Hvorfor er det så mange som mener man ikke skal si noe ved utroskap?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Folk er veldig kategoriske her. «Jeg ville likt å vite». «Det blir skilsmisse umiddelbart hvis min partner er utro». «Jeg ville alltid trodd på en som varslet»  «Samme hva konsekvensene av at jeg blander meg inn blir, om det så blir vold, selvmord eller drap, så er det alltid de andres feil, ikke min».

I praksis er det ofte ikke så enkelt. Det er alltid mye man ikke vet om andres forhold. Som regel tror folk mer på partneren sin enn på tilfeldige andre. De vil kanskje ikke ha noe med deg å gjøre. 
 

Men hvis dere har så veldig gode erfaringer med å varsle, så får dere bare fortsette med det. Jeg kommer ikke til å blande meg.

 

Anonymkode: 194d4...c2c

Eg var ikke kategorisk, men du er jo veldig kategorisk som ikkje vil blande deg uansett virkar det som?

Anonymkode: dec02...405

[askjiir]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eg var ikke kategorisk, men du er jo veldig kategorisk som ikkje vil blande deg uansett virkar det som?

Anonymkode: dec02...405

Jepp👆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

AnonymBruker skrev (På 18.12.2024 den 16.31):

Det kan eksempelvis være via observasjon. 

Anonymkode: c8339...10c

Observerer hva da?

Jeg er ikke personen som lurer på hvordan man observerer dette, og har sikre bevis. Men jeg har noe som skjedde meg.

Jeg møtte på en dame jeg kjenner til fra min hjemkommune på byen. Hun var sammen med en mann som hun presenterte meg for. Han begynner med en gang å fortelle meg at han er gift med en dame samtidig som han er kjæreste med denne damen. Men at han og konen er kun sammen for barnas skyld. Så jeg sier da "-Så det er ok for din kone at du er sammen med xxxxx da? Han blir rar og svarer ikke på lenge før han sier hæ og nok later som han ikke hører meg. Jeg gjentar spørsmålet høyt og tydelig en gang til. Da bare snudde han og gikk. Dette er en sikker observasjon mener jeg. Fantes ingenting å misforstå. Men jeg kjente ikke til den fyren. Men han prøvde å lure meg tilfelle jeg gjorde det. Han var jo fra samme kommune han også. Så han ble vel nervøs.

Anonymkode: 9b883...406

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er ikke personen som lurer på hvordan man observerer dette, og har sikre bevis. Men jeg har noe som skjedde meg.

Jeg møtte på en dame jeg kjenner til fra min hjemkommune på byen. Hun var sammen med en mann som hun presenterte meg for. Han begynner med en gang å fortelle meg at han er gift med en dame samtidig som han er kjæreste med denne damen. Men at han og konen er kun sammen for barnas skyld. Så jeg sier da "-Så det er ok for din kone at du er sammen med xxxxx da? Han blir rar og svarer ikke på lenge før han sier hæ og nok later som han ikke hører meg. Jeg gjentar spørsmålet høyt og tydelig en gang til. Da bare snudde han og gikk. Dette er en sikker observasjon mener jeg. Fantes ingenting å misforstå. Men jeg kjente ikke til den fyren. Men han prøvde å lure meg tilfelle jeg gjorde det. Han var jo fra samme kommune han også. Så han ble vel nervøs.

Anonymkode: 9b883...406

Merkelig. Men da fant du ut hvem kona er og kontaktet henne da, så klart?

Anonymkode: 194d4...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Eg var ikke kategorisk, men du er jo veldig kategorisk som ikkje vil blande deg uansett virkar det som?

Anonymkode: dec02...405

Nei, jeg har skrevet «i utgangspunktet». Klart det kan finnes unntak.

Alle skriver at de ville fortalt gode venner, og det ville nok kanskje jeg også gjort - litt avhengig av kontekst.

Men sannsynligheten for å vite helt sikkert at mannen til en god venninne er utro, den er liten. Sannsynligheten for at en venninne betror seg til deg om at hun er utro, er større.

Poenget er : det er mer sannsynlig at man vet om utroskap hos de man kjenner godt (kolleger, venner) enn hos deres partnere - som man kanskje ikke kjenner i det hele tatt. Det er DER dilemmaet kommer inn. Skal man svikte vennen eller sladre på kollegaen sin til en partner man kanskje knapt kjenner? Gjør dere det?

Anonymkode: 194d4...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Mener at det er et altfor komplekst spørsmål til at det kan summeres opp som enten ja eller nei, det finnes så mange ulike situasjoner med et utall av variasjoner.

I situasjoner hvor du kjenner vedkommende så godt at du kan sette deg inn i denne personens tankesett så har du ihvertfall et godt grunnlag til å vurdere om du bør varsle. Men når det gjelder en vilkårelig nabo, arbeidskollega eller en perifær bekjent så mener jeg man bør la være.

I situasjoner der du selv antar at noe har skjedd bør du la være, for eksempel at du ser noen gå inn i et hus ilag, og du selv trekker konklusjonen om hva som hender bak den lukkede døren.

Når du hører noen av noen som har hørt noe så bør du la være, eller når puslebiter fra mange er det som danner grunnlaget.

Da jeg selv var "utro" engang så møtte jeg en gammel bekjent som jeg ikke hadde sett på lenge. En flott jente som jeg  hadde hatt et veldig godt vennskap med i oppveksten, også litt romantisk. En dame som dessverre nå hadde fått en uhelbredelig sykdom og hadde blitt gitt noen måneder igjen å leve. Det endte med at vi gikk hjem til henne og pratet halve natten, mimret, lo og gråt litt innimellom. Nei det skjedde ingenting mellom oss, og det var heller ikke intensjon til noen av oss. Men at det ble gitt noen vennskaplige klemmer, ja det ble det. Dagen etter så tenkte jeg at det kanskje bare var best å ikke fortelle denne historien til samboer, det ville uroet henne, og gitt henne bekymringer og kanskje spekulert på om det hadde skjedde noe mer.

Men det var noen som hadde sett oss ilag og mente det var riktig og varsle samboeren (noen dager etter). Og i etterpåklokskapens lys så innså jeg at jeg satt med dårlige kort på hånden. Jeg forklarte situasjonen så best jeg kunne, hun valgte å tro meg, men jeg vet at hun var plaget med usikkerhet, for hun kunne jo ikke være 100% sikker selv om hun ikke sa det høyt.

Anonymkode: 8abff...8ec

Her kan du takke deg selv som ikke var ærlig med kona fra starten. Jævlig suspekt ja, når hun ettertid får høre noe. For hvorfor skulle du ikke si at du traff en gammel bekjent? Hvis ikke du tror kona vil like det, så la være å gjøre det.

Anonymkode: 9b883...406

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her kan du takke deg selv som ikke var ærlig med kona fra starten. Jævlig suspekt ja, når hun ettertid får høre noe. For hvorfor skulle du ikke si at du traff en gammel bekjent? Hvis ikke du tror kona vil like det, så la være å gjøre det.

Anonymkode: 9b883...406

Ikke meg du siterer,  men noen av oss lever ganske travle liv med mye reiser, mange jobbmiddager og kundearrangementer. Jeg treffer maaaaage menn i løpet av en uke. Mannen min kan i tillegg reise til andre siden av kloden et par-tre uker i strekk. Da er det ikke alltid så interessant å gå igjennom hver minste lille ting som har skjedd mens han var borte. Så en sånn ting kunne fint ha skjedd meg uten at jeg hadde hatt snev av dårlig samvittighet for å ikke ha vært «ærlig».

Anonymkode: 194d4...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Merkelig. Men da fant du ut hvem kona er og kontaktet henne da, så klart?

Nei, jeg lekte ikke dektektiv, dommer og Gud. Men jeg synes skikkelig synd på henne. Hvem hun nå enn er. Jeg pleier ikke å blande meg opp i andres liv. Men jeg hadde ønsket selv å vite, så kanskje jeg er en hykler eller en feiging da.

Anonymkode: 9b883...406

[anon01]

Fordi vi mennesker er for opptatt av fasade.

 

Som ei som outa fyren som brukte meg for sex, til hans forlovede!, så var det JEG som kom ut som den tapende part.

And that fucking sucks, for jeg gjorde faktisk det moralske riktige, men jeg ødela luftslottet til det paret. Og de hatet meg for det. Still does.

 

Så jeg har lært, skal aldri si ifra om utroskap igjen. Og om jeg noen gang står i situasjonen igjen, så skal jeg heller ta imot orgasmene og leve i luftslottet sjæl.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nei, jeg lekte ikke dektektiv, dommer og Gud. Men jeg synes skikkelig synd på henne. Hvem hun nå enn er. Jeg pleier ikke å blande meg opp i andres liv. Men jeg hadde ønsket selv å vite, så kanskje jeg er en hykler eller en feiging da.

Anonymkode: 9b883...406

Men det er jo akkurat det denne tråden handler om. Noen mener man har en moralsk plikt til å alltid fortelle, og derfor lurer jeg på hvor mange som faktisk gjør det, ikke bare snakker.

Anonymkode: 194d4...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Offer som drept meinar du? Hadde ikkje følt noko då vel.. Det er uansett ein veldig usannsynlig konsekvens, og uansett ikkje min feil. Og faktisk ikkje ille nok konsekvens til å konsekvent la vær å fortelle sannheten i slike situasjoner, men så klart i enkelte situasjoner bør man holde kjeft. Risikovurdering er viktig.

Naturkatastrofe ved eit atomkraftverk er kanskje ein av dei konsekvensane som er så ille at eg ønsker totalforbud, sjølv om det er liten sannsynlighet.

Anonymkode: dec02...405

Da vet du lite om sjalu psykopater. Jeg har bodd med en som stadig trodde jeg var utro. Om jeg var på jobb eller på fest så kokte han sammen de utroligste ting for å "bevise"at jeg var utro. Og jeg måtte gjennom fysisk og psykisk vold. Hadde noen sagt til han at jeg var utro så hadde han tapt så mye ære og mista vettet og jeg hadde frykta for mitt liv. 

Og jeg vet jeg ikke er alene om å være eller ha vært i lignende forhold. 

Anonymkode: 4933e...c55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Her kan du takke deg selv som ikke var ærlig med kona fra starten. Jævlig suspekt ja, når hun ettertid får høre noe. For hvorfor skulle du ikke si at du traff en gammel bekjent? Hvis ikke du tror kona vil like det, så la være å gjøre det.

Anonymkode: 9b883...406

Har inrømmet at jeg satt meg selv i situasjonen, som egentlig var en ikke situasjon hvor ingenting skjedde. Men på grunn av en overivrig bekjent så ble den ikke-situasjonen til noe stort. Altså ei som hadde sett noe mistenkelig og følte at hun måtte rapportere.

I innlegget så forklarte jeg at for meg så var det viktig å få snakket med barndomsvennen, ja det betydde mye for meg. Og det enkleste hadde vært om de forbigikk i stillhet, vi gjorde tross alt ikke noe galt. 

Jeg sa ikke noe av den grunn av at jeg vurderte det dithen at det var best for min samboer at hun ikke visste det. Av og til så kan hvite løgner være med på å få både forhold, vennskap og relasjoner til å fungere bedre. Det er ikke alle ting som en alltid må plumpe ut med. Og i denne situasjonen så hadde jeg vel ikke fortalt en hvit løgn heller, bare latt være å fortelle noe, men hensikten er den samme.

Anonymkode: 8abff...8ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men du snakker jo om julebord. Da er altså ditt utgangspunkt en situasjon der du jobber sammen med kona eller mannen til en god venn, og denne kollegaen har sex i lokalet? 
Du, da tror jeg personen ville blitt arrestert og fått sparken.

Tviler også litt på at mannen til bestevenninna di kliner med andre rett foran deg.

Vet du hva, jeg tror du bløffer. Du ville «informert» om at du TROR noen har en utro partner? Basert på….

Har du gjort dette noen gang, eller er det bare sånn du sitter og fantaserer om ved kjøkkenbordet ?

Anonymkode: 194d4...c2c

Nå spiller du bare dum. Klart man skjønner om 2 på jobb holder på...

Anonymkode: b6085...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nå spiller du bare dum. Klart man skjønner om 2 på jobb holder på...

Anonymkode: b6085...ea3

Visst man er spesiellt interessert så kan det hende man skjønner det, visst man legger en liten ekstra innsats i å finne ut litt mer om de mistenklige tegnene man har sett. Kanskje snakker litt med andre for og få litt mere innsikt og noen flere knagger å henge de ulike observasjonen på. Være spesiellt årvåken så man kan fange opp de usynlige tegnen også, de som ingen andre ser. Som de sier på ID Discovery "there has been signs"

For min egen del så får jeg ikke med meg slike ting, har ikke et eneste detektiv gen i meg, jobber bare med mitt.

Anonymkode: 8abff...8ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da vet du lite om sjalu psykopater. Jeg har bodd med en som stadig trodde jeg var utro. Om jeg var på jobb eller på fest så kokte han sammen de utroligste ting for å "bevise"at jeg var utro. Og jeg måtte gjennom fysisk og psykisk vold. Hadde noen sagt til han at jeg var utro så hadde han tapt så mye ære og mista vettet og jeg hadde frykta for mitt liv. 

Og jeg vet jeg ikke er alene om å være eller ha vært i lignende forhold. 

Anonymkode: 4933e...c55

Jada, eg veit, ein del folk er veldig sjalu og idiotar, men du overlevde og kom deg frå han, det håpar eg virkelig. Dei aller fleste blir ikkje drept. poenget mitt er berre at man kan ikkje bruke partnerdrap som argument for å aldri fortelle om utroskap, eg meinar heller ikkje at man alltid skal fortelle, å fortelje at kona er utro til ein mann man knapt veit kven er ville eg nok ikkje gjort nei. Men om han var ein venn, så ja. Risikoen er stor for at dei får vite om det på ein eller annan måte uansett. Eg blei fortalt at min partner var utro, men eg drepte ingen, dei aller fleste gjer ikkje slikt, om dei har anlegg for slikt, så er jo det stor sannsynlighet for at dei blir hissig av mykje anna også.

Anonymkode: dec02...405