Spørsmål fra meg som ikke er norsk - er det virkelig forventet at man skal fungere helt normalt når man er i dyp sorg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har mistet min mor for tre uker siden. Så var det begravelse, papirer og sånt. Fra omgivelsene mine har jeg fått noen "kondolerer", men ellers forventes det at jeg fungerer som normalt, som om jeg var en robot. Det er visst vanlig at gamle mennesker dør, fikk jeg høre. Det positive er at hun fikk et langt liv, sier de. Det er forventet at jeg jobber fullt og yter akkurat like mye som før, at jeg stiller opp på juleavslutninger og treninger, at jeg smiler og blir med på julebord. Er mennesker generelt i Norge roboter uten følelser? Eller er det vi fra andre land som er overfølsomme og dramatiske?

Anonymkode: c685e...4b4

jepp. da jeg ble fratatt barnet mitt visste jeg at enhver reaksjon på det ble tatt som bevis på at jeg var uskikket som mor, så jeg valgte å ikke agere på det. men da blir det feil det også, for det er et bevis på at man også er uskikket som mor. jeg følte jeg måtte være den sterke som ikke agerte på følelsene mine, for jeg følte at de som tok fra meg barnet agerte ekstremt på følelsene sine, det var faktisk utrolig slitsomt hvor følelsesladet de var, siden de allerede hadde bestemt seg for at de var den oppegående part og jeg den reduserte, så da kunne de oppføre seg akkurat slik de ville, de var jo uansett oppegående uansett hva. jeg var ekstremt forsiktig med å kritisere dem, da de ikke tålte noe som helst. turte nesten ikke å formane dem om å prioritere hygiene mer, med tanke på at det var avføringsrester, etc. jeg har alltid trodd at jeg ikke er noe særlig, men det er ikke vanskelig å være flink med tanke på det bunnivået jeg har vært vitne til. for noen pompøse svisker ... 

Anonymkode: efcef...cd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg ville stilt meg i kø til en annen fastlege først som sist. Det er mange situasjoner i livet der man kan trenge en lege som tenker helse heller enn vakt for velferdsstaten. 

Anonymkode: 88fe2...e45

Ts vil jo ikke ha en psykisk diagnose på sykemeldingen, så da er man like langt. For å kunne sykemelde, må legen føre på en diagnose, ellers godtar NAV selvsagt ikke sykemeldingen. Skal legen lyge og føre på «beinbrudd» som diagnose i stedet?

Anonymkode: fb0b5...273

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts vil jo ikke ha en psykisk diagnose på sykemeldingen, så da er man like langt. For å kunne sykemelde, må legen føre på en diagnose, ellers godtar NAV selvsagt ikke sykemeldingen. Skal legen lyge og føre på «beinbrudd» som diagnose i stedet?

Anonymkode: fb0b5...273

Søvnproblemer fikk jeg! 

Anonymkode: a2972...c52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg ville stilt meg i kø til en annen fastlege først som sist. Det er mange situasjoner i livet der man kan trenge en lege som tenker helse heller enn vakt for velferdsstaten. 

Anonymkode: 88fe2...e45

Men TS vil jo ikke ha en psykisk diagnose i journalen, og det er jo det man får hvis man skal sykemeldes pga sorg. Hva ellers mener du legen skal oppgi som årsak til sykemeldingen? Sorg er ikke et alternativ, da det ikke er en sykdom.

TS burde ha god dialog med arbeidsgiver og snakke om enten velferdspermisjon eller mulighet for tilrettelegging på jobb i en periode. Kanskje en kombinasjon med først noen dager permisjon, og deretter tilrettelagt arbeid i en periode. Det er jo vanlig hvis helsa skranter også, at man ser på mulighetene for tilrettelegging før man blir så dårlig at man må sykemeldes.

Ikke samme greia, men da jeg ble syk (autoimmun sykdom) for noen år siden valgte legen å sykemelde meg 100% fra den ene jobben (mye jobb med mennesker) men foreslo å prøve å gå som normalt på den andre jobben (kontorjobb uten menneskekontakt utover kollegaer). Sjefen på sistnevnte jobb var så takknemlig for at jeg kom på jobb istedet for å sykemelde meg, at hun la tilrette for at jeg når som helst kunne gå hjem om jeg ble dårlig, og skrive egenmelding selv for noen få timer.

TS må snakke med arbeidsgiver! Og alt det vanskelige som foregår på fritiden må kuttes bort uten skam. Selvfølgelig godtas det at man ikke deltar på dugnad og julebord når man er i sorg. Men man må si ifra om det, man kan ikke forvente at andre skal tilrettelegge uten å ha fått noen som helst hint om at man sliter.
 

Anonymkode: b937b...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Søvnproblemer fikk jeg! 

Anonymkode: a2972...c52

Så hvis ts ikke har søvnproblemer skal legen likevel føre det opp som diagnose?

Anonymkode: fb0b5...273

[AnonymBruker]

Nja, jeg hadde mine øyeblikk. Men syntes egentlig det var godt å være i "normalen" og hverdagen. 

Mamma døde brått i relativt ung alder. Jeg måtte flekse mye på grunn av det praktiske, men jobbet ellers som før. Merket konsentrasjonen kunne være litt dårlig, men det er den jo til tider med sykdom og slik også. Jeg ledet møter mellom dødsfall og begravelse, det gruet jeg meg til, men det reduserte sorgen mye å gjennomføre. Samme med julebordet som også for min del kom rett etter, det var så godt med det normale, at de rundt meg var glade. 

Alle er ikke like, selvfølgelig. Men jeg tror også mange begraver seg veldig i sorg og tanker. Sitter man bare hjemme blir dette selvforsterkende. 

Anonymkode: fdd99...5b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Søvnproblemer fikk jeg! 

Anonymkode: a2972...c52

Men hadde du søvnproblemer? Hvis sorgen får deg til å sove så dårlig at du ikke fungerer, så kan legen bruke det som årsak for sykemelding. Det samme gjelder jo de som blir deprimerte, sliter med å få i seg mat eller får andre fysiske symptomer av sorgen som går ut over helsa og arbeidsevnen, da kan legen knytte sykemeldingen til sekundære sykdommer og problemer som følger med sorgen. Da er man heller ikke sykemeldt på grunn av sorg, men på grunn av faktisk sykdom/redusert arbeidsevne.

Anonymkode: b937b...951

[GMT800]

Tre uker etter at et gammelt menneske har gått bort bør man kunne fungere omtrent som normalt på jobb, tenker jeg. Men det er nok individuelt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Men hva tenker du fastlegen skal skrive som diagnose på en sykemelding, når sorg ikke er en diagnose? Og hadde det vært det, ville jo også det vært en type psykiatrisk diagnose. 
 

Anonymkode: fb0b5...273

Jeg har da aldri snakket om sykmelding noe sted i denne tråden?

Anonymkode: c685e...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror kanskje at dere har misforstått litt. Jeg ønsker ikke å sørge offentlig, sitte og gråte foran andre og sånt. Men jeg ønsker mer ro. Forståelse for at jeg faktisk ikke klarer å yte 100 prosent på jobb, at hodet ikke er på plass, at jeg ikke kan sitte og flire på et julebord, og at jeg faktisk ikke klarer å stå dugnad når jeg tar til tårene titt og ofte, og ikke vil vise det for alle og enhver. 

TS

Anonymkode: c685e...4b4

Kondolerer ❤️ Jeg har full forståelse for dette. Her skal du bare si "nei" til folk og drite i de som ikke forstår. Sykemeld deg gjerne om du trenger ro fra jobb. Ønsker deg det beste. 

Anonymkode: 316f4...03c

[AnonymBruker]

GMT800 skrev (8 minutter siden):

Tre uker etter at et gammelt menneske har gått bort bør man kunne fungere omtrent som normalt på jobb, tenker jeg. Men det er nok individuelt.

Selv om man ikke har annen familie enn en far man har svært liten kontakt med? Hun var den eneste familien jeg hadde. Vi pratet i telefonen hver dag. Men siden hun er gammel, så skal hun altså glemmes etter tre uker. Forstått.

Anonymkode: c685e...4b4

[GMT800]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selv om man ikke har annen familie enn en far man har svært liten kontakt med? Hun var den eneste familien jeg hadde. Vi pratet i telefonen hver dag. Men siden hun er gammel, så skal hun altså glemmes etter tre uker. Forstått.

Anonymkode: c685e...4b4

Det er stor forskjell på å komme dit å kunne fungere normalt på jobb og i de fleste sosiale sammenhenger, og å "glemme". Men når du er så passiv-aggressiv og tolker alt i verste mening får jeg mer følelsen av at du er ute etter medfølelse enn faktiske svar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har da aldri snakket om sykmelding noe sted i denne tråden?

Anonymkode: c685e...4b4

Det har du da? Det har jo åpenbart vært et tema:

Sitat

Får ikke sykmelding, da jeg ikke er syk. Har allerede vært hos legen, som forklarte at sorg ikke er sykdom, derfor var det ingen grunn til sykmelding.

 

Anonymkode: c685e...4b4

 

Anonymkode: fb0b5...273

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har mistet min mor for tre uker siden. Så var det begravelse, papirer og sånt. Fra omgivelsene mine har jeg fått noen "kondolerer", men ellers forventes det at jeg fungerer som normalt, som om jeg var en robot. Det er visst vanlig at gamle mennesker dør, fikk jeg høre. Det positive er at hun fikk et langt liv, sier de. Det er forventet at jeg jobber fullt og yter akkurat like mye som før, at jeg stiller opp på juleavslutninger og treninger, at jeg smiler og blir med på julebord. Er mennesker generelt i Norge roboter uten følelser? Eller er det vi fra andre land som er overfølsomme og dramatiske?

Anonymkode: c685e...4b4

Kondolerer ❤️

Vi er alle forskjellige og reagerer forskjellig. Ingen måte er feil eller rett. Når Mamma døde plutselig da hun var 70 år, så var jeg tilbake på jobb dagen etter og hadde kun fri den dagen det var begravelse. Men flere av mine kollegaer som har opplevd det samme har vært sykemeldt I flere uker. Men jeg føler meg ikke som ett kaldt menneske selv om jeg jobbet hele tiden og levde som normalt. Jeg sørget på min måte 

Anonymkode: 69a9b...a39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Føler nordmenn er mer innestengt enn andre land med følelser. Vi holder for det meste inne i hos selv. Har selv opplevd noe helt forferdelig, men jeg hadde ikke lyst til å prate om det med noen. Ensete var psykolog. Men det betyr ikke at nordmenn ikke har følelser. 90% forstår hva man går igjennom, men synes det kanskje er vanskelig å snakke med personen om det. 

Anonymkode: b951e...d7b

Vi er absolutt mer innestengt, på mange måter. I enkelte kulturer så er begravelse en høylytt ting; det ropes ut og den døde kysses og kista bæres på skuldre og hender og hilses av alle. Vi ser på det som naturlig der, men tenk så sjokka nordmenn hadde blitt hvis det skjedde i en begravelse her i landet. 

Anonymkode: 8a256...850

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har mistet min mor for tre uker siden. Så var det begravelse, papirer og sånt. Fra omgivelsene mine har jeg fått noen "kondolerer", men ellers forventes det at jeg fungerer som normalt, som om jeg var en robot. Det er visst vanlig at gamle mennesker dør, fikk jeg høre. Det positive er at hun fikk et langt liv, sier de. Det er forventet at jeg jobber fullt og yter akkurat like mye som før, at jeg stiller opp på juleavslutninger og treninger, at jeg smiler og blir med på julebord. Er mennesker generelt i Norge roboter uten følelser? Eller er det vi fra andre land som er overfølsomme og dramatiske?

Anonymkode: c685e...4b4

Hvordan man opplever sorg, er forskjellig, det har ingenting, eller svært lite, med å gjøre om man er Norsk eller er født i et annet land eller annen verdensdel. 
Hva dine omgivelser forventer av deg er faktisk noe som du skal overse, fordi du klarer det du klarer. 
Din sorg er din og bare din. Mennesker som ikke har mistet noen nærstående forstår ikke hva sorg ved dødsfall er før de selv får kjenne det på kroppen, uansett hvilket land eller hvilket sted på jorden de bor og lever. 

Anonymkode: bd653...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det har du da? Det har jo åpenbart vært et tema:

 

Anonymkode: fb0b5...273

Nettopp. Så jeg ønsker altså ikke sykmelding, da jeg ikke er syk per definisjon.

Anonymkode: c685e...4b4

[AnonymBruker]

Hvordan er det i ditt hjemland da, får man sykemelding med full lønn ved sorg? Hvor lenge?

Anonymkode: a0efd...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Nettopp. Så jeg ønsker altså ikke sykmelding, da jeg ikke er syk per definisjon.

Anonymkode: c685e...4b4

Men hva er det du ønsker? Hvis du ønsker tilrettelegging på jobb må du snakke med lederen din. Eller mener du at alle som er i sorg uten videre skal få yte akkurat det de vil/klarer om dagene uten at det er blitt diskutert med leder først?

Du må jo se at det ikke vil være mulig i svært mange jobber.

Anonymkode: fb0b5...273

[AnonymBruker]

Kan du forklare oss forskjellen på Norge og ditt land? Det var vel det tråden handlet om. Får man lenge fri fra jobben med lønn? Slipper man å følge opp barna sine på aktiviteter? Blir man ikke invitert i sosiale lag før det har gått noen mnd? Er det sånn at man er lenge hjemme fra jobb, mens naboer eller venner lager mat, handler, tar seg av barna osv?

Anonymkode: abf0a...3e0