Hvorfor er jeg ikke lykkelig?

[AnonymBruker]

Vi er et par i 40 årene med dine/mine barn. Vi har bodd sammen i 2 år nå. Hverdagen har kommet og jeg kjenner meg ikke skikkelig glad og lykkelig. Jeg vet ikke hva som er galt. Mannen er snill, rolig (nesten litt flat),  masserer meg, overrasker meg med gaver, sexen er herlig, han viser og sier han elsker meg. 

Allikevel er jeg ikke lykkelig?

Jeg er så lei hverdagen og A4 livet. Savner å le og tulle og finne på ting. Føler jeg har mistet gløden og latteren og har blitt helt flat om dere skjønner. Jeg var veldig livlig og glad før. Mannen virker fornøyd bare han får mus mens jeg kjenner jeg trenger mer. Men hva? Jeg har jo ingenting å klage på sånn egentlig. Jeg er så oppgitt, lei meg og nesten trist over alt som er. 

En stabil og god hverdag burde være mer enn nok å være takknemlig for. Allikevel er jeg så tom og trist og lite glad. Hva skal jeg gjøre med dette? 

Anonymkode: 64142...cc5

[AnonymBruker]

Hva gjør du for å ha det gøy da? Hobby? Hvordan er det på jobben? 

Anonymkode: 120cc...bfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi er et par i 40 årene med dine/mine barn. Vi har bodd sammen i 2 år nå. Hverdagen har kommet og jeg kjenner meg ikke skikkelig glad og lykkelig. Jeg vet ikke hva som er galt. Mannen er snill, rolig (nesten litt flat),  masserer meg, overrasker meg med gaver, sexen er herlig, han viser og sier han elsker meg. 

Allikevel er jeg ikke lykkelig?

Jeg er så lei hverdagen og A4 livet. Savner å le og tulle og finne på ting. Føler jeg har mistet gløden og latteren og har blitt helt flat om dere skjønner. Jeg var veldig livlig og glad før. Mannen virker fornøyd bare han får mus mens jeg kjenner jeg trenger mer. Men hva? Jeg har jo ingenting å klage på sånn egentlig. Jeg er så oppgitt, lei meg og nesten trist over alt som er. 

En stabil og god hverdag burde være mer enn nok å være takknemlig for. Allikevel er jeg så tom og trist og lite glad. Hva skal jeg gjøre med dette? 

Anonymkode: 64142...cc5

Jeg tenker umiddelbart start på overgangsalder? Sååå mye som endrer seg i følelseslivet. Det sniker seg umerkelig på.

Anonymkode: ad53e...ef4

[AnonymBruker]

Hvordan var forholdet med eksen din? Masse drama? Mye følelser på godt og vondt (krangling og lidenskap)? Selv om vi egentlig ikke ønsker det, så blir man vant til slikt, og et godt forhold kan bli kjedelig (ei venninne som opplevde det).

Anonymkode: 4156a...011

[AnonymBruker]

Ts, du skriver "Mannen virker fornøyd bare han får mus mens jeg kjenner jeg trenger mer."

Du skriver også: "Mannen er snill, rolig (nesten litt flat),  masserer meg, overrasker meg med gaver, sexen er herlig, han viser og sier han elsker meg."

Du skriver også at hverdagen er "stabil og god".

Så du får og har egentlig veldig mye mer enn bare en mann som "vil ha mus". Den uttalelsen i seg selv er egentlig ganske stygg, når du ser at dere skaper en stabil og god hverdag sammen, og du ser hva han ellers gjør for deg og er god mot deg.

 

Jeg tenker du bør ta deg en tur til legen, få tatt noen blodprøver (f.eks. D-vitamin, stoffskifte, ev. overgangsalder, annet).

Du virker egentlig mer deprimert enn annet, og både mangel på D-vit., lavt stoffskifte, overgangsalderen m.m. kan gjøre at man blir deprimert.

Så start hos legen, du!

 

 

Anonymkode: 68f9f...85e

[Trolltunge]

Så finn på ting, tull og le. Verre er det ikke. Du kan ta initiativet. 

Lag deg en liste over diverse dere kan forsøke. Gjør man ting sammen blir det fort prat, tull og latter også er min erfaring. Ikke så viktig hva man gjør egentlig, bare man trår ut av hverdagstralten. Kan til og med være skikkelig mislykket og samtidig være en fantastisk paropplevelse, fordi det blir tull og latter. (Sett gjerne parfloating på den lista. 😉 Floating er helt sikkert deilig det altså, alene.)

Endret 13 timer siden av Trolltunge

[AnonymBruker]

Kan du se for deg hverdagen uten han?

Anonymkode: 5c0a5...0de

[AnonymBruker]

Handler det om forholdet og dere, han eller egentlig om deg?

Jeg skal flytte sammen med kjæresten og særkullsbarna våre. Og det blir A4 liv. 

Barna går på barneskolen og det er arbeid fra 08-16, fritidsaktiviteter, trening og oppfølging.

Vi er begge alene om omsorgen så for oss vil mye bli enklere og lettere å løse når vi er to.

Vi har tilbrakt hver helg og ferier sammen som en familie så vi vet vi er kompatibel mht alt av grunnverdier og oppdragelse, ungene elsker oss som en familie og de ønsker at vi skal bo sammen. 

Og vi har kjent på A4 livet som egentlig ingen av oss var helt laget for i utgangspunktet. Vi fikk barn fordi det var sterkest ønske fra partnere, men vi elsker barna og setter dem foran oss selv. Men vi er begge egentlig litt rotløse sjeler. Det vi merker når vi er sammen er at vi føler oss hjemme og finner ro når vi er sammen.

A4 livet er bedre sammen. Vi er bestevenner og kan prate om absolutt alt. Vi ler, tuller og viser hverandre masse kjærlighet. Vi fokuserer på nuet og hvor heldige vi er som har funnet hverandre og ser hvordan ungene blomstrer når vi er samlet. Vi finner glede i hverdagsøyeblikk og aktiviteter sammen som en familie.

Vil livet ditt føles mer spennende og innholdsrikt alene så har du nok ikke funnet deg rett partner. 

Anonymkode: 9580c...27b

[AnonymBruker]

Ts her. 

Vi har det stort sett fint sammen. Men vi har våre greier som alle andre. Det værste syntes jeg er en kommentar svigermor sa til meg for noen mnd siden: Hun så ikke på meg som familie og ba mannen velge mellom henne og meg. (Hun har beklaget seg i ettertid, men hun har vist sitt sanne jeg). Det er bare henne igjen på min samboers side og vi må forholde oss til henne og vi ses ofte. 

Mannen er super-treig på viktige ting som irriterer meg. Siden i sommer har jeg mast om at han må fixe bank id sin, slik at vi kan refinansiere. Ingenting skjer og jeg får ikke gjort noe pga personsikkerheten.

En annen ting er et usamarbeid han har med barnets mor. De har ingen avtale og det påvirker familien vår ved at planer omgjøres i ferier, jul osv og han kjører i hytt og gevær uansett tid og sted enda vi legger planer. Veldig uforutsigbart. 

 

 

Anonymkode: 64142...cc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her. 

Vi har det stort sett fint sammen. Men vi har våre greier som alle andre. Det værste syntes jeg er en kommentar svigermor sa til meg for noen mnd siden: Hun så ikke på meg som familie og ba mannen velge mellom henne og meg. (Hun har beklaget seg i ettertid, men hun har vist sitt sanne jeg). Det er bare henne igjen på min samboers side og vi må forholde oss til henne og vi ses ofte. 

Mannen er super-treig på viktige ting som irriterer meg. Siden i sommer har jeg mast om at han må fixe bank id sin, slik at vi kan refinansiere. Ingenting skjer og jeg får ikke gjort noe pga personsikkerheten.

En annen ting er et usamarbeid han har med barnets mor. De har ingen avtale og det påvirker familien vår ved at planer omgjøres i ferier, jul osv og han kjører i hytt og gevær uansett tid og sted enda vi legger planer. Veldig uforutsigbart. 

 

 

Anonymkode: 64142...cc5

Ts igjen 

For å ikke glemme at vi ikke har samboerkontrakt eller noe skriftlig om det skulle bli slutt eller dødsfall. Da må man på gata. 

Anonymkode: 64142...cc5

[AnonymBruker]

Sånn jeg leser det så er det en del ting her som må fikses for at dette skal fungere eller bli særboere.

Jeg hadde ikke orket en mann som ikke tar fatt i ting og jeg kan stole på gjør det han skal og må.

Og at han lar det tute og gå mht barn og samværsavtale hadde jeg heller ikke giddet. Det er viktig for både barna og familien med rutiner og forutsigbarhet.

 

Anonymkode: 9580c...27b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts igjen 

For å ikke glemme at vi ikke har samboerkontrakt eller noe skriftlig om det skulle bli slutt eller dødsfall. Da må man på gata. 

Anonymkode: 64142...cc5

Oj. Ja, det er ikke bra. Dere eier 50/50?

Jeg og kjæresten skal skrive både samboerkontrakt og gjensidig testamenter pluss overføre livsforsikringer på hverandre slik at uansett om det er brudd eller død så sikrer vi hverandre og barna.

Anonymkode: 9580c...27b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi er et par i 40 årene med dine/mine barn. Vi har bodd sammen i 2 år nå. Hverdagen har kommet og jeg kjenner meg ikke skikkelig glad og lykkelig. Jeg vet ikke hva som er galt. Mannen er snill, rolig (nesten litt flat),  masserer meg, overrasker meg med gaver, sexen er herlig, han viser og sier han elsker meg. 

Allikevel er jeg ikke lykkelig?

Jeg er så lei hverdagen og A4 livet. Savner å le og tulle og finne på ting. Føler jeg har mistet gløden og latteren og har blitt helt flat om dere skjønner. Jeg var veldig livlig og glad før. Mannen virker fornøyd bare han får mus mens jeg kjenner jeg trenger mer. Men hva? Jeg har jo ingenting å klage på sånn egentlig. Jeg er så oppgitt, lei meg og nesten trist over alt som er. 

En stabil og god hverdag burde være mer enn nok å være takknemlig for. Allikevel er jeg så tom og trist og lite glad. Hva skal jeg gjøre med dette? 

Anonymkode: 64142...cc5

Hva gjør du for deg selv? 
i det du skriver så virker det som du har lagt ansvaret for hvordan du har det på de rundt deg, og at du er en passiv tilskuer i ditt eget liv. 
 

Anonymkode: 83d51...95c

[AnonymBruker]

Et tillegg må bli at det er da ikke meningen at en som menneske skal sveve på en evig lykkesky og insistere på at det er normalen, en vil ha det! De få gangene jeg kjenner på "lykke" kan jeg telle på en hånd pr. år og da kommer det i små blaff som er over like fort som det kom, men jeg husker det og setter pris på det. 

Alt det som ts skriver, som vitterligen høres veldig bra ut i hverdagen, vær mer enn fornøyd med så mye positivt i livet. Senk lista og vær fornøyd med det du har. Eller forlat alt sammen og bestig himalayas tinder på jakt etter den ultimate lykken som kanskje finnes der. 

Anonymkode: 3595d...77d

[AnonymBruker]

Om han drøyde det økonomiske ville jeg trodd han har rotet det til. Slike ting fikser man asap. 

Anonymkode: 5c0a5...0de

[AnonymBruker]

Løpetrening og styrke. Kom deg ut i naturen og vær et dyr som streifer. Det er hva du mangler!

Anonymkode: c0627...2b7

[AnonymBruker]

Velkommen til 40-årene. Livet er rett og slett ikke gøy lengre slik som det brukte være. Livet ditt består nå av ting du ikke synes er spesielt givende. Og du er for gammel til det meste av det som er virkelige gleder. 

Anonymkode: c6d84...c58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Velkommen til 40-årene. Livet er rett og slett ikke gøy lengre slik som det brukte være. Livet ditt består nå av ting du ikke synes er spesielt givende. Og du er for gammel til det meste av det som er virkelige gleder. 

Anonymkode: c6d84...c58

Hæ😂

Som hva da?

Anonymkode: 9580c...27b

[AnonymBruker]

Mannen din høres ut som en skikkelig beta.

Anonymkode: 93165...156

[AnonymBruker]

Tenker du er deprimert eller egentlig ikke elsker han du er sammen med? Ser du for deg at du ville blitt lykkelig med noen andre i stedet? I så fall har du svaret ditt der.

Anonymkode: 9d926...f17