Er det noen her som har så å si ingen nære annet enn mann og barn? Hvordan håndterer dere sorg og vanskelige tider?

[AnonymBruker]

Jeg har ingen nære, bortsett fra mann og barn. Mann jobber mye borte, og vi kommer nok ikke til å holde sammen så lenge, altså er det veldig lite emosjonell støtte å få. Barn kan jeg selvfølgelig ikke bruke som "venninner" eller sjelesorger. Jeg opplever akkurat nå en stor, akutt sorg. Og har absolutt ingen å snakke med. Jeg synes det er utrolig tungt å holde alt inne i meg på denne måten, men har ikke akkurat noe valg. Hvordan håndterer dere kriser i livet, dere som ikke har annet enn ektefelle og/eller barn?

Anonymkode: e3574...b62

[AnonymBruker]

Mannen min er min bestevenn ❤️ Vi kan prate om alt og han hører alltid og gir råd. Sliter jeg med noe eller har det vondt, så stiller han alltid opp. Har ingen barn, ingen venner, kun han og det er i grunn litt trist at jeg ikke har en eneste venn men han er min bestevenn❤️

Anonymkode: 420b6...9fd

[AnonymBruker]

Så leit å høre om hvordan du har det ❤️

jeg er litt i samme situasjon, men har noen få venner. Men jeg har aldri søkt støtte hos de. 

på kort sikt så tror jeg at jeg ville gått til psykolog eller en coach eller lignende hvis jeg hadde hatt behov for noen å prate med (Og økonomi til det?). Hvis du har grei økonomi så er jo privat psykolog et alternativ med kort ventetid. 

På lang sikt så ville jeg nok prøvd å se om det var mulig å etablere nye eller gamle relasjoner, så man hadde andre rundt seg. Dette er jo lettere sagt enn gjort, og jeg vet heller ikke årsaken til hvorfor du ikke har andre rundt deg? Det har jo stor betydning. 

 

Anonymkode: a3ac7...1b1

[AnonymBruker]

Har ingen venner, kun mann og en hund. Det er jo 100% bedre enn å ikke ha noen i det hele tatt.

Sosialt samvær får jeg nok av på jobben.

Anonymkode: 39bba...5c0

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mann og barn engang. 

Anonymkode: c5c39...bb8

[AnonymBruker]

Det var trist å høre ♥️ Kanskje du har en god kollega å snakke med?

Anonymkode: a85eb...5cd

[Meowmere]

Har venner, men ikke så nære venner. Begge mine foreldre er døde. Har derimot en samboer, og vi kan snakke om alt. 

Kan ikke være lett å ikke ha noen å snakke med. 

[AnonymBruker]

Har noen nære venner på internett, og et nært søsken. Ikke mann og barn, alle venner er fraflyttet.

Deler litt sorger og slikt med mine nære venner på internett, men holder det ellers for meg selv, alltid.

Anonymkode: e0700...26a

[AnonymBruker]

eg har en tenåring, men det er ikke min venn. Er enslig forsørger og ufør. Har bekjente, men ikke noen jeg betegner som nære venner.

Har folk jeg snapper med og de får nok vite mer enn hva de egentlig ønsker nettopp fordi jeg ikke nære venner. Men merker jo at de egentlig ikke er interessert, så vurderer hele tiden å slette de (før de sletter meg)...

Anonymkode: 9253a...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2024 den 11.05):

Har ingen venner, kun mann og en hund. Det er jo 100% bedre enn å ikke ha noen i det hele tatt.

Sosialt samvær får jeg nok av på jobben.

Anonymkode: 39bba...5c0

Blir leit når ekteskapet ryker da. Det er ikke sunt å kun ha sin ektefelle som venn.

Anonymkode: f5000...877

[AnonymBruker]

Helsevesenet. Har du vurdert å ringe livskrisehjelpen?

Anonymkode: 4ec34...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Blir leit når ekteskapet ryker da. Det er ikke sunt å kun ha sin ektefelle som venn.

Anonymkode: f5000...877

Men forstår du ikke at enkelte faktisk ikke har noe valg? Hvis ingen vil være venn med deg, og du ikke har noen familie, hva skal du gjøre da?

Anonymkode: e3574...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helsevesenet. Har du vurdert å ringe livskrisehjelpen?

Anonymkode: 4ec34...37c

Vi har ikke noe sånt i kommunen, dessverre.

Anonymkode: e3574...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

eg har en tenåring, men det er ikke min venn. Er enslig forsørger og ufør. Har bekjente, men ikke noen jeg betegner som nære venner.

Har folk jeg snapper med og de får nok vite mer enn hva de egentlig ønsker nettopp fordi jeg ikke nære venner. Men merker jo at de egentlig ikke er interessert, så vurderer hele tiden å slette de (før de sletter meg)...

Anonymkode: 9253a...2ff

Det er vel nettopp det - jeg tør ikke å dele for mye med bekjente, i frykt for å høres invaderende og masete ut. Har opplevd at folk sluttet å svare etter at jeg har delt noe med dem. 

Anonymkode: e3574...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Blir leit når ekteskapet ryker da. Det er ikke sunt å kun ha sin ektefelle som venn.

Anonymkode: f5000...877

Hva vet du om det? Er du selve fasiten? Bedre å ha en bestevenn enn flere falske.

Anonymkode: 420b6...9fd

[AnonymBruker]

Har det nesten likt, men har ikke mann. Jeg går til psykolog  

Anonymkode: babc6...928

[Tått]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2024 den 8.57):

Jeg har ingen nære, bortsett fra mann og barn. Mann jobber mye borte, og vi kommer nok ikke til å holde sammen så lenge, altså er det veldig lite emosjonell støtte å få. Barn kan jeg selvfølgelig ikke bruke som "venninner" eller sjelesorger. Jeg opplever akkurat nå en stor, akutt sorg. Og har absolutt ingen å snakke med. Jeg synes det er utrolig tungt å holde alt inne i meg på denne måten, men har ikke akkurat noe valg. Hvordan håndterer dere kriser i livet, dere som ikke har annet enn ektefelle og/eller barn?

Anonymkode: e3574...b62

Du blir din egen beste venn..ingen vet egentlig hva som rører seg i et annet menneske så alle er pr. definisjon eksistensiellt ensomme ( med unntak av de enkleste nutsa der det lille som foregår i hjernen er direktekoplet til munnen)

[AnonymBruker]

Jeg har noen gode venner, og en fin mann, men jeg bruker også ulike spåkmodeller for veieldning og råd. Anbefaler deg å teste ut betalversjonen av chatGTP

Anonymkode: 830d3...d46

[AnonymBruker]

Hvorfor må du snakke så mye om det? Er jo bare å vente til det går over

Anonymkode: 6de6e...5f6