Venninneforhold har kjølnet 😔

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har allerede sagt til henne at jeg beklager så mye, at jeg ikke var meg selv, hun har godtatt unnskyldningen min og sagt at hun forstår. Men allikevel så er det blitt stille fra hennes side.

Ts

Anonymkode: 5b067...b70

Det kan jo hende at det bare må litt tid til, at det føles rart for henne. Enten kan du ta det opp og si at du savner vennskapet dere hadde eller prøve å få henne med på aktiviteter dere begge liker. Latter og morsomme ting å gjøre sammen er ofte løsningen på slike problemer.

[AnonymBruker]

Tre måneder siden?? Altså, det er over et halvt år siden jeg mistet min hund, og jeg gråter fremdeles rett som det er. Dette blir første jul uten henne på tretten år. De fleste vennene mine har faktisk stilt opp for meg på en kjempefin måte, og flere av dem har grått en del selv. De sier at det fremdeles er så rart å se meg uten hunden min, at vi liksom hørte sammen, og det er akkurat sånn det føles også.

Det finnes mennesker som ikke evner å ha sånne følelser for en hund, og det sjokkerer meg, da vi vet fra forskning at tap av kjæledyr, kan være like tøft som å miste et menneske (se f.eks. denne artikkelen: https://sosialnytt.com/tap-av-kjaeledyr/) Det som likevel er mest sjokkerende, er at venner ikke evner empati. Jeg har også en venninne som ble nokså stille etter at hunden min døde. Nå er hun på igjen, men nå ser jeg nokså tydelig hvordan vennskapet vårt har vært: hun har klagd om sine små og store ting, og jeg har støttet. Hun evnet ikke å støtte meg overhodet, og nå har hun begynt å klage til meg igjen.

Jeg kommer ikke til å beklage min sorg, det har jeg ingen grunn til. Jeg føler det jeg føler (og, ja, har mistet nær familie også, men hunden min var spesiell for meg, mislik det om du vil, men sånn er det). Jeg synes ikke du skal beklage noe som helst, TS. Tre måneder er kort tid. Har andre venner som også har mistet hund for over ett år siden, og de sier at de tar seg fremdels i å legge av litt mat på tallerkenen som hunden var spesielt glad i, og så huske at det trenger de ikke lengre, og så bli veldig lei seg.

Dette høres ikke ut som et vennskap hvor det er gi-og-ta, dette var skjevt i utgangspunktet.

Stor trøsteklem til deg.

Anonymkode: ea58a...9b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Tre måneder siden?? Altså, det er over et halvt år siden jeg mistet min hund, og jeg gråter fremdeles rett som det er. Dette blir første jul uten henne på tretten år. De fleste vennene mine har faktisk stilt opp for meg på en kjempefin måte, og flere av dem har grått en del selv. De sier at det fremdeles er så rart å se meg uten hunden min, at vi liksom hørte sammen, og det er akkurat sånn det føles også.

Det finnes mennesker som ikke evner å ha sånne følelser for en hund, og det sjokkerer meg, da vi vet fra forskning at tap av kjæledyr, kan være like tøft som å miste et menneske (se f.eks. denne artikkelen: https://sosialnytt.com/tap-av-kjaeledyr/) Det som likevel er mest sjokkerende, er at venner ikke evner empati. Jeg har også en venninne som ble nokså stille etter at hunden min døde. Nå er hun på igjen, men nå ser jeg nokså tydelig hvordan vennskapet vårt har vært: hun har klagd om sine små og store ting, og jeg har støttet. Hun evnet ikke å støtte meg overhodet, og nå har hun begynt å klage til meg igjen.

Jeg kommer ikke til å beklage min sorg, det har jeg ingen grunn til. Jeg føler det jeg føler (og, ja, har mistet nær familie også, men hunden min var spesiell for meg, mislik det om du vil, men sånn er det). Jeg synes ikke du skal beklage noe som helst, TS. Tre måneder er kort tid. Har andre venner som også har mistet hund for over ett år siden, og de sier at de tar seg fremdels i å legge av litt mat på tallerkenen som hunden var spesielt glad i, og så huske at det trenger de ikke lengre, og så bli veldig lei seg.

Dette høres ikke ut som et vennskap hvor det er gi-og-ta, dette var skjevt i utgangspunktet.

Stor trøsteklem til deg.

Anonymkode: ea58a...9b9

Trøsteklem til deg også❤️

Jeg sørger fortsatt etter hunden min, savner han så mye men prøver å ha det for meg selv, ikke blande andre inn i det. Det er mitt og bare mitt. Jeg kan ikke forvente at folk skal forstå det, det kan jeg bare ikke, de har ikke hatt dyr og har heller ikke, så de har ikke aning.

Når du sier at jeg ikke må beklage, når jeg tenker meg litt bedre om, så har du rett. Jeg burde ikke beklaget og jeg er sint på meg selv at selv om jeg har beklaget så har ikke det hjulpet noe, hun er kald. 😔 Hun er en person som forstår alt, så derfor skjønner ikke jeg hva som har skjedd. Hvorfor hun er blitt så kald? Hvis jeg feks skriver til henne at jeg har plager med det eller det, helsemessig, så er svaret bare, så lenge det ikke er kreft så bør jeg være glad. Ingen råd, tips, ingenting. 

Jeg er også en person som lukker meg litt hvis det er noe jeg går gjennom, da blir jeg stille fra det sosiale, så kanskje derfor hun ikke maser. Men når vi først har kontakt så føler jeg at hun kan gi litt.

Jeg tror bare at jeg må la det gå, ingenting hjelper, forholdet er kjølnet. 😔

 

Anonymkode: 5b067...b70

[AnonymBruker]

Først, veldig leit at du har mistet hunden din. Alltid trist når dyr dør.

Har du prøvd å snakke med venninne  din ansikt til ansikt? Altså avtalt å møtes hos hverandre og snakke skikkelig? Hvis dere er sv.søstre så må dere vel møtes naturlig nå og da?

Anonymkode: fca75...a48

[AnonymBruker]

Hei igjen dere.

Jeg har sendt henne melding, skrev at jeg savner henne og det å ha kontakt som vi hadde før. Jeg beklagde at jeg oppførte meg rart lenge etter jeg mistet min hund men også at det var første gang jeg mistet kjæledyr, så visste ikke hvordan jeg skulle oppføre meg. Og at jeg beklager om forholdet kjølnet grunnet min oppførsel.

Hun skrev at det har ingenting med meg å gjøre, hun forstår alt mtp på hunden, det er bare at hun sliter med diverse ting, osv. Så hadde vi litt kontakt da, som før hvor hun skrev om seg selv mye, det gjør meg ikke så mye, for kontakt vil jeg ha uansett. Men er igjen blitt stille.

Det er alltid jeg som sender først, alltid jeg som skriver mest, hun sender aldri først.  Jeg ser at hun er aktiv, drar på turer og utenlands og mye ute, alt dette pleide hun å skrive til meg om, hvis hun skulle på noe tur ol, men ikke lenger.

Jeg har innsett at vennskapet er kjørt ned i grøfta og jeg får det ikke opp igjen. Veldig lei meg for det, og føles tomt men det er kjedelig å hele tiden gi, gi men ikke få.

Eller hva tenker dere? Er det noe mer jeg kunne gjort?

 

Anonymkode: 5b067...b70

[AnonymBruker]

Du må jo bare la henne være litt i fred. Hun forteller jo i klartekst at det ikke handler om deg. Kanskje det blir bedre når hun har det bedre

Anonymkode: d6d70...bd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du må jo bare la henne være litt i fred. Hun forteller jo i klartekst at det ikke handler om deg. Kanskje det blir bedre når hun har det bedre

Anonymkode: d6d70...bd1

Men hun er jo med andre og er sosial men ikke med meg.🤷‍♀️

Anonymkode: 5b067...b70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men hun er jo med andre og er sosial men ikke med meg.🤷‍♀️

Anonymkode: 5b067...b70

Det virker som du har et større behov for kontakt med henne enn omvendt, så da er det ikke unaturlig at du tar oftere kontakt enn henne. 

Anonymkode: e2ed1...b45

[AnonymBruker]

Du høres litt intens ut, når folk sier at de sliter så respekterer man det, man maser ikke og forventer masse av de.

Anonymkode: e818c...841

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du høres litt intens ut, når folk sier at de sliter så respekterer man det, man maser ikke og forventer masse av de.

Anonymkode: e818c...841

Har du lest hovedinnlegget mitt? Les det du.

Anonymkode: 5b067...b70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du lest hovedinnlegget mitt? Les det du.

Anonymkode: 5b067...b70

Hun har sagt til deg at hun sliter, da respekterer man det.

Anonymkode: e818c...841