Spørsmål fra meg som ikke er norsk - er det virkelig forventet at man skal fungere helt normalt når man er i dyp sorg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er ikke forventet. Jeg ble sykemeldt da jeg mistet min kjære bestemor for mange år siden. Var helt knust! Jeg synes du skal snakke med legen din om en eventuell sykemelding. 

Anonymkode: b8869...064

For drøyt å ikke fungere av det

Anonymkode: 7db92...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tror kanskje at dere har misforstått litt. Jeg ønsker ikke å sørge offentlig, sitte og gråte foran andre og sånt. Men jeg ønsker mer ro. Forståelse for at jeg faktisk ikke klarer å yte 100 prosent på jobb, at hodet ikke er på plass, at jeg ikke kan sitte og flire på et julebord, og at jeg faktisk ikke klarer å stå dugnad når jeg tar til tårene titt og ofte, og ikke vil vise det for alle og enhver. 

TS

Anonymkode: c685e...4b4

Kondolerer ❤️

Min erfaring er at det er kun de aller nærmeste rundt deg som har forståelse for at du ikke er på topp mentalt i en slik tilstand.

Når begravelsen er over, forventer samfunnet og folk som ikke kjente avdøde og som ikke har erfart å miste noen nære selv, at ting skal være som normalt igjen.

Dessverre

Anonymkode: 8f0f6...357

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er forventet at jeg jobber fullt og yter akkurat like mye som før, at jeg stiller opp på juleavslutninger og treninger, at jeg smiler og blir med på julebord.

Anonymkode: c685e...4b4

At man stiller på jobb og forsøker så godt man kan er forventet.

Men juleavslutninger, treninger og julebord tror jeg ingen forventer at man må stille på.

Anonymkode: f5a00...6c0

[strilamann]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

 

Når begravelsen er over, forventer samfunnet og folk som ikke kjente avdøde og som ikke har erfart å miste noen nære selv, at ting skal være som normalt igjen.

Dessverre

Anonymkode: 8f0f6...357

Dette er jo bare tull. Vi er mange som har erfart å miste noen nære som klarer å gå tilbake i jobb etter begravelsen. Man sørger selvfølgelig selv om man går på jobb og prøver å ha en slags hverdag etter begravelsen! Og nei, alt er ikke som normalt selv om man går på jobb, langt der i fra. Eller mener du at det kun er de som ikke klarer å jobbe som sørger skikkelig?

[Gjest goodbeforelong]

Først av alt, kondolerer.😊

Er vel ingen som forventer at sorg ikke skal gi noen konsekvenser. Men når gamle folk dør er det ikke normalt å for eksempel bli sykemeldt. 

Så til mitt hovedpoeng. Norske folk er ikke like. Folk er ulike. Tror du at sorg er noe generelt for et helt folkeslag? 

[AnonymBruker]

goodbeforelong skrev (14 minutter siden):

Først av alt, kondolerer.😊

Er vel ingen som forventer at sorg ikke skal gi noen konsekvenser. Men når gamle folk dør er det ikke normalt å for eksempel bli sykemeldt. 

Så til mitt hovedpoeng. Norske folk er ikke like. Folk er ulike. Tror du at sorg er noe generelt for et helt folkeslag? 

Vel. Flere i denne tråden har antydet at når gamle folk dør, så er det ikke så nøye. Så ja, man sørger annerledes her. Selv om min mor var gammel, så er ikke jeg så gammel selv. Jeg er bare 35. De fleste jeg kjenner på min alder, har foreldre i 50- og 60-årsalder. Hvorfor skal det være verre for disse 35-åringene å miste en mor enn for meg, bare fordi min mor var gammel? 

Anonymkode: c685e...4b4

[Gjest goodbeforelong]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vel. Flere i denne tråden har antydet at når gamle folk dør, så er det ikke så nøye. Så ja, man sørger annerledes her. Selv om min mor var gammel, så er ikke jeg så gammel selv. Jeg er bare 35. De fleste jeg kjenner på min alder, har foreldre i 50- og 60-årsalder. Hvorfor skal det være verre for disse 35-åringene å miste en mor enn for meg, bare fordi min mor var gammel? 

Anonymkode: c685e...4b4

Det er naturlig at gamle folk dør. Trist selvfølgelig, men det er ofte naturlige og langvarige prosesser. 

Hva tenker du da? Hva er ditt syn på hvordan dette burde være? 

[AnonymBruker]

goodbeforelong skrev (4 minutter siden):

Det er naturlig at gamle folk dør. Trist selvfølgelig, men det er ofte naturlige og langvarige prosesser. 

Hva tenker du da? Hva er ditt syn på hvordan dette burde være? 

Det er naturlig å dø av hjerteinfarkt når man er 50 også. Men det blir tatt mye tyngre. Hvordan det burde være? At folk tok litt hensyn og ikke maste og maste midt i denne tiden. 

Anonymkode: c685e...4b4

[Gjest goodbeforelong]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er naturlig å dø av hjerteinfarkt når man er 50 også. Men det blir tatt mye tyngre. Hvordan det burde være? At folk tok litt hensyn og ikke maste og maste midt i denne tiden. 

Anonymkode: c685e...4b4

Det er statistisk ikke vanlig å dø av hjertet i 50 årene nei. 

Men å diskutere noe med deg ser jeg ikke noe poeng i. For premissene du legger til grunn er ikke reelle. 

God jul

Endret torsdag kl 18:46 av goodbeforelong
.

[AnonymBruker]

Mennesker takler sorg ulikt. Derfor er det viktig å kommunisere til de rundt en dersom man sliter i en sorgprosess. Angående prestasjon på jobb så tar du det med sjefen. Dugnad tar du med de som leder dugnaden osv. Siden alle takler det så ulikt, så er det dessverre umulig for andre å gjette seg til hvordan du har det. 

Anonymkode: aec07...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er naturlig å dø av hjerteinfarkt når man er 50 også. Men det blir tatt mye tyngre. Hvordan det burde være? At folk tok litt hensyn og ikke maste og maste midt i denne tiden. 

Anonymkode: c685e...4b4

Det er ikke naturlig å dø av hjerteinfart når man er 50 år, nei.

Anonymkode: aec07...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er naturlig å dø av hjerteinfarkt når man er 50 også. Men det blir tatt mye tyngre. Hvordan det burde være? At folk tok litt hensyn og ikke maste og maste midt i denne tiden. 

Anonymkode: c685e...4b4

Da sier du «nei, det passer ikke». Andre folk kan jo ikke vite hvordan du har det, så det er vanskelig for dem å vite hva som er riktig måte å forholde seg til deg på, i følge deg.

Anonymkode: fb0b5...273

[AnonymBruker]

strilamann skrev (53 minutter siden):

Dette er jo bare tull. Vi er mange som har erfart å miste noen nære som klarer å gå tilbake i jobb etter begravelsen. Man sørger selvfølgelig selv om man går på jobb og prøver å ha en slags hverdag etter begravelsen! Og nei, alt er ikke som normalt selv om man går på jobb, langt der i fra. Eller mener du at det kun er de som ikke klarer å jobbe som sørger skikkelig?

Jeg tror du misforstod meg litt, for jeg mente at mange som ikke har erfaring med tap forventer at du skal være tilbake i samme mentale tilstand som før din kjære døde.

Anonymkode: 8f0f6...357

[Lønnesirup01]

Menneskene du refererer til her, er det egentlig snakk om nære venner? Eller er det kolleger, bekjente, foreldre til barnas venner?

Hvis det er sistnevnte, så tenker nok ikke de mye over din sorg, nei. Jeg jobber i et firma med 400 mennesker, og det er jo ting som skjer med mange hele tiden. Du har de helt ekstraordinære historiene, som en kollega med et barn med kreft, som folk husker og snakker om. Ellers blir dessverre ting fort glemt fordi menneskene ikke egentlig er deg nære.

Det er nok vanlig i Norge å ikke ta med seg for mye personlig inn på arbeidsplassen, men min erfaring er at det er ikke unikt for Norge. Jeg og min mann har bodd i (til sammen) England, Frankrike og USA og holdning til «profesjonalitet» på jobb er den samme.

På en måte KAN det være en fordel for den enkelte også. Det er bra å ha et fristed fra tankene, der man kun tenker på, og snakker om jobb.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for svar. Jeg får bare bite tennene sammen, ikke noe annet å gjøre. Nå vet jeg at i Norge så fungerer man fint selv om man har mistet den ene av to slektninger man har her i livet. En helt vanlig fredag, altså. 

TS

Anonymkode: c685e...4b4

Er dette en tone du ofte bruker? Innbyr ikke til sympati.

Anonymkode: 8835b...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er dette en tone du ofte bruker? Innbyr ikke til sympati.

Anonymkode: 8835b...a0f

Jeg ber heller ikke om sympati. Men at folk viser hensyn. Du kan vise hensyn selv om du ikke føler sympati. 

Anonymkode: c685e...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ber heller ikke om sympati. Men at folk viser hensyn. Du kan vise hensyn selv om du ikke føler sympati. 

Anonymkode: c685e...4b4

Det er jo ingen som kan vite hva dette «hensynet» skal bestå i, og du klarer jo heller ikke å formulere det i løpet av fem sider i denne tråden.

Hva vil du eksakt? At du ikke skal inviteres på julebord? At du kan gjøre som du vil på jobb? At du skal slippe å delta på dugnad?

Anonymkode: fb0b5...273

[GMT800]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel. Flere i denne tråden har antydet at når gamle folk dør, så er det ikke så nøye. Så ja, man sørger annerledes her. Selv om min mor var gammel, så er ikke jeg så gammel selv. Jeg er bare 35. De fleste jeg kjenner på min alder, har foreldre i 50- og 60-årsalder. Hvorfor skal det være verre for disse 35-åringene å miste en mor enn for meg, bare fordi min mor var gammel? 

Anonymkode: c685e...4b4

Fordi man ikke forventer at en ellers frisk person i 50/60-årene plutselig skal dø. En person på 80-90 år må man bare akseptere at normalt ikke har veldig mange år igjen selv om han eller hun er frisk og sprek der og da. Da min far døde som 90-åring var det en avslutning på noe som allerede hadde "modnet" i underbevisstheten mange år, at han mest sannsynlig ikke hadde SÅ lenge igjen. Det er det det dreier seg om med kommentarer som "et langt og godt liv" eller "hun var jo gammel". Om man fortrenger tanken på at en gammel person faktisk snart skal dø fordi man ikke vil innse livets gang, gjør man seg selv en bjørnetjeneste. Har en nabo på 85 år som er superhyggelig, sprek, frisk og rask, og har mye hygge og glede med henne. Samtidig vet jeg at høyst sannsynlig er hun ikke her om ti år, kanskje ikke om fem år engang. Sånn er det bare.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke vanlig eller forventet. Jeg var borte fra jobb helt imellom dødsfall og begravelse, 10 dager. Så sykemeldt 100% uka etter, så 50% de neste to ukene. Jeg sov dårlig, ble helt skjør og utslitt. 

Kan det være at du misforstår intensjonene bak det som sies?

I Norge er det mye snakk om at hver sorg er ulik, og det er greit. Så da vil de ikke bestemme for deg at du ikke skal på julebord, de vil være omtenksomme og inkluderende, og spørre deg, selv om de vet du sannsynligvis ikke vil. 

Nordmenn er heller ikke så sterke på small talk. Når de sier at det er naturlig at gamle folk dør, så prøver de å normalisere og trøste, midt oppi all sorg. De mener ikke at de er likegyldig at din mor døde, og du burde ikke sørge. Det mangler en leddsetning som folk bare «vet». Altså: Det er naturlig at gamle folk dør, men det er trist og tungt for dem som sto dem nær likevel. 
 

De mener å trøste både deg og seg selv, de fleste har kjent på sorg. Og peker på det «alle vet» at det er verst når de unge dør som hadde fått levd så lite, så når de midt i livet dør. Og minst ille når de gamle dør, de har tross alt fått levd livet sitt. Så da kommer de med hjelpsomme fraser «det er naturlig at gamle dør» og «hun hadde levd et langt og godt liv». Som kanskje ikke hjelper så mye i den mest akutte sorgfasen, men mange finner god trøst i det deretter. 

Kondolerer med din mor. Du må sørge slik det er rett for deg. Det finnes ingen riktig måte.

Anonymkode: f056a...00e

[AnonymBruker]

Lurer også på hva som er vanlig i "det andre landet" ditt, ts?

Sorg er jo veldig individuelt, men jeg mener også at det er stor forskjell på å miste noen uventet, og av alderdom. Faktisk veldig stor forskjell i mange tilfeller. Jeg synes det selvfølgelig er trist når noens besteforeldre dør nå når man er i 30-årene, men jeg klarer ikke sammenligne det med tragediene i min egen familie f.eks. 

Anonymkode: b87d6...465