Dere med større barn - fordeler med søsken

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vil høre fra dere med litt større barn. Blir så skremt av alle de negative trådene er inne. 2 er som 10 og det er bare krangling og slit. 

Men det må da komme til et punkt hvor søsken kan være litt ålreit? Jeg mener, det må da gå an for en 12-åring å spille yatzy med en 9-åring på hyttetur? Det må da være en slags glede for en 7-åring og en 4-åring å feire jul eller påske sammen?

Det må da være noe som er fint også?

Min sønn kommer til å være 3 når han blir storebror og jeg gruer meg så vanvittig! Er i uke 10 nå og står på vippen hver dag, hver eneste dag teller jeg på knappene om jeg skal ta abort og la sønnen min være enebarn.

Helt ærlig, jeg synes det er ubeskrivelig slitsomt å ha barn, er overlykkelig over at han nå er stor nok til å få til en del selv. Nå begynner det å bli gøy.

Hatet å ha baby og kommer til å hate det neste gang også. Men det MÅ da være noe positivt ved å sette dette søskenet til verden? Eller blir livet bare et uendelig mareritt til de er voksne?

Anonymkode: 55f9a...c38

Sønnen vår var nesten 4 da han ble storebror. Det var skikkelig fint. Familien fikk et tettere bånd av det. Vi og eldstemann kunne le sammen av den tullete minste. 

Slutt å overdramatiser, å ha ett barn var utrolig slitsom, de krever så ekstremt mye mentalt. Å ha to barn var som å få avlastning.

De leker litt med hverandre, så slåss de litt, så leker de og finner på ting sammen. De har vært gode venner siden de var 1 og 5 år og er fortsatt det som 3 og 7. De har verdens beste trygghet i hverandre og glede av å ha hverandre. De åpner julekalenderne sammen og gleder seg og er interesserte i hva den andre har i den, de ser på julekalenderen sammen og passer på at den andre har kalenderen sin klar, de er ute og leker i hagen sammen, leker på rommet etc. Eldste får brukt så mye av lekekompetansen sin med minste. 

Klart det oppstår sjalusi, men det adresserer vi jo som det er med en gang: Sjalusi. Og de ryker i tottene i hverandre iblant, men så lenge vi er trygge og rolige og gir de jevnt med en-til-en-voksenkontakt, og ikke overvurderer eldstemanns emosjonelle utvikling, så går det helt fint.

Forresten: Jeg HATET babytiden med første! Babytiden med andremann var noe helt annet. 

Anonymkode: 46998...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jente og gutt med to års mellomrom. For det meste hater de hverandre og krangler så busta fyker. De slåss og klorer og holder på. Bilturer er en kamp. De er 7 og 9 nå, men begge har endel temperament og misliker å bli rettet på. Så er begge to litt bedrevitere som konstant går og terger på den andre. Aner ikke hva vi har gjort galt, men det økte vel på når minste var 5-6. Håpet er at det går seg til med årene. Egentlig er de ganske like i personlighet, kan jo være derfor. 

Hører flere her som leker greit sammen, så jeg håper mine er unike 😂 Uansett så syns jeg det har en verdi i seg selv å ha et søsken å bryne seg på. De krangler jo ikke på den måten med andre barn.

Anonymkode: c30dc...d20

Og hvordan er du og far da.....?

Anonymkode: 46998...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så godt å se så mange gode erfaringer! ❤️ Det hjelper veldig på motivasjonen å se at andre får det til og har et godt familieliv med 2 eller flere barn! 

Den fasen vi er i nå er definitivt tøff og jeg vet det kommer til å bli helt horribelt når babyen kommer, var derfor jeg ville høre fra dere med litt større barn - det at barna og familien vil få glede av hverandre når de er blitt større og den tøffeste stormen med småbarnsliv har lagt seg er liksom premien og motivasjonen der fremme 😊

ts

Anonymkode: 55f9a...c38

Vi fikk en helt annen harmoni da babyen kom.
Jeg var som deg, vurderte til og med abort med nummer to fordi tiden med første var så jævlig (magevondt, gråt hele tiden, sov dårlig). Men da andremann kom så hadde jeg en ro som babyen resonnerte veldig godt med, han roet seg fort, sovnet lett, sov mye. Han slang vi i bæreselen mens han var med på alle oss andres vanlige rutiner. De første ukene med babyen var superharmoniske og fine. Jeg passet også på å leke masse med eldste når minste sov, slik at han følte seg sett.

Anonymkode: 46998...72e

[Sol73]

Har selv 4 barn- og de er i alderen 11- 27 år, og nå sier de selv at de er så glade for at de har hverandre- de har ikke alltid sagt det....😅

Endret 5 timer siden av Sol73