Mamma er helt på jordet om dagen

[AnonymBruker]

Hei. Min mor har ganske lav terskel for å støte folk fra seg og konkludere med at ingen vil ha kontakt med henne dersom hun ikke hører noe på en stund.. 

Hun har alltid hatt litt klinsj med min tante, altså hennes svigersøster. Tanta vår har alltid vært der for oss barna, alltid vært engasjert i oss når hun har vært på besøk og veldig god samtalepartner nå når vi har blitt voksne. Hun er litt sånn at hun liker å snakke direkte med oss, og pga dårlig kommunikasjon mellom mamma og henne, så har det ikke falt naturlig for dem å snakke sammen jevnlig på telefonen om barna og bare for å prate. Derimot har pappa alltid snakket med søsteren sin (tante ). 

Og derfor konkluderer mamma med at siden de aldri snakker sammen, så vet hun ikke hva barna hennes ønsker seg til jul. Barna er en del yngre enn oss og de er nå ni og fjorten. På pur f, så har hun derfor gitt veldedighet i barnas navn og da noe kort på det. Jeg synes forøvrig det er en fin gave, men intensjonen er jo helt feil. Hun sa det rett ut at hun gidder ikke gi penger så de kjøper noe tull og det blir som å kaste penger ut av vinduet. Hun har heller ikke ringt dem og hørt hva de ønsker seg for "hvorfor skulle hun det? De ringer jo aldri meg". Sist samling så utvekslet hun ikke et eneste ord med noen av dem, så det er jo ikke så rart...

Det samme har skjedd med samtlige i familien at hun bare har brutt kontakt med en forklaring om at hun aldri hører noe fra dem. Det kan godt være, men når vi spør om hun har tatt kontakt, så sier hun nei og synes det er unødvendig og at det blir for påtatt. Hun er ikke fan av svigerfamilien, og sine egne søsken har hun minimal kontakt med. Det er heller ikke mulig for noen å snakke med henne fordi hun er veldig emosjonell og reagerer ofte med sinne. 

Hva er greia her egentlig ? Kan noen leke litt hobbypsykolog ?  Jeg som datter sliter veldig med kommunikasjonen med henne fordi hun er aldri ydmyk eller saklig, og nå snakker vi ikke sammen lenger. Det ligger mye til her, men skal ikke gå inn på det... Tenker bare at det er meget spesielt å la det gå utover tantebarna ved å gi en gave de ikke forstår så mye av (særlig ikke yngste der) bare på trass fordi hun ikke får det hun skal ha . 

 

Anonymkode: 641ae...086

[AnonymBruker]

Prøver meg som hobbypsykolog:

Tenker at hun har det vondt inni seg, og det innebærer blant annet sjalusi. Hun er ikke er så god til å takle å være sårbar, og viser seg sterk og krass som en forsvarsmekanisme.

Sjalusien genererer irritasjon over det som truer henne på et vis. Blant annet irritasjon over din tante, som klarer å møte dere på et nivå som hun selv ikke klarer. Da skal hun «straffes». Ikke bare hun, men også de som er koblet til henne: barna hennes, som også indirekte straffer din tante. 

Det er vanskelig for henne å ydmyke seg og snu når det først har blitt sånn. Hun er stolt og sta, og driver på sett og vis med selvsabotasje. 
 

 

Ikke sikkert dette stemmer, men det er mitt forsøk på en analyse 😉

Anonymkode: d58bb...576

[AnonymBruker]

Mente ikke at barna hennes indirekte straffer din tante, men at din tante «straffes» indirekte av din mor. 

Anonymkode: d58bb...576

[AnonymBruker]

Moren din sliter big time. Det vet du også. Lite selvinnsikt høres det også ut som hun har. Skikkelig slitsomt. 

Anonymkode: dfc92...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Prøver meg som hobbypsykolog:

Tenker at hun har det vondt inni seg, og det innebærer blant annet sjalusi. Hun er ikke er så god til å takle å være sårbar, og viser seg sterk og krass som en forsvarsmekanisme.

Sjalusien genererer irritasjon over det som truer henne på et vis. Blant annet irritasjon over din tante, som klarer å møte dere på et nivå som hun selv ikke klarer. Da skal hun «straffes». Ikke bare hun, men også de som er koblet til henne: barna hennes, som også indirekte straffer din tante. 

Det er vanskelig for henne å ydmyke seg og snu når det først har blitt sånn. Hun er stolt og sta, og driver på sett og vis med selvsabotasje. 
 

 

Ikke sikkert dette stemmer, men det er mitt forsøk på en analyse 😉

Anonymkode: d58bb...576

Ja du har nok rett i det. Hun sier at hun alltid har trengt å være sterk, og hun hadde visst et dårlig forhold til sin mor som ikke forstod seg på henne. Jeg opplevde ikke mormor sånn, men nå er jo det en annen relasjon igjen. Hun har aldri klart å være lyttende eller møte mennesker på en ok måte om de er annerledes enn henne på noe sett... Hun har alltid vært sånn som skal klare seg selv, men da gjerne sint over at de som sliter mer enn henne har fått hjelp. Feks økonomisk eller med barnepass. 

Hun liker ikke tante fordi hun har et veldig nært forhold til moren sin og de har en fin tone. Det tåler hun ikke. Da mener hun at tante er svak...

Sinne er alltid det jeg husker av henne, og det er veldig trist. 

Virker som du treffer ganske greit her altså 

Anonymkode: 641ae...086

[AnonymBruker]

Jeg har en søster som er ganske lik moren din. Vi hadde god kontakt i oppveksten og tidlig i voksenlivet, men kontakten har minket betraktelig over årene. Hun er en som irriterer seg over alle, både naboer, svigerfamilie, barnas venners foreldre, hennes tidligere venninner (hun har ingen igjen), og meg. Det er noe galt med alle. Samtidig er hun veldig overfladisk når hun snakker med folk, med meg også. Vi ser ingen interesse i hvordan jeg har det eller var jeg driver med, og deler ingenting om seg selv, selv om jeg spør innimellom hvordan hun har det, og hvordan det går med ditt og datt som jeg vet hun står i. Jeg får aldri noe svar, og hun spør aldri meg. Hun har skjøvet meg langt unna, men den overfladiske kontakten er der, når vi må sees i familiesammenkomster. Det ekstra triste er at hun har to barn som jeg er tante til, og som jeg er kjempeglad i. Men jeg ser dem også veldig sjelden, på grunn av den dårlige kontakten med søsteren min. Det er utrolig leit. Jeg håper tante barna mine ser hvordan moren deres er, hvordan hun skyver folk fra seg, og dermed at de skjønner at jeg er glad i dem og at jeg aller helst skulle hatt mer kontakt. Derfor var det betryggende å lese at du som datter ser hvordan din mor er. Det gir meg håp i min situasjon, når tante barna mine blir voksne. 

Jeg vet at søsteren min har det vanskelig på ulike områder, at hun helt sikkert er litt bitter for alt som gikk galt i livet. Men det er mange av oss som sliter med et eller annet, det gjør jeg også, så jeg synes ikke det er en unnskylning for å behandle de nære rundt seg på en dårlig måte, men det er kanskje en forklaring likevel. Jeg har gitt opp, etter mange mange forsøk på å skape en bedre relasjon. Men jeg er her når hun ombestemmer seg og vil ha mer kontakt igjen. Jeg orker bare ikke gave med å være den eneste som kjemper for relasjonen, det gjør for vondt. Jeg har dessverre ingen råd til deg, jeg ville bare si at jeg synes det er fint at du klarer å se hvordan moren din er, og dermed se et større bilde, sånn at du kan beholde gode relasjoner med resten av storfamilien, selv om moren din skyver de unna❤️

Anonymkode: b4e23...770

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har en søster som er ganske lik moren din. Vi hadde god kontakt i oppveksten og tidlig i voksenlivet, men kontakten har minket betraktelig over årene. Hun er en som irriterer seg over alle, både naboer, svigerfamilie, barnas venners foreldre, hennes tidligere venninner (hun har ingen igjen), og meg. Det er noe galt med alle. Samtidig er hun veldig overfladisk når hun snakker med folk, med meg også. Vi ser ingen interesse i hvordan jeg har det eller var jeg driver med, og deler ingenting om seg selv, selv om jeg spør innimellom hvordan hun har det, og hvordan det går med ditt og datt som jeg vet hun står i. Jeg får aldri noe svar, og hun spør aldri meg. Hun har skjøvet meg langt unna, men den overfladiske kontakten er der, når vi må sees i familiesammenkomster. Det ekstra triste er at hun har to barn som jeg er tante til, og som jeg er kjempeglad i. Men jeg ser dem også veldig sjelden, på grunn av den dårlige kontakten med søsteren min. Det er utrolig leit. Jeg håper tante barna mine ser hvordan moren deres er, hvordan hun skyver folk fra seg, og dermed at de skjønner at jeg er glad i dem og at jeg aller helst skulle hatt mer kontakt. Derfor var det betryggende å lese at du som datter ser hvordan din mor er. Det gir meg håp i min situasjon, når tante barna mine blir voksne. 

Jeg vet at søsteren min har det vanskelig på ulike områder, at hun helt sikkert er litt bitter for alt som gikk galt i livet. Men det er mange av oss som sliter med et eller annet, det gjør jeg også, så jeg synes ikke det er en unnskylning for å behandle de nære rundt seg på en dårlig måte, men det er kanskje en forklaring likevel. Jeg har gitt opp, etter mange mange forsøk på å skape en bedre relasjon. Men jeg er her når hun ombestemmer seg og vil ha mer kontakt igjen. Jeg orker bare ikke gave med å være den eneste som kjemper for relasjonen, det gjør for vondt. Jeg har dessverre ingen råd til deg, jeg ville bare si at jeg synes det er fint at du klarer å se hvordan moren din er, og dermed se et større bilde, sånn at du kan beholde gode relasjoner med resten av storfamilien, selv om moren din skyver de unna❤️

Anonymkode: b4e23...770

Beklager mange skrivefeil, ordlisten tok over😅

Anonymkode: b4e23...770

[AnonymBruker]

Kan hun være på spekteret? ❤️ 

Jeg tenker på dette med å ha vansker med relasjoner. 

Anonymkode: 6e438...c22

[AnonymBruker]

Har hun alltid vert slik? Hvordan er hun ovenfor deg?

Anonymkode: aed89...140

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har en søster som er ganske lik moren din. Vi hadde god kontakt i oppveksten og tidlig i voksenlivet, men kontakten har minket betraktelig over årene. Hun er en som irriterer seg over alle, både naboer, svigerfamilie, barnas venners foreldre, hennes tidligere venninner (hun har ingen igjen), og meg. Det er noe galt med alle. Samtidig er hun veldig overfladisk når hun snakker med folk, med meg også. Vi ser ingen interesse i hvordan jeg har det eller var jeg driver med, og deler ingenting om seg selv, selv om jeg spør innimellom hvordan hun har det, og hvordan det går med ditt og datt som jeg vet hun står i. Jeg får aldri noe svar, og hun spør aldri meg. Hun har skjøvet meg langt unna, men den overfladiske kontakten er der, når vi må sees i familiesammenkomster. Det ekstra triste er at hun har to barn som jeg er tante til, og som jeg er kjempeglad i. Men jeg ser dem også veldig sjelden, på grunn av den dårlige kontakten med søsteren min. Det er utrolig leit. Jeg håper tante barna mine ser hvordan moren deres er, hvordan hun skyver folk fra seg, og dermed at de skjønner at jeg er glad i dem og at jeg aller helst skulle hatt mer kontakt. Derfor var det betryggende å lese at du som datter ser hvordan din mor er. Det gir meg håp i min situasjon, når tante barna mine blir voksne. 

Jeg vet at søsteren min har det vanskelig på ulike områder, at hun helt sikkert er litt bitter for alt som gikk galt i livet. Men det er mange av oss som sliter med et eller annet, det gjør jeg også, så jeg synes ikke det er en unnskylning for å behandle de nære rundt seg på en dårlig måte, men det er kanskje en forklaring likevel. Jeg har gitt opp, etter mange mange forsøk på å skape en bedre relasjon. Men jeg er her når hun ombestemmer seg og vil ha mer kontakt igjen. Jeg orker bare ikke gave med å være den eneste som kjemper for relasjonen, det gjør for vondt. Jeg har dessverre ingen råd til deg, jeg ville bare si at jeg synes det er fint at du klarer å se hvordan moren din er, og dermed se et større bilde, sånn at du kan beholde gode relasjoner med resten av storfamilien, selv om moren din skyver de unna❤️

Anonymkode: b4e23...770

Det tok tid for meg å skjønne hvordan mamma er, for jeg trodde jo alt var normalt. Tanta mi har alltid prøvd, og det har vi sett, så ikke mist håp, bare fortsett å vær den du er. Blir enklere når de blir større 😊 

Og er helt enig med deg, vi har alle vårt, men vi må greie å oppføre oss som folk fordet. Synes likevel det er godt gjort av deg å være der den dagen hun kommer til deg. Min mor har gått over så mange streker nå, at jeg er usikker på om jeg noengang vil gi 100% igjen.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kan hun være på spekteret? ❤️ 

Jeg tenker på dette med å ha vansker med relasjoner. 

Anonymkode: 6e438...c22

Mulig det, jeg har ikke så god peiling på sånt . Jeg tror hun kanskje er litt manipulativ hvis jeg skal diagnostisere. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har hun alltid vert slik? Hvordan er hun ovenfor deg?

Anonymkode: aed89...140

Ja, alltid. 

Hun har aldri forstått meg, sier hun. Jeg kan ikke huske noe forsøk på å forstå meg heller, altså ikke i praksis. Har aldri kunnet dele noe tungt med henne uten å få kritikk og at hun er nedlatende. Hun har vært voldelig og med rette mener hun, for det var sjelden, men det satte spor hos meg for jeg har alltid vært redd henne pga hun har eksplosivt sinne. 

Hun snakker ofte til meg som om jeg er en liten unge, kjefter litt, irettesetter og veileder. Det er egentlig ganske dritt for hun må jo mene at jeg ikke evner å ta gode valg for barna mine bare fordi hun er uenig. 

Jeg har begynt å tvile på meg selv og om jeg mangler selvinnsikt, og at jeg er som hun sier at jeg ikke greier å se meg sjøl lenger. Jeg jobber med barn og det jeg ser er at det er ingen fasit på hvordan man skal leve, så lenge barna får det de trenger av kjærlighet og materiell, og har et trygt og godt miljø rundt seg.  

Å tørre å skille seg ut i mengden, finne sine folk, holde fast ved prinsipper og verdier mener hun er totalt unødvendig og feil. Feks at vi ikke feirer halloween mener hun er omsorgssvikt. Jeg lot barna gå halloween uten at vi hadde noe her hjemme. Fordi jeg er imot det, men det mente hun var feil fordi barna ville komme tilbake til skolen og høre om hva deres foreldre hadde gjort hjemme. 

Så får jeg kjeft for det.. 

Nå har hun som nevnt avslutta kontakt med meg fordi hun mener jeg er en løgner som ikke snakker med henne.. er vel mer at jeg ikke vil og hun ikke har en dritt med det...

Beklager språket.

Anonymkode: 641ae...086

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Kan hun være på spekteret? ❤️ 

Jeg tenker på dette med å ha vansker med relasjoner. 

Anonymkode: 6e438...c22

Atte hæ??

Å ha vansker med relasjoner er ganske vanlig, hvis man har en personlighetsforstyrrelser eller traumer. Ingenting som indikerer at hun er på spekteret, i hvertfall i følge beskrivelsene.

Folk må slutte og slenge fra seg autisme diagnoser.

Anonymkode: 5b8af...365

[AnonymBruker]

Jeg tenker også dessverre personlighetsforstyrrelse av et slag. Har moren din hatt en tøff oppvekst selv?

Anonymkode: 6f457...a8a

[~white lady~]

Det høres ut som moren din har en utrygg tilknytningsstil. Og du skriver jo at hun har et dårlig forhold til egen mor.

Dette er vanskelig å endre på, da mønstre som settes i barndommen i samspill med egne omsorgspersoner er mer eller mindre permanent.

Men, gode relasjonelle erfaringer gjennom livet, spesielt til ektefelle, kan dempe utryggheten og skape en tryggere tilknytningsstil.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.12.2024 den 23.13):

Det tok tid for meg å skjønne hvordan mamma er, for jeg trodde jo alt var normalt. Tanta mi har alltid prøvd, og det har vi sett, så ikke mist håp, bare fortsett å vær den du er. Blir enklere når de blir større 😊 

Og er helt enig med deg, vi har alle vårt, men vi må greie å oppføre oss som folk fordet. Synes likevel det er godt gjort av deg å være der den dagen hun kommer til deg. Min mor har gått over så mange streker nå, at jeg er usikker på om jeg noengang vil gi 100% igjen.

Mulig det, jeg har ikke så god peiling på sånt . Jeg tror hun kanskje er litt manipulativ hvis jeg skal diagnostisere. 

Ja, alltid. 

Hun har aldri forstått meg, sier hun. Jeg kan ikke huske noe forsøk på å forstå meg heller, altså ikke i praksis. Har aldri kunnet dele noe tungt med henne uten å få kritikk og at hun er nedlatende. Hun har vært voldelig og med rette mener hun, for det var sjelden, men det satte spor hos meg for jeg har alltid vært redd henne pga hun har eksplosivt sinne. 

Hun snakker ofte til meg som om jeg er en liten unge, kjefter litt, irettesetter og veileder. Det er egentlig ganske dritt for hun må jo mene at jeg ikke evner å ta gode valg for barna mine bare fordi hun er uenig. 

Jeg har begynt å tvile på meg selv og om jeg mangler selvinnsikt, og at jeg er som hun sier at jeg ikke greier å se meg sjøl lenger. Jeg jobber med barn og det jeg ser er at det er ingen fasit på hvordan man skal leve, så lenge barna får det de trenger av kjærlighet og materiell, og har et trygt og godt miljø rundt seg.  

Å tørre å skille seg ut i mengden, finne sine folk, holde fast ved prinsipper og verdier mener hun er totalt unødvendig og feil. Feks at vi ikke feirer halloween mener hun er omsorgssvikt. Jeg lot barna gå halloween uten at vi hadde noe her hjemme. Fordi jeg er imot det, men det mente hun var feil fordi barna ville komme tilbake til skolen og høre om hva deres foreldre hadde gjort hjemme. 

Så får jeg kjeft for det.. 

Nå har hun som nevnt avslutta kontakt med meg fordi hun mener jeg er en løgner som ikke snakker med henne.. er vel mer at jeg ikke vil og hun ikke har en dritt med det...

Beklager språket.

Anonymkode: 641ae...086

Kjære deg, kanskje like bra å ha veldig lite kontakt med din mor. Slik skal ikke en mor være! 

Anonymkode: 06d47...91a

[AnonymBruker]

Spennende når man ikke står i det selv, men gud for en sår situasjon. Kunne det vært litt unnvikende personlighet eller dramatisk personlighet? For det kan man ha uten at det går over til personlighetsforstyrrelse og. Selv om dette er jo litt "ekstremt". Kjenner litt igjen min mor i det du skriver, men bare en brøkdel av det da. Med så godt voksne folk så kommer man ingen veg med å finne fasit om den selv ikke vil, men det er jo godt at du ønsker litt forståelse og da er det hverfall lettere å stå i situasjonen selv. Ønsker dere alt godt, og god jul!

Anonymkode: 8e680...658

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Kjære deg, kanskje like bra å ha veldig lite kontakt med din mor. Slik skal ikke en mor være! 

Anonymkode: 06d47...91a

Nei og det har jeg faktisk ikke skjønt før nå. 😅 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Spennende når man ikke står i det selv, men gud for en sår situasjon. Kunne det vært litt unnvikende personlighet eller dramatisk personlighet? For det kan man ha uten at det går over til personlighetsforstyrrelse og. Selv om dette er jo litt "ekstremt". Kjenner litt igjen min mor i det du skriver, men bare en brøkdel av det da. Med så godt voksne folk så kommer man ingen veg med å finne fasit om den selv ikke vil, men det er jo godt at du ønsker litt forståelse og da er det hverfall lettere å stå i situasjonen selv. Ønsker dere alt godt, og god jul!

Anonymkode: 8e680...658

Mamma er en ordentlig dame, oppegående med en god jobb og velkledd, langt unna den stereotypiske personen som skaper kaos i familien. 

Men uhøflig mot butikkansatte, særlig de unge som gjør så godt de kan.

Er nok ikke noe ekstremt, men hun har levd ganske skjermet og er ikke åpen for andre meninger og tanker. 

Ja er litt akkurat det at jeg vil finne ut litt mer om det hvorfor hun er som hun er, tror bare at hun har det veldig vanskelig innvendig og mange sår som hun bare har latt være. Så får hun ikke utløp for det på riktig måte og går til angrep på andre. 

Anonymkode: 641ae...086