Slitsomt med barn i juleselskap?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er vell lov til å ha to tanker i hodet samtidig? Ja, jeg vil at barna skal knytte bånd til familien sin, og ja jeg syns det er fint å få være litt tilbakelent. Har selv brukt masse tid på andres barn i familieselskaper. Duller, passet og lekt med de. Og nå får man det ikke tilbake når det er min tur til å ha små. Sikkert en bitter kjærring jeg da  ts

Anonymkode: 7f1d0...9ef

Viker dom du har fått tilbake i mangfold allerede og oppnådd å slite ut folk! Antar ungene er ganske grenseløse i tillegg, nor som er helt typisk med foreldre som selv opptrer så grenseløst som det du gjør mot familien din, for noen forventninger! 

Anonymkode: b3c9a...376

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Føler veldig på at vi blir ekskludert i julen. Er en familie bestående av meg og min mann og 3 barn under 7 år. Vi har ikke så veldig mange rundt oss. De vi tidligere har blitt invitert av blir vi ikke invitert av i år. Er veldig trist. Føler at vi har gjort noe galt.. Jeg elsker at andre rundt oss duller med barna. Har tenkt at barna skal få knytte tette bånd til mennesker rundt oss, så er ikke lat. Er det dette jeg har gjort feil? Er det mamma og pappa som uansett skal styre med egne barn i juleselskap? Har jo virket som at folk elsker å sitte sammen med mine barn, hjelpe de med mat og leke med de. Vi tar jo oss selvsagt av noe og er ikke akkurat passive, men har hatt inntrykk av at folk er veldig glade i barna våre og vil styre på. Jeg tenker at folk må jo sette seg ned selv dersom de ikke vil styre, da hadde jeg og mannen min selvsagt tatt over. Hva tenker du??

Anonymkode: 7f1d0...9ef

Hadde jeg vært i deres situasjon, så hadde jeg laget jul hjemme og inviterte andre å komme på besøk. Barna får tilgang til kjente rom og egne leker, kan legges for natta når den tiden kommer. Alt til stell og hygiene er tilgjengelig osv. Det er alltid enklest å feire hjemme med små barn.

[AnonymBruker]

Syns det virker som om mange ikke liker barn. Jeg elsker barn og jobber i barnehage, og skjønner ikke hvorfor det skal være såååå ubehagelig for andre å bidra litt når man er glad i hverandre. Vi har rolige og snille barn, og vi setter grenser og passer på at de oppfører seg pent. Vi hjelper de på toalettet etc og trøster om de gråter.
 

Men jeg snakker om det at andre kan ta de på fanget og lese en bok eller bruke litt tid på å tulle litt med barna, spille et spill etc. Og om 4-åringen absolutt vil sitte hos tante når han spiser så kan kanskje hun hjelpe han om han trenger hjelp i måltidet? Har jo ikke total avslapningstid og sitter i et hjørne uten å gjøre noe selv. Men forventer jo at familie bryr seg om barna!!! Ser selvsagt at om det er disse forventningene til barnefamilier som er i samfunnet, så er det ikke rart at folk blir utbrent. Ingen skal hjelpe og støtte hverandre lenger?! Ts

Anonymkode: 7f1d0...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er vell lov til å ha to tanker i hodet samtidig? Ja, jeg vil at barna skal knytte bånd til familien sin, og ja jeg syns det er fint å få være litt tilbakelent. Har selv brukt masse tid på andres barn i familieselskaper. Duller, passet og lekt med de. Og nå får man det ikke tilbake når det er min tur til å ha små. Sikkert en bitter kjærring jeg da  ts

Anonymkode: 7f1d0...9ef

Har ingen grunn til å tro at du er en "bitter kjerring", du høres ut som en vanlig, sliten småbarnsmor, og det er jo greit nok. 🙂 Samtidig høres det også ut som du allerede har fått mye tilbake, og at folk rundt deg nå er lei. Tre barn er slitsomt, og hvis dere overlater dem til andre når dere er på besøk, ville nok jeg heller ikke ha invitert dere. Skal jeg invitere tre små barn til et selskap med flere voksne, må jeg vite at foreldrene selv kan og vil ta ansvar for egne barn, ellers vil jeg jo indirekte pålegge de andre gjestene mine å ta vare på barna, og det er ikke riktig det heller. 

Anonymkode: 45087...853

[Roci]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Føler veldig på at vi blir ekskludert i julen. Er en familie bestående av meg og min mann og 3 barn under 7 år. Vi har ikke så veldig mange rundt oss. De vi tidligere har blitt invitert av blir vi ikke invitert av i år. Er veldig trist. Føler at vi har gjort noe galt.. Jeg elsker at andre rundt oss duller med barna. Har tenkt at barna skal få knytte tette bånd til mennesker rundt oss, så er ikke lat. Er det dette jeg har gjort feil? Er det mamma og pappa som uansett skal styre med egne barn i juleselskap? Har jo virket som at folk elsker å sitte sammen med mine barn, hjelpe de med mat og leke med de. Vi tar jo oss selvsagt av noe og er ikke akkurat passive, men har hatt inntrykk av at folk er veldig glade i barna våre og vil styre på. Jeg tenker at folk må jo sette seg ned selv dersom de ikke vil styre, da hadde jeg og mannen min selvsagt tatt over. Hva tenker du??

Anonymkode: 7f1d0...9ef

Men vet du at det er pga barna at dere ikke er invitert? Har du spurt? Hvordan har invitasjonen blitt gjort tidligere? Skriftlig eller muntlig? Kan den ha kommet bort/blitt glemt av? 

[AnonymBruker]

Roci skrev (1 minutt siden):

Men vet du at det er pga barna at dere ikke er invitert? Har du spurt? Hvordan har invitasjonen blitt gjort tidligere? Skriftlig eller muntlig? Kan den ha kommet bort/blitt glemt av? 

Nei, det var noen andre som ble invitert i år. På mannens side. Jeg vet jo selvsagt ikke om det er fordi jeg og mannen stoler på at alle voksne i rommet kan ta seg bittelitt av barna i de 2 timene det varer, eller om det bare har med plassmangel å gjøre.
 

Men var interessert i å høre litt hvordan andre tenker at foreldrene bør oppføre seg i slike familieselskap der det er 15 voksne og BARE våre tre barn. Jeg er litt sjokkert over hvor mange som da går rett i angrep og mener at bare foreldrene skal styre på med barna hele tiden. Ganske trist også egentlig.
 

På min side av familien så kan alle sammen sette grenser for barna, alle leker med barna og det føles ut som om man er i en trygg gruppe der alle ønsker hverandre vel. Der er det ofte 8 barn og alle voksne "tar sin del" av arbeidet.

Anonymkode: 7f1d0...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ja, vi har sikkert brukt besøket som hvilepute. Er så slitne og klar for voksenkontakt at vi blir litt tilbakelent når det er andre voksne der. Nå tenker ikke jeg på den som er vert (bestemor til barna i dette tilfellet) som har mer enn nok å styre på med. Men øvrige gjester som tanter, onkler, kusiner etc føler jeg kan bidra litt med barna våre når vi først treffes. Sikkert helt feil tankegang. Ts

Anonymkode: 7f1d0...9ef

Jeg hadde blitt veldig provosert, om TO voksne mennesker lesset barna sine over på meg, når jeg skal kose meg i juleselskap med familien. Tenker du ikke at de andre voksne også ønsker å ha voksenkontakt, slappe av og kose seg med maten?

Hvorfor tror du de andre voksne ønsker å styre med 3 små barn i juleferien sin? Det er jo dere som har valgt å få dem 🤷‍♀️

Anonymkode: 1a3a9...4a7

[AnonymBruker]

Min bror har tre gutter under 8 år. Feirer aldri jul med de, og det er generelt et mareritt å være sammen med de.

Anonymkode: b53b7...c79

[AnonymBruker]

Tre barn under 7 år, som i tillegg er rusa på spenningen med julaften blir litt voldsomt.

Jeg forventer at foreldre tar seg av egne barn i selskap, og passer på at de oppfører seg ordentlig. Vertskapet har i hverfall ikke tid og krefter til det. Nå vet jeg ikke hvordan TS sine barn er oppdratt. Enkelte barn er lette å ha med å gjøre, fordi de har lært å høre etter, lært bordskikk osv. Men tipper at en av dine kan være ca 2 år, og det er en vrien alder da man omtrent må fotfølge barnet.

Tror det er best for både dere, barna og slekta at dere feirer jul hjemme noen år fremover. Evt inviter folk hjem til dere, om det er lettere å roe barna der. Treff heller slekta i romjula.

Anonymkode: f01fb...27d

[smurfebuss]

Det jeg har forventa av egne barn i selskapeligheter er at de er passe selvgående, dvs kan leke på egen hånd. Da har jeg selvfølgelig pakka med passende leker/aktiviteter - og ingen av dem var noensinne spill eller bøker med en forventning om at andre voksne skulle delta. Når jeg er i selskap har jeg også lyst til å ta del i samtalene med de voksne, ikke underholde andres barn. Prate med barn og ta en bleie eller litt mating er helt ok, men ta meg av andres barn slik jeg gjør på jobb - nei. Jeg ville aldri ignorert eller avvist et barn, men jeg hadde forventa at foreldrene var tilstede med både grensesetting og ansvar. 

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg TS. Synes det er helt naturlig at et selskap bestående av tanter, onkler osv bruker tid på barna. Det gjorde alltid onkler og tanter i min familie da jeg var barn, og det gjør jeg nå med familiens barn. Skulle bare mangle! Både fordi det er kjekt når vi først treffes, og fordi det er naturlig som familie å stille litt opp for hverandre. Gjør ingenting at de slitne trebarnsforeldrene får sitte i ro og ta seg litt dessert og kaffi i juleselskap, selv om det er "deres barn". 

Anonymkode: d378a...9a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er enig med deg TS. Synes det er helt naturlig at et selskap bestående av tanter, onkler osv bruker tid på barna. Det gjorde alltid onkler og tanter i min familie da jeg var barn, og det gjør jeg nå med familiens barn. Skulle bare mangle! Både fordi det er kjekt når vi først treffes, og fordi det er naturlig som familie å stille litt opp for hverandre. Gjør ingenting at de slitne trebarnsforeldrene får sitte i ro og ta seg litt dessert og kaffi i juleselskap, selv om det er "deres barn". 

Anonymkode: d378a...9a9

Ja, jeg har også vokst opp med at alle bryr seg ekstra om barna. Jeg avlastet mine kusiner mye når de hadde små barn. De er en del år eldre enn meg. Og jeg elsket å sitte hos onkelen min når jeg spiste mat. Følte meg voksen som ikke måtte sitte ved siden av mamma/pappa. Følte ikke at onkelen min syns det var dumt. Når vi er hos mamma er det hun som sitter sammen med dem. Hun spør ikke, bare ser at jeg er sliten... 

Men på min manns side er det kanskje en annen kultur som flere her inne beskriver. At barn er totalt foreldrenes ansvar og at alle selv vil sitte å drikke kaffen sin i fred. Ts

Anonymkode: 7f1d0...9ef

[AnonymBruker]

Kommer fra stor familie selv, men alle barn har alltid blitt satt med foreldrene til de er store nok til å styre alt med maten selv og sitter fint med bordet. Så lenge det krever oppfølging er det foreldrenes jobb.  Når man ble litt eldre lagde de gjerne et eget bord for barna i vanlige selskap, der de eldste passet litt på de yngre- men ikke de minste. Men dette var ikke i julen, da skal alle være samlet. 

Synes selv ikke noe om å bli plassert ved andres barn og være oppnevnt underholder for dem, selv om jeg er glad i dem. Dere kan ikke gå i selskap og tenke de andre er deres avlastere. Da skjønner jeg at folk gruer seg for å invitere. Barna knytter bånd ved å være der, ved å delta i fellesskapet, ikke ved at tante Trine passer på at lille Truls ikke går til krig med potetene og kaster desserten på sidemannen. 

Anonymkode: 910c9...60b

[AnonymBruker]

Jeg har hatt barn selv. Lietn famile og vert det meste hjemme og hatt det koslig med barna.

En mannleg kolega kom på jobb etter jul og var sliten, reist med barna fra selskap til selskap og på skiturer.  Jeg sa at det er du og samboer som har skulden i det, det er dere som har valgt det slik, ikke noe krav fra barna.

Anonymkode: c6509...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kommer fra stor familie selv, men alle barn har alltid blitt satt med foreldrene til de er store nok til å styre alt med maten selv og sitter fint med bordet. Så lenge det krever oppfølging er det foreldrenes jobb.  Når man ble litt eldre lagde de gjerne et eget bord for barna i vanlige selskap, der de eldste passet litt på de yngre- men ikke de minste. Men dette var ikke i julen, da skal alle være samlet. 

Synes selv ikke noe om å bli plassert ved andres barn og være oppnevnt underholder for dem, selv om jeg er glad i dem. Dere kan ikke gå i selskap og tenke de andre er deres avlastere. Da skjønner jeg at folk gruer seg for å invitere. Barna knytter bånd ved å være der, ved å delta i fellesskapet, ikke ved at tante Trine passer på at lille Truls ikke går til krig med potetene og kaster desserten på sidemannen. 

Anonymkode: 910c9...60b

Min yngste er alltid hos meg, hun er sjenert og henger på som et slips. Ingen får lov til å kaste mat og de sitter pent ved bordet. De eldste på 4 og 7 er det ikke akkurat så veldig mye mer assistanse enn å skjære opp en julepølse feks. Jeg tror vi har ulik oppfatning av hva det vil si å være "litt tilbakelent" i selskap. Jeg tenker at det handler om at jeg kan observere og gripe inn når jeg trengs, men fortsatt også kunne stole på at "tante trine" kan ha 7-åringen på fanget en stund og hjelpe henne å skjenke seg et glass saft. 

Anonymkode: 7f1d0...9ef

[Nappetass1]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Der er det ofte 8 barn og alle voksne "tar sin del" av arbeidet

Sin del av arbeidet med dine barn? Litt av en måte å se ting på. Skjønner godt at ingen inviterer dere med den holdningen.

[AnonymBruker]

Nappetass1 skrev (2 minutter siden):

Sin del av arbeidet med dine barn? Litt av en måte å se ting på. Skjønner godt at ingen inviterer dere med den holdningen.

Herregud, det er jo snakk om familien. Blir sykt kjølige familierelasjonwr om alle bare skal bry seg om "sine" barn. Jeg hjelper mer enn gjerne nevøen min på to år med maten, selv om jeg har to barn med meg selv. Jeg er jo faktisk, helt på ekte, glad i han! Og både han og mine liker å sitte med andre i storfamilien når vi først møtes, å være sammen er jo liksom litt av poenget med å samles.

Anonymkode: d378a...9a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Herregud, det er jo snakk om familien. Blir sykt kjølige familierelasjonwr om alle bare skal bry seg om "sine" barn. Jeg hjelper mer enn gjerne nevøen min på to år med maten, selv om jeg har to barn med meg selv. Jeg er jo faktisk, helt på ekte, glad i han! Og både han og mine liker å sitte med andre i storfamilien når vi først møtes, å være sammen er jo liksom litt av poenget med å samles.

Anonymkode: d378a...9a9

Men hva om foreldrene bare satte seg ned og forventet at du skulle styre med 3 barn under 7 år,  en hel julekveld, fordi de ville slappe av på julaften? 

Anonymkode: 1a3a9...4a7

[AnonymBruker]

Jeg inviterer til selskap, og går i selskap, først og fremst for gode voksensamtaler. Det å leke og underholde andres barn er derfor uaktuelt. Det å hjelpe et barn å skjære opp maten, eller hjelpe farmor å forsyne seg, er helt ok, men barnet må ha en viss alder/samtaleferdigheter før jeg engasjerer meg i en barnesamtale.

Jeg inviterer heller ikke foreldre som bruker selskapet sammen med egne barn. Deltar de ikke i fellessamtalene, kan de være hjemme. Er ikke barna selvgående, ungen invitasjon fra meg.

Anonymkode: dd3b3...f69

[AnonymBruker]

Deres barn er de eneste barna og i år er noen andre invitert. Kan det være så lett som at de ønsker seg en barnefri feiring? Altså at det ikke handler om dere og deres barn. Kanskje de vil drikke og holde på uten å måtte ta hensyn til barn? 

Anonymkode: c59f0...88c