Hvorfor er så mange småhunder hysteriske?

[Mardina]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde en stor hund. Familievennlig rase. Som jeg tok med på kurs og prøvde å sosialisere og trene etter beste evne. Men han ville på død og liv «ta» andre hannhunder. Vi klarte aldri å få skikk på den hunden.

Anonymkode: dce89...905

Da hadde du kanskje ikke så mye erfaring med hund, før du fikk den hunden? Det at hannhunder ikke liker andre hannhunder er veldig vanlig og det kalles samkjønnsaggresjon. Det er vanskelig å trene bort også, uansett hvor mye trener. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kanskje du har trent den feil? I fet skrift høres det bare ut som du har belønnet hunden for at en situasjon er ferdig og langt unna? Ikke hva hunden faktisk gjør. Er vel ikke det som burde være målet? Heller timing, skaffe seg oppmerksomhet, belønne situasjonen i forkant av en mulig situasjon. Dette er ikke min kunnskap jeg referer til her vel og merke.

En som virkelig kan timing er César Millàn. Omdiskuterte metoder som han benyttet tidligere ser det ut til at han har tatt innover seg og sluttet med. Han har vært åpen for kritikk. Viser også frem i serien sin de gangene han også selv mislykkes. Det står det respekt av. Ingen godbit, bare timing og tillit og hundene elsker han hemningsløst. Ingen hunder synes det er en dans på roser å prøve å være leder overfor mennesker. Det er de ikke skapt til. Er ikke rart de endte opp med å bli totalt krakilske egentlig.

Dette med at din hund har fått en dårlig start i livet med litt for mye negative opplevelser gjør situasjonen for både deg og hund vanskeligere, tror deg på det. Men ingen seriøs hundetrener ville gått for å gi opp hunden din..

Anonymkode: 3273b...b24

Nei det er nettopp det jeg må passe på å ikke gjøre, å belønne når situasjonen er over. Det er det jeg mener med at hunder lever i nåtid og ikke i fortid. 

Når jeg mener at jeg har gitt opp, så mener jeg hardtrening. Går ut i timevis og oppsøker situasjoner som er triggende. Går på hundetreff for å trene. Møter venner med hunder for å trigge situasjoner bare for å trene. Jeg trener og gir ros når situasjoner oppstår naturlig i hverdagen. Så klart. Men jeg har ingen mål om at han skal bli 100% frisk lengre.  
Jeg gikk på to hundekurs og to valpekurs de første 4-5 årene og fikk beskjed om at det ikke var håp. 

Anonymkode: 2f0a7...613

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (4 timer siden):

Mest fordi eiere ikke trener disse hundene.

Har stor hund selv og vær gang vi møter enn liten hund er der 2 ting som skjer.

Enten løfter de opp hunden ( som bjeffer)

Eller går de forbi oss og hunden bjeffer 

I begge steder blir aldri hundene tilsnakket.

De får heller kos eller så sier eier ..der går bra...

Er det aldri en mellomting????!!! Det er enten eller? Vi har typisk smårase, og den kan bjeffe, men ikke alltid! Kjenner meg ikke igjen! Og vi har hatt store og små hunder i over 25 år. Sånne holdninger som du kommer med, viser jo at du ikke har peil på hunder. Små hunderaser har ofte sterkt innebygget i seg å bjeffe. Dette er til opplysning en varsling og en måte å forsvare seg på. Det er ikke all bjeffing en kan trene på å unngå!
Som sagt, vår «lille» hun bjeffer på noen, men langt fra alle. Tipper den bjeffer på store hunder hvor det lyser dårlig, hånlig og negativ energi fra eier som gjør at hunden føler seg ekstra utsatt  

Anonymkode: f187d...0f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Av den statistikken jeg ser rundt meg er det de mindre hundene som gneldrer og freser mot t.eks større hunder. De større hundene ignorerer ofte hele greia og bare rusler videre meg eieren sin.

Da tenker jeg; hvem er det som oftest skaffer seg miniatyr hunder? De som ikke har peiling, det skal bare være dulling og hundegodteri? De som ikke gidder eller tør å la hunden kjenne litt på verden?

Resultatet som jeg ser er ofte hysteri og maktesløshet i begge endene av båndet.

Eller er det så enkelt som at det ligger til hunderasene, at maset er så innprentet at det nærmest er nytteløst å gjøre noe med det?

Anonymkode: 3273b...b24

Vi har erfaring fra store hunder og mindre hunder. Av de mindre er det Bichon Havanais. Vi har hatt/har 3 stk og 1 av dem har vært bjeffete, en annen kunne ikke brydd seg mindre og den som vi har nå bjeffer på noen. Vi har erfaring fra store raser som border collie, Collie, belgisk fårehund og flere golden retrievere. De store rasene er noe helt annet å trene opp enn de små, og dette ligger nok genetisk! Forsvaret til de små hundene er bjeffing, og de kan i mange tilfeller føle seg truet av å møte store hunderaser.  Tror nok selvsagt at noen med små hunder ikke har peiling i utgangspunktet og reagerer dårlig ved bjeffing, men det ligger sterkt genetisk i hundene og er ikke så lett å gjøre så mye med for noen av dem. Vil også si at det er mange med store hunder som heller ikke har peiling, og for meg er det mye verre! Utrygge folk med store sinte hunder er skummelt! 

Anonymkode: f187d...0f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har liten hund, ikke miniatyr, men rundt 11-12 kg. Verdens lydigste, 100% på innkalling, går alltid uten bånd, og har heller aldri stukket av, 5 år nå. 

Ja, hun blir hysterisk av andre hunder om hun går i bånd, og da løfter jeg henne ofte opp. Hvorfor? Fordi hun har fått juling opp til flere ganger av store hunder, blandt annet bordercollie og elghunder, hvor jeg ikke har klart å avverge situasjonen. Derfor blir hun redd og usikker, og derfor løfter jeg henne opp, da føler hun seg trygg. Dette er ofte grunnen til at mange med små hunder løfter de opp, det er rått parti når store hunder skal ta de🙄

Anonymkode: 62862...c16

Vi har også opplevd at vår hund har blitt angrepet av større hund. Forstår godt reaksjonen når hunden først har blitt angrepet. Vår lille Bichon ble angrepet av en løs mellomstor hund. Den tok tak i ryggen hennes og ristet henne som en filledukke. Heldigvis var mannen min med og fikk løs hunden. Eierne kom løpende og fikk tak i hunden sin. Hunden deres fikk en skikkelig skyllebøtte av matfar - noe vi overhodet ikke synes var greit! Mannen min ga klar beskjed til eierne at her må de ta all skyld på seg! Det er de som har latt hunden gå løs! Mange idiotiske hundeeiere der ute! Hunden fikk så mye skjeft at vi vurderte å følge etter for å få navn på eier. Dessverre tok de hunden og løp. 

Anonymkode: f187d...0f3

[AnonymBruker]

Du ser selvfølgelig ikke statistikk rundt deg. Du har egenerfaringer, men det dreier seg da altså ikke om statistikk eller et representativt utvalg.

Når det er sagt: jeg ser jo lignende rundt meg selv. Nå skal det også sies at jeg har en liten hund (3 kg). Fikk henne gjennom omplassering, og da jeg fikk henne, gneldret hun masse, gjorde utfall mot andre hunder, og var generelt utrygg. Tidligere eier hadde løftet henne når de møtte andre hunder, og ikke trent henne.

Nå bjeffer hun kun ved lek, små, glade moff, som jeg synes er hyggelig, og ikke vil trene av henne. Hun går pent ved siden av meg, selv uten bånd og ser opp på meg når hun får beskjed om å gå pent. I skogen får hun løpe, men kommer alltid på innkalling. Vi hilser kun på andre hunder vi kjenner, men der er det mange andre som synder (jeg driter i om hunden din er 'bare snill', vi trener på passering og kontakt). Hun er rett og slett ikke så opptatt av hunder lengre, med unntak av enkelte hundevenner hun leker med.

Jeg vil ikke si at det var dritlett, men det går fint. Hun får turer, hun får være hund, og vi har det bedre sammen begge to enn vi hadde det uten hverandre.

Anonymkode: 3ca17...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mye er faktisk genetisk. De aller fleste småhunder tilhører kategorien tempel- og sosietetshunder, altså raser som er avlet for selskap og varsling. Dette er hunder som orginalt skal være nervøse og gneldrete ovenfor fremmede, men veldig kjære ovenfor egne. 

Anonymkode: 3c9cd...c9c

Enig! Men, dette forstår ikke alle de som har store hunderaser. Mange av de har en stor formening om at små hunderaser ikke er «hunder»… Tipper også at disse holdningene smitter over på hundene…. De små hundene reagerer på aggressive store hunder med hånlige eiere! Finnes mange av dem også  Jeg har god erfaring i hundemiljøet med alle slags størrelser og raser, og har møtt mye rare holdninger fra overlegne eiere….

Anonymkode: f187d...0f3

[AnonymBruker]

Tror nesten at jeg aldri har møtt en liten hund som ikke har bjeffet… Her jeg bor er det mange små. De starter å bjeffe med en gang de ser oss/vår hund, og gir seg ikke før lenge etter de har passert. Noen lar småhundene løpe i flexilina (mens de bjeffer) helt opp i beina på vår hund, som går pent ved foten min og ikke lager en lyd. Kommer de opp i beina hans, så kan han bjeffe ett høyt bjeff tilbake. Da blir plutselig eieren sur og plukker opp hunden, og tror min er «farlig». Dette er noe som irriterer meg veldig. Lær småhunden din å gå pent ved foten din også, og ikke bare la den løpe krakilsk på kryss og tvers av veien og bort til andre hunder. 

Anonymkode: 01ce9...f54

[makkapakka]

Enten kommer de seg etterhvert eller så blir de sånn. Jeg har hund nr 2 og har brukt mye tid på å håndtere møte m andre hunder. Hun bjeffer ikke, men har lyst å hilse, det går som regel bra hvis ikke motparten holder stramt i båndet, og holder igjen. I de tilfeller min reagerer på andre hunder, har jeg merket at de hundene er veldig aggressive, så hun reagerer med forsvar, og da helst knurring. Jeg møter flere hundeeiere som kjefter mye på hunden hvis de bjeffer m møte. 

Min er 4,6 kg, ikke typisk hund man oppdrar, det er heller ikke godterier i løpet av turen. Ser også flere hundeeiere ikke har vandt til hunden å gå tur med mye. Hunden halser avgårde og ligger på skrå og hundeeier dulter borti og drar og holder hardt i båndet. Det er ikke min jobb å kommentere dette, men det er ikke bra. 

Jeg er ikke noe super hundeeier men har brukt tid på faste rutiner for tur, fôring og ellers får den styre selv når den vil ha kos, vil ha alenetid og vil leke. 

[PITTY]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Mange av de har en stor formening om at små hunderaser ikke er «hunder»…

Nettopp. Slike eiere ser du i Bogstadveien med nussedyret sitt i veska. Og med rosa sløyfe selvsagt..😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

"Det eneste vi kan gjøre er å fortsette å gå fremover og å få avstand. Når jeg da får kontakt og han roer seg ned så får han ros"

"Dette er vel belønning i etterkant så vidt jeg ville vurdert." Det ønskelige må vel heller være å oppnå kontakt i forkant. I ditt tilfelle høres det ut som du kunne trenge et verbalt verktøy. Noe med diksjon, nesten som lyden av en skarp kniv.. og for all del timing is everything. Avstand bør også være av en slik karakter, i alle fall i starten, slik at du får minimum 8/10 vellykkete treninger.

Kanskje har du trent alt dette for hva jeg vet, og har for lengst blitt passe lei. Men tror du ikke at hadde denne hunden havnet i hendene på en kyndig trener, adferdsterapeut, whatever, så ville du kunne sett en betydelig forandring?

Noen hunder har lettere for det enn andre, andre hunder har dype traumer. Da man kan lure. Hvor slitsomt er det ikke å skulle trene inn samt vedlikeholde flere hunder i samme husstand og med sine vidt forskjellig personligheter. Åh. herre Jeremias.

Anonymkode: 3273b...b24

[AnonymBruker]

Mange av disse rasene er jo varslere, og ellers er det jo det forsvaret de har når de er små. Vi har hatt både store og små hunder, med lite unntak har de små vært betydelig mer gneldrete. Det er kanskje slik å forstå at vi har endret oppdragelsen av hundene totalt med de små kontra de store? 

Anonymkode: d004c...b91

[AnonymBruker]

Både og…… det er ikke alle små hunder som bjeffer/gneldrer ved passering. Store hunder blir ofte trigget av små hunder, og leser ikke alltid signalene deres - da blir resultatet at små hunder bruker sterkere signal som bjeffing. En usikker hund bjeffer stort sett uavhengig av størrelse. Hvordan eier håndterer passering har selvsagt mye å si😊

Anonymkode: 105b1...081

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er vanskeligere å irettesette de små rasene. De smetter fort unna eier når de gjør noe "galt", og eier er ofte redd for å være streng nok. 

Med min mellomstore hund så har jeg krevd oppmerksomhet ved å stille meg i mellom, tatt han i sela,  fått han til å sette seg og se opp på meg, og dermed roet ned en møtesituasjon. Den møtende lille hunden har ofte sprunget tulling mellom beina til eier, som verken har greid å få tak i hunden eller få oppmerksomhet hens. De lærer fort at de er små og kan smette unna hendene til eieren, og eieren kan ikke akkurat være hardhendt for å få det til. 

Noen raser kan også være svært dramatiske når de blir irettesatt, men jeg vet ikke om mindre raser oftere er det? Har hatt en mellompuddel og en husky som av og til hylte som en stukket gris ved irettesettelse. (Ikke av smerter, men av frustrasjon/vil slippe unna.) Dramatiske raser kan være vriene å oppdra på grunn av det.

Anonymkode: 0068f...f0f

[Tabris]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Min erfaring er at det er vanskeligere å irettesette de små rasene. De smetter fort unna eier når de gjør noe "galt", og eier er ofte redd for å være streng nok. 

Med min mellomstore hund så har jeg krevd oppmerksomhet ved å stille meg i mellom, tatt han i sela,  fått han til å sette seg og se opp på meg, og dermed roet ned en møtesituasjon. Den møtende lille hunden har ofte sprunget tulling mellom beina til eier, som verken har greid å få tak i hunden eller få oppmerksomhet hens. De lærer fort at de er små og kan smette unna hendene til eieren, og eieren kan ikke akkurat være hardhendt for å få det til. 

Noen raser kan også være svært dramatiske når de blir irettesatt, men jeg vet ikke om mindre raser oftere er det? Har hatt en mellompuddel og en husky som av og til hylte som en stukket gris ved irettesettelse. (Ikke av smerter, men av frustrasjon/vil slippe unna.) Dramatiske raser kan være vriene å oppdra på grunn av det.

Anonymkode: 0068f...f0f

Man bør ikke irettsette hunder som utagerer. Hvis fokuset deres er på hunden som passerer så kan de i verste fall assosisere ubehaget eier gir med den andre hunden og dermed få en enda mer negativ erfaring med andre hunder.

Hvis hunden utagerer fordi den er redd, så er det temmelig urettferdig å kjefte på den for at den er redd. 

Hvis min hund følte at han måtte "smette unna meg" for å unngå ubehag, så vil jeg anse at jeg har feilet som trygg eier. Min hund skal ikke måtte føle at han må unngå ubehag fra meg fordi jeg har satt ham i en situasjon han ikke mestrer.

Man trenger ikke irettsette eller være streng for å oppdra en hund.

Endret 17 timer siden av Tabris

[AnonymBruker]

Mardina skrev (På 18.12.2024 den 23.02):

Da hadde du kanskje ikke så mye erfaring med hund, før du fikk den hunden? Det at hannhunder ikke liker andre hannhunder er veldig vanlig og det kalles samkjønnsaggresjon. Det er vanskelig å trene bort også, uansett hvor mye trener. 

Det var min første hund, men jeg er oppvokst med store hann-hunder. Ingen av dem viste noe som lignet. Hunden min viste tegn på nervøsitet og oppførte seg såpass truende mot fremmede mennesker at vi valgte å la ham slippe.

Anonymkode: dce89...905

[AnonymBruker]

Mange store hunder er varslere inkl. min. Men som eier har jeg gjort den trygg på seg selv og ikke minst trygg på meg. Har eieren høye skuldre, usikker i sitt hundehold og trening blir hunden også ditto usikker og bjeffete. Dette handler også i stor grad om sosialisering. Og jeg merker at de små søte ikke blir sosialisert nok. Det skaper usikkerhet og stress i møte med andre. 

Anonymkode: 1134e...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mange store hunder er varslere inkl. min. Men som eier har jeg gjort den trygg på seg selv og ikke minst trygg på meg. Har eieren høye skuldre, usikker i sitt hundehold og trening blir hunden også ditto usikker og bjeffete. Dette handler også i stor grad om sosialisering. Og jeg merker at de små søte ikke blir sosialisert nok. Det skaper usikkerhet og stress i møte med andre. 

Anonymkode: 1134e...57a

Hunder trenger strengt tatt ikke særlig mye sosialisering for å ikke være utagerende. Det som derimot er viktig er at sosialiseringen blir gjort korrekt og at hunden ikke får flere uhyggelige opplevelser. Samt at hunden vet at den ikke trenger å hilse på alle som dukker opp på veien. 

Anonymkode: d004c...b91

[AnonymBruker]

Tabris skrev (10 timer siden):

Man bør ikke irettsette hunder som utagerer. Hvis fokuset deres er på hunden som passerer så kan de i verste fall assosisere ubehaget eier gir med den andre hunden og dermed få en enda mer negativ erfaring med andre hunder.

Hvis hunden utagerer fordi den er redd, så er det temmelig urettferdig å kjefte på den for at den er redd. 

Hvis min hund følte at han måtte "smette unna meg" for å unngå ubehag, så vil jeg anse at jeg har feilet som trygg eier. Min hund skal ikke måtte føle at han må unngå ubehag fra meg fordi jeg har satt ham i en situasjon han ikke mestrer.

Man trenger ikke irettsette eller være streng for å oppdra en hund.

Mente "irettesette" som å vise hva som er forventet av hunden, ikke nødvendigvis å være fysisk eller vokal på en negativ måte, men å stoppe oppførselen, roe ned, eller skape kontakt med hunden (omdirigere/få oppmerksomheten). Ser at det jeg skrev kan virke negativt/ubehagelig, men det var ikke ment slik. "Irettesette" kan være så mye, og jeg tenkte ikke nødvendigvis at det var å gjøre noe negativt med hunden, men i mangel av et bedre ord så ble det slik. Veilede? Lære? 🤔😊

Små hunder kan lett smette unna eier slik at hen ikke kan få kontakt verken med blikk/kroppsspråk, tale eller fysisk. De smetter ikke nødvendigvis unna av frykt, men fordi de ikke har lyst/har tid til å høre på eier, vil være selvstendig eller føler de må ta ansvar for situasjonen selv. Det trenger heller ikke å være i en utagerende/negativ situasjon, men også når det er helt vanlig opplæring. Har en del venner med små hunder og ser at de sliter med å oppnå kontakt uten å gå ned på kne, ha mye belønning og/eller ha blekksprutarmer, og slikt er ikke alltid lett å få til i alle situasjoner. Da er det lettere med store hunder som ikke kan smette unna like lett, er lettere å se kroppsspråket til og også om de gjør det som er påtenkt. (Sitter han nå eller er det bare pelsen som er i bakken? - sitat kompis 😆)

Anonymkode: 0068f...f0f

[Tabris]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mente "irettesette" som å vise hva som er forventet av hunden, ikke nødvendigvis å være fysisk eller vokal på en negativ måte, men å stoppe oppførselen, roe ned, eller skape kontakt med hunden (omdirigere/få oppmerksomheten). Ser at det jeg skrev kan virke negativt/ubehagelig, men det var ikke ment slik. "Irettesette" kan være så mye, og jeg tenkte ikke nødvendigvis at det var å gjøre noe negativt med hunden, men i mangel av et bedre ord så ble det slik. Veilede? Lære? 🤔😊

Små hunder kan lett smette unna eier slik at hen ikke kan få kontakt verken med blikk/kroppsspråk, tale eller fysisk. De smetter ikke nødvendigvis unna av frykt, men fordi de ikke har lyst/har tid til å høre på eier, vil være selvstendig eller føler de må ta ansvar for situasjonen selv. Det trenger heller ikke å være i en utagerende/negativ situasjon, men også når det er helt vanlig opplæring. Har en del venner med små hunder og ser at de sliter med å oppnå kontakt uten å gå ned på kne, ha mye belønning og/eller ha blekksprutarmer, og slikt er ikke alltid lett å få til i alle situasjoner. Da er det lettere med store hunder som ikke kan smette unna like lett, er lettere å se kroppsspråket til og også om de gjør det som er påtenkt. (Sitter han nå eller er det bare pelsen som er i bakken? - sitat kompis 😆)

Anonymkode: 0068f...f0f

Jeg forventer ingenting av hunden i den situasjonen. Det er jeg som går tur, det er jeg som har hunden i bånd som gjør at den ikke kommer seg unna, og det er jeg som går mot den andre hunden som gradvis kommer nærmere. Det er jeg som setter hunden i en situasjon den ikke takler. Da har jeg faktisk ikke rett til å forvente noe som helst av hunden.

Hvis en hund i en slik situasjon smetter unna og ikke klarer ha kontakt med eier, så er det et tegn på at man er for nær den andre hunden. Hunden er i satt i en situasjon som blir for mye for den og den klarer ikke slappe av eller konsentrere seg om noe annet enn den andre hunden.

Med slike hunder må man derfor i første omgang passe på at man i en passeringsituasjon har avstand nok. Dvs avstand nok til at ens egen hund kan se at en hund passerer, men på en slik avstand at den klarer å slappe av, klarer å fokusere på eier og klarer å trene. 

Kun når man har avstand nok til at hunden kan se den hunden som passerer, men faktisk klare å slappe av, så kan man begynne å skape positive erfaringer i passeringssituasjoner, Krav eller avledning blir bare nettopp det, avledning.