Synes barn nummer tre er veldig slitsomt.

[AnonymBruker]

Noen med voksne barn som kjente på det når barna var små hvor ting er lettere nå?

Minstemann er også veldig krevende og krever mye mer oppfølging en sine søsken som har vært så enkle på alle måter. Så det er veldig slitsomt. 
I tillegg hadde det vært enklere å ta en unge hver, ting er på en måte og lagt opp til to barn føler jeg. Trangt i bilen, dyrere overalt osv. Barnet er 8 år og er veldig glad i det selvsagt, men jeg må få spørre om flere har det/har hatt det slik…? 
Og om du har tenkt å skrive en kommentar for å få meg til å føle dritt så synes jeg det er stygt å sparke noen som allerede ligger nede..

Anonymkode: 50c0c...924

[AnonymBruker]

Ja, jeg kjenner veldig på det. Vi fikk det tredje barnet da de eldste var ganske store. Det minste har alltid vært utrolig krevende og det har forandret livet vårt. Nå kunne vi levd et rolig liv uten hjemmeboende barn, i stedet har vi en brølende tenåring med store utfordringer. Vi er utslitt. Fælt å si det, men vi burde aldri fått yngste. 

Anonymkode: 54606...c23

[AnonymBruker]

Stoppet ved to barn, men det er mest fordi at om nr 2 hadde kommet først så hadde det ikke blitt flere etter det uansett. 

Aner ikke hva aldersforskjellen er på dine, men det hjelper med fritidsaktiviteter i nærområdet, og å samarbeide med andre foreldre om henting og levering. Og at de må hjelpe til i huset, hjelpe hverandre eller finne ut av ting (sånn typisk hverdagsmas) på egenhånd. 

Anonymkode: b21a3...42a

[AnonymBruker]

Har to og nr.2 har vært ekstremt krevende fra dag 1. Han er nå 7 år og jeg føler vi ikke har noe liv. Han vil ingenting og funker ikke ute på noe. 

Anonymkode: 8e9b0...795

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre, respektfullt, har barna deres diagnoser eller er utbredtet for noe? Eller kan barn være så vanskelige uten noen former for diagnose, bare personlighet? 

Anonymkode: f70c9...d65

[AnonymBruker]

AV de tre jeg har en minstemann absolutt den letteste å ha med å gjøre. Han imidten er krevende, men fy søren som jeg er glad i hele hurven. 

Håper det blir bedre hos dere. god klem. 

Anonymkode: a3389...99c

[AnonymBruker]

Dette går jo på personlighet! Ikke om barnet er nr. 1, 2 eller 3. Barn med utfordringer kan alle få.

Anonymkode: 6828e...f2d

[AnonymBruker]

Vi har tre og synes det stort sett går veldig fint. Jeg har også lagt merke til at det meste er basert på to barn, men det har blitt lagt mer til rette for tre barn også de siste årene synes jeg.

Vår mest krevende unge er barn nr 2 personlighetsmessig og barn nr 3 helsemessig, men noen ganger må fokuset være på barn nr 1 (sosialt).

Det er alltid noe som krever noe.

Her hjemme gjør vi som i gamle dager da man hadde mange barn: Vi lærer også barna til å hjelpe hverandre. Og vi aktivt ber barna hjelpe hverandre med spesifikke ting. Det går på kryss og tvers slik at også yngre barn hjelper eldre barn. Det er lærerikt, knytter barna tettere sammen, gir dem mestringsfølelse og avlaster oss voksne.

Og unger må lære seg å VENTE. 
 

Hva er det som blir for mye hos dere, TS, i dag? Finnes det andre strategier og andre måter å gjøre ting på? 

Anonymkode: 3fa45...946

[AnonymBruker]

Krevende barn kan være veldig slitsomt. Rekkefølgen i søskenrekka er mindre vesentlig. 

Anonymkode: cd613...816

[AnonymBruker]

Dere har nok helt rett, er hvilken type barn man får som er avgjørende ❤️

De to eldste har alt vært så enkelt med, de har masse venner, er ivrige på idrett, flink på skole. Nummer tre sliter med alt dette. Tror ikke det er noen diagnoser nei, virker ikke slik. Men det er alltid så vanskelig å se alle tre sine behov, veldig mange som skal ha mye oppmerksomhet, følges opp på skole, idrett osv. Så sånn sett er det vel mer antall barn jeg synes er mye. Og det var jo enkelt i barnehage når de la seg kl 19, men det skjer ikke til noen nå. 

Anonymkode: 50c0c...924