Mindre sjangse for å få en hund som bjeffer dersom mor ikke bjeffer?

[AnonymBruker]

Forstår mye har med genetikk å gjøre, men miljø spiller vel også en rolle.

Kunne jeg ha besøkt oppdrettere for å se hvordan vapemor reagerer mtp dørklokke, fremmede osv, og tenke at valpen ville ha mindre sannsynlighet for å bjeffe selv i slike situasjoner? (Evt bare spørre oppdretter?)

Vet at man kan trene på det og vil selvfølgelig det, men noe er fint å få «inn med morsmelka» også😊

Anonymkode: 68247...efe

[Tabris]

Ja, hvordan tispemor er kan være en pekepinn på hvordan valpen er. En tispemor som stresser mye, bjeffer på lyder og gjester, bjeffer på dørklokker osv, vil ofte overføre det til sine valper. Spesielt de valpene som har litt utrygghet i seg fra før.

Så om tispa er rolig og trygg, så er det et godt tegn.  

[AnonymBruker]

Det er ingen garanti. Vi har to hunder av rase som som godt som aldri bjeffer. Den ene er den andre er stikk motsatt av rasen og elsker å varsle. Det til tross for at begge foreldrene er rasetypiske og rolige. Men den er verdens søteste da, så henter det inn på sjarmen.

Anonymkode: 2542e...ccf

[AnonymBruker]

Vår hund bjeffer lite, og det gjør moren også.

Anonymkode: 8a11e...86a

[Omine]

Tispemor preger mye hvordan valpene blir senere men hunder i samme kull kan også bli forskjellige så man har ingen garanti. Miljø i de første ukene av ett valpekull er viktig læring for en valp og det preger de mye senere.