påpekt andre ting i forholdet som ødelegger for henne. Slik jeg ser det så vil jeg aldri kunne tilfredsstille hennes krav. Både fordi hun er skuffet og såret gjennom flere år, og fordi hun har høye krav. Jeg vil ikke kunne innfri hennes krav, og gjøre henne glad. Og hun ønsker ikke å endre seg eller komme meg i møte på mine ønsker og krav. Hun sier selv at mine ønsker og krav er helt innenfor det man kan forvente i et normalt og godt forhold, men hun hverken kan eller vil jobbe med seg selv her. Det går på hvordan hun er som person ( personlighet og grunnleggende behov), og det går som nevnt på skuffelser og historie. Det gjelder ting som har blitt sagt og gjort fra min side spesielt ift mine ønsker og krav ovenfor henne. Jeg er opplagt også skuffet og såret. Det gjør vondt å få høre at hun ikke er motivert for å finne tibake til lidenskap og tenning. Det gjør vondt å høre at hun ikke ønsker å ha sex med meg. 

 

Jeg har foreslått parterapi, men det ønsker hun ikke. Jeg har prøvd å endre meg, og snakke med med henne underveis om status og om oss, men hun vil ikle snakke. Dette har pågått i flere år, og jeg er utslitt. Jeg føler meg helt tom, og jeg er i ferd med å miste troen på at vi vil finme tilbake til det vi hadde. Vi krangler mye, vi unngår hverandre, vi snakker bare overfladisk sammen. Ingenting er egentlig slik det burde være..

For å oppsummere så har vi noen ting i historien vi ikke klarer å løse. Jeg gjør / har feil ved meg ifølge henne. Hun gjør/har feil ifølge meg. Vi har en slags stillingskrig, men hvor vi ikke snakker om det…

 

Hva kan jeg gjøre for å redde forholdet?

Hva kan jeg gjøre for å redde meg selv?

Hva kan jeg gjøre for henne? 

 

 

Anonymkode: 59bfa...6db

Så leit og vondt for deg!

Du har prøvd alt, og hun er ikke villig til å jobbe med forholdet sammen med deg. Dere har ikke noe igjen.

Du skal gå fra henne. Ikke bryt deg ned enda mer. Da vil det ta så lang tid for deg å slikke sårene dine. Snakker av erfaring. Jo lenger tid du påfører deg selv skade, jo lenger tid tar det for deg å komme deg igjen.

Anonymkode: d5f39...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi er ganske forskjellige, 

Hun har noen trekk ved seg som jeg misliker sterkt, ognjeg har også noen ting ved meg som hun ikke liker. Disse tingene danner grunnlg for «evige krangler»

Både fordi hun er skuffet og såret gjennom flere år, og fordi hun har høye krav.

 Vi krangler mye, vi unngår hverandre, vi snakker bare overfladisk sammen. 

 

Hva kan jeg gjøre for å redde forholdet?

Anonymkode: 59bfa...6db

Første du kan gjøre er å glemme sex og alt dette snakket om sex. Dere har åpenbart en del ting som må fikses og løses opp i før det er aktuelt med sex.

De færreste har et ønske om sex under de betingelser og forhold du beskriver i innlegget ditt.

Tenk langt mindre på sex og tenk mer på å løse tingene ved hverandre dere misliker, løse evige krangler, reparere skuffelse og sårheten og kommuniser bedre en overflatisk pjatt. Regner med du selv ser at sex burde komme langt ned på listen over ting du burde fokusere på. Gjør dette og sjansen for at dere vil få et sexliv i fremtiden er langt større en ved status quo.

Anonymkode: 675e6...594

[AnonymBruker]

Forholdet kan ikke reddes, hun er ikke ditt problem når hun ikke aksepterer deg som du er. Betrakt deg som singel, si det til hun. Enten bor dere under samme tak for barna sin skyld eller flytt. Bare begynne å lete etter noen som du passer bedre sammen med .

Anonymkode: 12ef1...cb6

[AnonymBruker]

Vil ikke hun i terapi så går du. Der kanskje du får hjelp til å innse at det beste du kan er å velge og gå ut av forholdet.

Høres ut som mitt mislykkede langvarige døde forhold. Man kan ikke endre noen man kan bare endre seg selv. 

Anonymkode: a8acd...de5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei! Håper på å få noen gode innspill av dere..

Vi har vært sammen/ gift i ti år+ og har to barn i barneskolealder. Vi er ganske forskjellige, men går også grunnleggende godt sammen. Mener vel egentlig å si at vi går godt sammen som venner. Hun har noen trekk ved seg som jeg misliker sterkt, ognjeg har også noen ting ved meg som hun ikke liker. Disse tingene danner grunnlg for «evige krangler» og det ser ut til at de eksalerer over tid, og vi er nå på nye høyde i dette. Slik jeg ser det er set ingenting igjen av kjærligheten. Vi er venner som bor under samme tak. Hun har også lamgt på vei bekreftet dette. Hun har også sagt at hun ikke ønsker fysisk nærvær i form av sex, hudkontakt, holde hånd, sitte inntil hverandre osv. Jeg har over flere år blitt avvist her, men har hele tiden jobbet for å få dette igang igjen. Hun har ikke vært med på dette, men heller kritisert meg og påpekt andre ting i forholdet som ødelegger for henne. Slik jeg ser det så vil jeg aldri kunne tilfredsstille hennes krav. Både fordi hun er skuffet og såret gjennom flere år, og fordi hun har høye krav. Jeg vil ikke kunne innfri hennes krav, og gjøre henne glad. Og hun ønsker ikke å endre seg eller komme meg i møte på mine ønsker og krav. Hun sier selv at mine ønsker og krav er helt innenfor det man kan forvente i et normalt og godt forhold, men hun hverken kan eller vil jobbe med seg selv her. Det går på hvordan hun er som person ( personlighet og grunnleggende behov), og det går som nevnt på skuffelser og historie. Det gjelder ting som har blitt sagt og gjort fra min side spesielt ift mine ønsker og krav ovenfor henne. Jeg er opplagt også skuffet og såret. Det gjør vondt å få høre at hun ikke er motivert for å finne tibake til lidenskap og tenning. Det gjør vondt å høre at hun ikke ønsker å ha sex med meg. 

 

Jeg har foreslått parterapi, men det ønsker hun ikke. Jeg har prøvd å endre meg, og snakke med med henne underveis om status og om oss, men hun vil ikle snakke. Dette har pågått i flere år, og jeg er utslitt. Jeg føler meg helt tom, og jeg er i ferd med å miste troen på at vi vil finme tilbake til det vi hadde. Vi krangler mye, vi unngår hverandre, vi snakker bare overfladisk sammen. Ingenting er egentlig slik det burde være..

For å oppsummere så har vi noen ting i historien vi ikke klarer å løse. Jeg gjør / har feil ved meg ifølge henne. Hun gjør/har feil ifølge meg. Vi har en slags stillingskrig, men hvor vi ikke snakker om det…

 

Hva kan jeg gjøre for å redde forholdet?

Hva kan jeg gjøre for å redde meg selv?

Hva kan jeg gjøre for henne? 

 

 

Anonymkode: 59bfa...6db

Dette høres kjent ut. Veldig lik situasjon som min. Min mann sier også at han har noen trekk ved seg som jeg misliker. Han ville også startet en beskrivelse av situasjonen på samme måte som du gjør her, med å si at jeg har noen trekk ved meg som han misliker. I vår situasjon er disse trekkene hans en langt mer alvorlig sak enn bare noen personlighetstrekk jeg misliker, men dette vil han ikke se. For å forsvare seg selv peker han på personlighetstrekk hos meg han ikke liker, og sammenligner dette med hans sak. På den måten har han rettferdiggjort situasjonen for seg selv, og ser på det som at vi begge har trekk den andre misliker. I vårt tilfelle er det egentlige problemet snakket om så mange ganger, men alltid blitt avfeid hos han. Han er rask med å kalle det krangel når jeg tar opp dette. Av den grunn og sakens alvorlighet har forholdet blitt som det har blitt. Derfor er jeg nysgjerrig på hva hennes versjon av dette er

Anonymkode: abc47...4ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva kan jeg gjøre for å redde forholdet?

Hva kan jeg gjøre for å redde meg selv?

Hva kan jeg gjøre for henne? 

Du pisker en død hest. Hvor klar vil du at hun skal være? 
 

Du må enten godta tingenes tilstand eller skille deg. Det er slik du redder deg selv. 

Anonymkode: 16385...d5c