Dødssyk partner - livet etterpå

[AnonymBruker]

En god venninne av meg har en mann som gikk bort i fjor etter lang tids sykeleie. Hun fortalte meg noe "interessant" sist vi møttes. De hadde - som mange i den situasjonen - gode dype samtaler i perioden før bortgangen og blant annet snakket om hvordan livet ville bli for henne. Han hadde da sagt at det gjorde vondt at hun sannsynligvis kom til å treffe en ny og at han ikke klarte å ønske henne alt godt på det området. 

Hun var litt overrasket og skuffet over det, men innerst inne må jeg jo si at jeg forstår ham og er enig med ham. Hva tenker dere?

Anonymkode: b6ce7...e07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En god venninne av meg har en mann som gikk bort i fjor etter lang tids sykeleie. Hun fortalte meg noe "interessant" sist vi møttes. De hadde - som mange i den situasjonen - gode dype samtaler i perioden før bortgangen og blant annet snakket om hvordan livet ville bli for henne. Han hadde da sagt at det gjorde vondt at hun sannsynligvis kom til å treffe en ny og at han ikke klarte å ønske henne alt godt på det området. 

Hun var litt overrasket og skuffet over det, men innerst inne må jeg jo si at jeg forstår ham og er enig med ham. Hva tenker dere?

Anonymkode: b6ce7...e07

Jeg har også opplevd å miste mannen min, som viste han kom til å dø. Han gjorde det motsatte av din venninne sin mann: han sa han håper jeg kom til å finne en ny, snill mann så jeg slapp å leve alene. Og (fikk jeg vite mange år senere), han ba sine beste venner ta godt imot og være greie mot han som jeg eventuelt kom til å treffe.

 Jeg hadde følt og gjort det samme hvis det var jeg som skulle dø først. Jeg søker han så høyt at jeg også hadde unnet ham et godt liv etter meg. 

Anonymkode: bc35f...d08

[AnonymBruker]

Jeg forstår ham jeg også. Selvfølgelig kan man lett si at hvis man virkelig elsker noen ønsker man dem alt det beste, uavhengig av en selv, og i en del sammenhenger er det en sunn tankeøvelse. Men at det liksom skulle være sånn uten forbehold, det tror jeg er en ukeblad-forenkling som gjør seg bedre som en litt klein Facebook-post enn som faktisk livsvisdom. I hvert fall tar det ikke opp i seg hvor komplekst følelsesbildet må være hos en som vet at han (eller hun) skal dø fra egen partner.

Jeg synes vel hvis noe det er flott at han, når de hadde "gode dype samtaler", fortalte om at han faktisk også kjente på dette her. Å ha gode, dype samtaler med en døende partner og samtidig forvente at vedkommende skåner følelsene dine for det de selv plages av virker jo ikke spesielt sjarmerende. Uten at jeg anklager din venninne for det, altså. At hun synes det er leit, og samtidig synes det er riktig at han ikke la skjul på det, er selvfølgelig helt i orden.

Anonymkode: 9dd54...a50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg har også opplevd å miste mannen min, som viste han kom til å dø. Han gjorde det motsatte av din venninne sin mann: han sa han håper jeg kom til å finne en ny, snill mann så jeg slapp å leve alene. Og (fikk jeg vite mange år senere), han ba sine beste venner ta godt imot og være greie mot han som jeg eventuelt kom til å treffe.

 Jeg hadde følt og gjort det samme hvis det var jeg som skulle dø først. Jeg søker han så høyt at jeg også hadde unnet ham et godt liv etter meg. 

Anonymkode: bc35f...d08

Samme her!

Det er jo forskjellen på betingelsesløs kjørlighet, og ubetinget. Å ønske noen det aller beste - selv om vi selv ikke kan være den som får ta del i det!

Anonymkode: 79249...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En god venninne av meg har en mann som gikk bort i fjor etter lang tids sykeleie. Hun fortalte meg noe "interessant" sist vi møttes. De hadde - som mange i den situasjonen - gode dype samtaler i perioden før bortgangen og blant annet snakket om hvordan livet ville bli for henne. Han hadde da sagt at det gjorde vondt at hun sannsynligvis kom til å treffe en ny og at han ikke klarte å ønske henne alt godt på det området. 

Hun var litt overrasket og skuffet over det, men innerst inne må jeg jo si at jeg forstår ham og er enig med ham. Hva tenker dere?

Anonymkode: b6ce7...e07

Så flott at han turde å være ærlig om at han ble sjalu ved tanken. Vet 100 % at min mann hadde reagert sånn om han ble alvorlig syk. 

Det finnes vel ingenting rett og feil her, bare følelser. 

Anonymkode: adeb8...a5e

[AnonymBruker]

Det er jo bare en øyeblikksfølelse, han skal dø og går glipp av så mye. Jeg forstår det godt.

Anonymkode: c072c...6bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er jo bare en øyeblikksfølelse, han skal dø og går glipp av så mye. Jeg forstår det godt.

Anonymkode: c072c...6bb

Enig. Takk for mange gode svar for øvrig.

ts

Anonymkode: b6ce7...e07

[AnonymBruker]

Det synes jeg er egoistisk og smålig. 

Kjæresten min er enkemann og hennes siste ønske var at han fant kjærligheten på ny og fikk et lykkelig liv.

Hun hadde to betingelser: At hun elsket han og var en god mor(de hadde 2 små barn)

 

Anonymkode: 3ab36...2f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det synes jeg er egoistisk og smålig. 

Kjæresten min er enkemann og hennes siste ønske var at han fant kjærligheten på ny og fikk et lykkelig liv.

Hun hadde to betingelser: At hun elsket han og var en god mor(de hadde 2 små barn)

 

Anonymkode: 3ab36...2f0

Og selv om jeg elsker han sykt mye og ville bitch slappet enhver dame som prøver seg på han mens jeg er i live, så ville jeg selvfølgelig ønsket at han skulle funnet kjærligheten på ny om jeg døde. Ikke at jeg kan dø da han og barna har vært igjennom helvete og tilbake så jeg må leve for alltid.

Men han hadde ønsket det samme for meg nettopp fordi han elsker meg og bare vil at jeg skal være lykkelig og ha et godt liv.

Anonymkode: 3ab36...2f0

[AnonymBruker]

Det er de etterlatte som strever etter at noen dør.

Nå gikk vi fra hverandre, men jeg sa til eksen lenge før vi gikk fra hverandre at to ting kan skje dersom jeg døde tilfeldig:

1. Jeg er organdonor, disse organene trenger jeg åpenbart ikke lenger.

2. Jeg håpet hun fant noen å dele livet med.

Anonymkode: 11b40...c68

[AnonymBruker]

Synes det er en ting det er ganske slemt å være ærlig om. En ting er hva man føler, det kan man ikke styre, men elsker man partner og vil denne vel forsøker man jo å begrense deres smerte.

Anonymkode: 5f86c...bbb

[AnonymBruker]

Har gitt mannen min, som jeg elsker, klar beskjed om å finne en ny dersom jeg skulle (bank i bordet!) gå bort. Vi er i førtiårene begge to. 

Anonymkode: 251d2...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

En god venninne av meg har en mann som gikk bort i fjor etter lang tids sykeleie. Hun fortalte meg noe "interessant" sist vi møttes. De hadde - som mange i den situasjonen - gode dype samtaler i perioden før bortgangen og blant annet snakket om hvordan livet ville bli for henne. Han hadde da sagt at det gjorde vondt at hun sannsynligvis kom til å treffe en ny og at han ikke klarte å ønske henne alt godt på det området. 

Hun var litt overrasket og skuffet over det, men innerst inne må jeg jo si at jeg forstår ham og er enig med ham. Hva tenker dere?

Anonymkode: b6ce7...e07

Dette er slike temaer jeg synes folk flest skal la ligge. De to dette temaet gjelder for Ljan snakket ut med hverandre. 
De enten skal leve videre i denne verden, den andre er død. 
 

At din venninne har betrodd deg dette, synes jeg du skal ha ydmykhet og respekt for, og ikke legge andres betroelser ut for hele verden. Det er ufint av deg. 
Noen ting må man bare akseptere i denne verden at man ikke forstår. 

Anonymkode: 3a30c...15a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Har gitt mannen min, som jeg elsker, klar beskjed om å finne en ny dersom jeg skulle (bank i bordet!) gå bort. Vi er i førtiårene begge to. 

Anonymkode: 251d2...609

Jeg ville ikke likt å få en sånn beskjed fra en middelaldrende kjære som ikke en gang er døende.... Merkelig ting å instruere om. Jeg ville nok lurt på hvorfor han tenkte på å ikke skulle leve eller ikke vi være sammen mer.

Anonymkode: adeb8...a5e

[AnonymBruker]

Min kjæreste gjennom 14 år døde for et drøyt år siden, og vi hadde ikke slike samtaler på slutten.

Jeg vet at han hadde ønsket at jeg skulle ha det best mulig etter at han var borte, og sikkert også ønsket at jeg skulle finne kjærligheten på ny.

Jeg er ikke der at jeg er klar for noen ny mann, og ikke vet jeg hvor jeg finner en heller.

Han hadde nok muligens vært i gang med dating og kanskje fått seg ny dame allerede, hadde det vært jeg som døde.

 

Anonymkode: 46505...1c4

[takinova]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Min kjæreste gjennom 14 år døde for et drøyt år siden, og vi hadde ikke slike samtaler på slutten.

Jeg vet at han hadde ønsket at jeg skulle ha det best mulig etter at han var borte, og sikkert også ønsket at jeg skulle finne kjærligheten på ny.

Jeg er ikke der at jeg er klar for noen ny mann, og ikke vet jeg hvor jeg finner en heller.

Han hadde nok muligens vært i gang med dating og kanskje fått seg ny dame allerede, hadde det vært jeg som døde.

 

Anonymkode: 46505...1c4

Hvorfor tror du det?

Jeg tror mange ikke er helt ærlig om egne følelser her.