Hvorfor er det så mange som mener man ikke skal si noe ved utroskap?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes ikke det nødvendigvis er riktig å tenke at man vet hva andre mennesker ønsker, så jeg ville ikke fortalt noen om utroskap. Det er ikke min sak å være etterforsker, dommer eller bøddel. 

Hvis du tenker annerledes så handler du deretter. Å si at det er dårlig gjort av meg å si min mening minner også om totalitære stater, gjerne med religiøse overhoder som bestemmer sensuren 

Anonymkode: 3887a...c11

Eh, haha? Så min meining er totalitær men din er ikkje det? Det er jo du som ikkje ønsker fortelle sannheten, ergo du som sensurerer...

Alt eg seier er at folk må få velge sjølv om dei vil godta utroskap eller ikkje, men det er umulig å velge om man ikkje veit om det.

Anonymkode: dec02...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Eh, haha? Så min meining er totalitær men din er ikkje det? Det er jo du som ikkje ønsker fortelle sannheten, ergo du som sensurerer...

Alt eg seier er at folk må få velge sjølv om dei vil godta utroskap eller ikkje, men det er umulig å velge om man ikkje veit om det.

Anonymkode: dec02...405

Det er sensur fordi du mener jeg ikke skal si hva jeg hadde foretrukket for meg selv, i tilfelle jeg påvirker andre til å tenke det samme som meg. Det er dårlig gjort synes du. Bytt ut ordene "dårlig gjort" med synd, så er du der. 

Jeg velger at jeg hadde godtatt utroskap om jeg slapp å vite om det. Er det ikke mitt valg?

Hvorfor argumenterer du i såfall mot min mening?

Anonymkode: 3887a...c11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som godt voksen, sitter jeg her og leser deres meninger, og det forundrer meg mye over hvor mange som mener man skal skilles om det er noe som mangler i forholdet! 

Hva med barna, og hva om mange andre ting går på skinner, -bare ikke sexlivet??

Har dere som skriver slikt kommet i overgangsalderen, og kjent sexlysten forsvinne 110% ???

Skal barna måtte gjennomgå skilsmisse fordi mannen aldri får sex når han kan få det på si?

Det er faktisk ikke KRISE om mannen dypper pikken i noe annen i ny og ne, eller får en blowjob fordi han ønsker det på annet hold, så lenge alt annet er helt supert! Men JEG trenger ikke vite om det! (Jeg vil ikke bli såret, bare leve i uvisshet, og slippe maset!) 

Enkelte ting blir kanskje enklere å forstå med tiden! 

Anonymkode: 350e2...f99

Helt enig! Og jeg er jente, 27 år og uten barn.

Jeg lever et fint liv med samboer, en god og trygg hver dag. Vi ler sammen, kysser, samarbeider godt og kommuniserer bra. Han gir meg økonomisk trygghet og jeg gir han emosjonelt støtte. Tror vi begge to vet at vi er sammen fordi vi er veldig veldig glad i hverandre og funker godt sammen. Men vi har et ikke-eksisterende sexliv som har gjort at jeg har vært utro. Hvis mannen min er utro vil jeg ikke vite om det. Det vi har er for godt til å risikere den informasjonen  Hat så mye dere vil! 

Anonymkode: 4c511...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er sensur fordi du mener jeg ikke skal si hva jeg hadde foretrukket for meg selv, i tilfelle jeg påvirker andre til å tenke det samme som meg. Det er dårlig gjort synes du. Bytt ut ordene "dårlig gjort" med synd, så er du der. 

Jeg velger at jeg hadde godtatt utroskap om jeg slapp å vite om det. Er det ikke mitt valg?

Hvorfor argumenterer du i såfall mot min mening?

Anonymkode: 3887a...c11

Eg argumenterer mot din meining fordi eg meinar din meining om å anbefale andre å ikkje sei frå er dårlig gjort ja. At du foretrekker leve i ein fantasi er ditt valg, men vi lever i den virkelige verden og risikoen er stor for å få informasjonen på den eine eller andre måten, før eller seinere, eg kan sjølvsagt ikkje tvinge deg til å fortelle folk sannheten, men eg kan anbefale deg det, så kan folk velge sjølv. 

Anonymkode: dec02...405

[AnonymBruker]

Utro mennesker burde bli satt i gapestokk, slik at alle får vite hvilke drittmennesker de er. Det burde blitt så sosialt uglesett at utroskap skjedde ytterst sjelden, Når det er sagt, syns jeg det er vanskelig, fordi jeg ønsker å skåne eventuelle barn og mann/kone/samboer/kjæreste for den enorme belastningen utroskap fører med seg. 

Anonymkode: 189d5...cf4

[AnonymBruker]

Jeg sier ifra til venner, ikke ukjente.

En gang holdt jeg kjeft da en venninne var utro. Han hadde blitt en slags bekjent av oss og vi visste at han var ekstremt kontrollerende og slo henne. Tenkte hun bare fikk kose seg og kanskje det ville få henne ut av forholdet. Det gjorde det

Anonymkode: eac66...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvis noen vurderer å varsle om utroskap, er dette selvsagt basert på sikker viten og ikke løse rykter. 

Utroskap handler ikke om "privatliv", men løgn og bedrag. Hva den bedratte velger å gjøre med informasjonen er opp til vedkommende selv. Dersom de ikke vet, vil de være avskåret fra å ta rasjonelle valg. Ville ikke du likt å vite om utroskap som hadde pågått i årevis?

"Målet" er selvsagt å gi offeret en mulighet for å ta et rasjonelt valg om fremtiden, framfor å fortsatt kaste bort årevis av livet med en som bedrar. Når sannheten før eller siden kommer for en dag, vil det oppleves som et ytterligere svik å vite at alle andre visste, men ikke deg selv. Mener du virkelig at man skal holde kjeft i frykt for at noen kan bli "ille berørt"?

Det er faktisk fullt mulig å varsle anonymt dersom vennskap skulle stå på spill. Tror du virkelig at folk er ute etter "helterolle" i slike saker? Å sitte på slik informasjon er vondt og vanskelig for alle uansett. Hvis man varsler er dette av hensyn til offeret, da alternativet - fortsatt løgn og bedrag i overskuelig fremtid, tross alt er verre. 

Anonymkode: c8339...10c

Jeg tenker at anonym varsling vil være ennå vanskeligere å motta. Hadde ikke gitt beskjed til perifert bekjente. Men en som stod meg nær, hadde jeg følt jeg sviktet om jeg ikke sa noe, dersom jeg var helt sikker i at partner var utro. 

Anonymkode: 3cb51...0bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at anonym varsling vil være ennå vanskeligere å motta. Hadde ikke gitt beskjed til perifert bekjente. Men en som stod meg nær, hadde jeg følt jeg sviktet om jeg ikke sa noe, dersom jeg var helt sikker i at partner var utro. 

Anonymkode: 3cb51...0bb

Hvis vennene mine ikke hadde sagt ifra så hadde jeg blitt rasende. Venner beskytter venner.

Anonymkode: eac66...c98

[AnonymBruker]

Fordi det er to typer horer. De som tar seg betalt der og da.

Og de som vil ha ei «familie pakke», uansett hva som skjer.

Du forstyrrer sistnevnte med å sladre.

Anonymkode: f0682...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Det er sensur fordi du mener jeg ikke skal si hva jeg hadde foretrukket for meg selv, i tilfelle jeg påvirker andre til å tenke det samme som meg. Det er dårlig gjort synes du. Bytt ut ordene "dårlig gjort" med synd, så er du der. 

Jeg velger at jeg hadde godtatt utroskap om jeg slapp å vite om det. Er det ikke mitt valg?

Hvorfor argumenterer du i såfall mot min mening?

Anonymkode: 3887a...c11

Sjølvsagt er det ditt val. Men du "godtar jo ikkje utruskap" om du slepp å vite? 

 

Anonymkode: 7d796...9d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Utro mennesker burde bli satt i gapestokk, slik at alle får vite hvilke drittmennesker de er. Det burde blitt så sosialt uglesett at utroskap skjedde ytterst sjelden, Når det er sagt, syns jeg det er vanskelig, fordi jeg ønsker å skåne eventuelle barn og mann/kone/samboer/kjæreste for den enorme belastningen utroskap fører med seg. 

Anonymkode: 189d5...cf4

Vel de færreste er enige med deg tydeligvis. Det er jo ikke noe vanskelig for folk å bli sosialt uglesett for å bryte normene eller skille seg ut på noe vis.

Folk som er glad i den utro velger faktisk ofte å skåne hn fra en slik skam som du tar til orde for. Og stort sett er nok det fordi den utro faktisk ikke er en fæl person, men et menneske som har gjort en fæl handling. 

Anonymkode: ab89b...7ca

[AnonymBruker]

Mener at det er et altfor komplekst spørsmål til at det kan summeres opp som enten ja eller nei, det finnes så mange ulike situasjoner med et utall av variasjoner.

I situasjoner hvor du kjenner vedkommende så godt at du kan sette deg inn i denne personens tankesett så har du ihvertfall et godt grunnlag til å vurdere om du bør varsle. Men når det gjelder en vilkårelig nabo, arbeidskollega eller en perifær bekjent så mener jeg man bør la være.

I situasjoner der du selv antar at noe har skjedd bør du la være, for eksempel at du ser noen gå inn i et hus ilag, og du selv trekker konklusjonen om hva som hender bak den lukkede døren.

Når du hører noen av noen som har hørt noe så bør du la være, eller når puslebiter fra mange er det som danner grunnlaget.

Da jeg selv var "utro" engang så møtte jeg en gammel bekjent som jeg ikke hadde sett på lenge. En flott jente som jeg  hadde hatt et veldig godt vennskap med i oppveksten, også litt romantisk. En dame som dessverre nå hadde fått en uhelbredelig sykdom og hadde blitt gitt noen måneder igjen å leve. Det endte med at vi gikk hjem til henne og pratet halve natten, mimret, lo og gråt litt innimellom. Nei det skjedde ingenting mellom oss, og det var heller ikke intensjon til noen av oss. Men at det ble gitt noen vennskaplige klemmer, ja det ble det. Dagen etter så tenkte jeg at det kanskje bare var best å ikke fortelle denne historien til samboer, det ville uroet henne, og gitt henne bekymringer og kanskje spekulert på om det hadde skjedde noe mer.

Men det var noen som hadde sett oss ilag og mente det var riktig og varsle samboeren (noen dager etter). Og i etterpåklokskapens lys så innså jeg at jeg satt med dårlige kort på hånden. Jeg forklarte situasjonen så best jeg kunne, hun valgte å tro meg, men jeg vet at hun var plaget med usikkerhet, for hun kunne jo ikke være 100% sikker selv om hun ikke sa det høyt.

Anonymkode: 8abff...8ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mener at det er et altfor komplekst spørsmål til at det kan summeres opp som enten ja eller nei, det finnes så mange ulike situasjoner med et utall av variasjoner.

I situasjoner hvor du kjenner vedkommende så godt at du kan sette deg inn i denne personens tankesett så har du ihvertfall et godt grunnlag til å vurdere om du bør varsle. Men når det gjelder en vilkårelig nabo, arbeidskollega eller en perifær bekjent så mener jeg man bør la være.

I situasjoner der du selv antar at noe har skjedd bør du la være, for eksempel at du ser noen gå inn i et hus ilag, og du selv trekker konklusjonen om hva som hender bak den lukkede døren.

Når du hører noen av noen som har hørt noe så bør du la være, eller når puslebiter fra mange er det som danner grunnlaget.

Da jeg selv var "utro" engang så møtte jeg en gammel bekjent som jeg ikke hadde sett på lenge. En flott jente som jeg  hadde hatt et veldig godt vennskap med i oppveksten, også litt romantisk. En dame som dessverre nå hadde fått en uhelbredelig sykdom og hadde blitt gitt noen måneder igjen å leve. Det endte med at vi gikk hjem til henne og pratet halve natten, mimret, lo og gråt litt innimellom. Nei det skjedde ingenting mellom oss, og det var heller ikke intensjon til noen av oss. Men at det ble gitt noen vennskaplige klemmer, ja det ble det. Dagen etter så tenkte jeg at det kanskje bare var best å ikke fortelle denne historien til samboer, det ville uroet henne, og gitt henne bekymringer og kanskje spekulert på om det hadde skjedde noe mer.

Men det var noen som hadde sett oss ilag og mente det var riktig og varsle samboeren (noen dager etter). Og i etterpåklokskapens lys så innså jeg at jeg satt med dårlige kort på hånden. Jeg forklarte situasjonen så best jeg kunne, hun valgte å tro meg, men jeg vet at hun var plaget med usikkerhet, for hun kunne jo ikke være 100% sikker selv om hun ikke sa det høyt.

Anonymkode: 8abff...8ec

Denne situasjonen skapte du selv ved å ikke være åpen og ærlig, selv om du visste at situasjonen lett kunne tolkes romantisk. "Jeg møtte barndomsvenninna mi, hun er alvorlig syk og skal dessverre dø veldig snart så jeg valgte å tilbringe noen timer med å mimre ilag nå i natt. Jeg fortalte om deg og hun var så glad at jeg har funnet så flott dame". 

Anonymkode: b6085...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Denne situasjonen skapte du selv ved å ikke være åpen og ærlig, selv om du visste at situasjonen lett kunne tolkes romantisk. "Jeg møtte barndomsvenninna mi, hun er alvorlig syk og skal dessverre dø veldig snart så jeg valgte å tilbringe noen timer med å mimre ilag nå i natt. Jeg fortalte om deg og hun var så glad at jeg har funnet så flott dame". 

Anonymkode: b6085...ea3

Jeg la vel ikke skjul på at jeg var skyld i situasjonen selv, men det er bare slik at av og til tar man noen lite gjennomtenkte valg, eller konkluderer på feil måte. Intensjonen var god, men utfallet ble dårlig. Og forklaringen som du kom opp med var jo absolutt noe mye bedre enn jeg kunne klart å produsert selv, og jeg hadde nok rotet det til uansett hvordan jeg hadde prøvd å forklare det.

Men nå fortalte jeg denne historien mest for å si at alt trenger ikke være svart-hvitt angående temaet for tråden.

Anonymkode: 8abff...8ec

[AnonymBruker]

Mange har jo, i god tro, prøvd å si ifra til den bedratte part. Og ikke blitt trodd. I verste fall utfryst fra vennegjenger og "det gode selskap". Så kan man angre på at man prøvde å gjøre det man tenkte var en god gjerning.

Så ja, man skal være VELDIG sikker på at vedkommende ønsker å vite (fra DEG), og ikke skyter budbringeren. 

Lettere å tenke at dette angår ikke meg. Strengt tatt gjør det jo ikke det...

Anonymkode: e1d94...a6f