Snille menn - hvorfor er ikke det attraktivt?

[AnonymBruker]

Kvinner elsker snille menn, men det er ikke en kvalitet som får de til å velge deg.

Man blir ikke forelsket i snillhet. 

 

Nice guys må prøve å være litt mer laid back og mystiske Gi kvinnene litt rom for å fantasere, ikke vær helt harmløs og en åpen bok.

Anonymkode: dd42d...166

[knooters]

"Snillhet" er vel kanskje mer i kategorien "skulle bare mangle"? Litt som at man forventer at folk pusser tenna og bytter undertøy nå og da uten at det er noe som er egnet til å selge seg selv?

[Kullsyrevann]

Å være snill er et karaktertrekk jeg setter utrolig høyt. Jeg vil ikke ha en partner som er gjerrig, ufin, slem eller mangler respekt ovenfor meg og andre. Men det er ikke for meg en kvalitet som fortjener et diplom, det skal være en selvfølge. Så da forventer jeg også andre attraktive egenskaper. At de har sans for humor, er lekne, maskuline, intelligente og ambisiøse. Og han kan ikke bare være myk, det må være tak i han og han må ha sterk identitet og stå i sin sak. 

Menn som kun identifiserer seg som "good guys" blir så flate. Også gransker de ikke hva annet det kan være som gjør at de blir valgt bort. Så blir de bitre og skjønner ikke hvorfor de ikke får et kyss på pannen og en gullstjerne. Igjen - å være snill er en selvfølge, og ikke det eneste man skal ha å skryte av. Også er det ofte noe mørkt med de som hele tiden skal påpeke at de er snille og gode. Kanskje fordi de jobber hardt for å holde den bryteren påskrudd.

[Mann 53]

Ser det er en del som ikke fikk med seg "oppsummeringen" min. Ordet "snill" ser jeg er brukt feil av meg, og det er liten tvil om at jeg har flere ting jeg må jobbe med for å være den beste versjonen av meg selv. Er nok litt det jeg er ute etter med tråden. Ikke om jeg er snill eller ikke - jeg er selvsagt full av feil og mangler som alle andre. Her er noen videre tanker (gjentatt tidligere):

- Jeg kjenner tydelig igjen mine svake sider i det flere av dere skriver. Blir jeg forelska så forsvinner jeg litt inn i den andre. Har vansker for å si nei - blir mer fløtepus og enklere å skubbe på. Det er hverken attraktivt eller smart i et forhold. Går fint an å jobbe med - noe jeg gjør. Godt å lese deres tanker

-  Å lære å elske seg selv er en forutsetning for å kunne elske andre. Her har jeg definitivt litt å gå på - dette går nok helt tilbake til barndommen, men opplever at jeg gjør fremskritt jeg er fornøyd med

- Jeg er veldig trygg og flink i jobbrelasjon (og en som mange andre ser opp til fordi jeg har fått til mye - og virker trygg og sterk). Om det er konflikt, problemer eller mye press - jeg håndterer det godt. Har vært gründer i veldig mange år, og jeg derfor øvd mye og da kan man endre seg. Så  - det er bare å fortsette å øve for min del - også i kjærlighetsrelasjoner. Der er jeg ikke så flink

-  Jeg vet jeg kan være attraktiv og spennende - det går helt fint i nye relasjoner frem til jeg blir forelska. Da er jeg så innmari all in at det nok blir for mye, og det tipper over til å bli på grensen til selvutslettende om jeg skal være helt ærlig med meg selv. Igjen noe som kan jobbes med, og noe mange av dere har påpekt

- Første innlegget mitt er sikkert også preget av litt misunnelse på de høye og mørke mennene som har veldig god trening og selvtillit på byen. Jeg har ikke noe mål om å måle meg med de, men det er faktisk veldig intr å se hva som skjer når jeg tørr å flørte mer. Da skjer det selvsagt noe - og om det er i butikken eller i andre settinger så ser jeg jo at jeg er attraktiv

- For å grave enda litt dypere i meg selv så ser jeg selv at jeg agerer annerledes i en 1:1 relasjon (ta f-eks en tinder-date eller en relasjon som har kommet inn på soverommet). I de situasjonene er jeg trygg og virker som jeg oppleves som både intr og spennende. Da tar jeg mer kontrollen, er avslappa og byr på meg selv uten å tenke konsekvenser. Det er når jeg blir forelska og risikoen for å miste noen at jeg blir usikker. Igjen - dette står bare på meg og en needy fyr er jo ikke spesielt attraktiv. 

Så - tråden i seg selv har vært nyttig for meg. OG - at vi menn skal være snille er en selvfølge og ikke en egenskap. Helt enig. Håper det gav litt mer "kjøtt på beinet"

[AnonymBruker]

Problemet er ikke at damer misliker snille menn. Jeg tror heller de ville valgt en mann som er både attraktiv og snill, fremfor en som er attraktiv og slem. Når menn ikke blir valgt fordi de visstnok er for «snille», skyldes det som oftest at de rett og slett ikke anses som særlig attraktive utseendemessig.

Attraktive menn kan oppføre seg som søppel, og damene vil fortsatt flokke seg rundt dem og forsvare oppførselen. Dette avler frem såkalte «Bad Boys».

For uattraktive menn hjelper det nok verken å være «Bad Boy» eller «Good Guy» for å få seg dame.

Anonymkode: f0671...7d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

 

For uattraktive menn hjelper det nok verken å være «Bad Boy» eller «Good Guy» for å få seg dame.

Er du ordentlig lite attraktiv så hjelper det kanskje ikke. Men så har du den store gruppen menn midt på skalaen, der personligheten kan avgjøre om du er en sjarmør, eller en desperat tøffel. 

Anonymkode: 6e45f...067

[Irak]

Mann 53 skrev (På 26.12.2024 den 20.13):

Ser det er en del som ikke fikk med seg "oppsummeringen" min. Ordet "snill" ser jeg er brukt feil av meg, og det er liten tvil om at jeg har flere ting jeg må jobbe med for å være den beste versjonen av meg selv. Er nok litt det jeg er ute etter med tråden. Ikke om jeg er snill eller ikke - jeg er selvsagt full av feil og mangler som alle andre. Her er noen videre tanker (gjentatt tidligere):

- Jeg kjenner tydelig igjen mine svake sider i det flere av dere skriver. Blir jeg forelska så forsvinner jeg litt inn i den andre. Har vansker for å si nei - blir mer fløtepus og enklere å skubbe på. Det er hverken attraktivt eller smart i et forhold. Går fint an å jobbe med - noe jeg gjør. Godt å lese deres tanker

-  Å lære å elske seg selv er en forutsetning for å kunne elske andre. Her har jeg definitivt litt å gå på - dette går nok helt tilbake til barndommen, men opplever at jeg gjør fremskritt jeg er fornøyd med

- Jeg er veldig trygg og flink i jobbrelasjon (og en som mange andre ser opp til fordi jeg har fått til mye - og virker trygg og sterk). Om det er konflikt, problemer eller mye press - jeg håndterer det godt. Har vært gründer i veldig mange år, og jeg derfor øvd mye og da kan man endre seg. Så  - det er bare å fortsette å øve for min del - også i kjærlighetsrelasjoner. Der er jeg ikke så flink

-  Jeg vet jeg kan være attraktiv og spennende - det går helt fint i nye relasjoner frem til jeg blir forelska. Da er jeg så innmari all in at det nok blir for mye, og det tipper over til å bli på grensen til selvutslettende om jeg skal være helt ærlig med meg selv. Igjen noe som kan jobbes med, og noe mange av dere har påpekt

- Første innlegget mitt er sikkert også preget av litt misunnelse på de høye og mørke mennene som har veldig god trening og selvtillit på byen. Jeg har ikke noe mål om å måle meg med de, men det er faktisk veldig intr å se hva som skjer når jeg tørr å flørte mer. Da skjer det selvsagt noe - og om det er i butikken eller i andre settinger så ser jeg jo at jeg er attraktiv

- For å grave enda litt dypere i meg selv så ser jeg selv at jeg agerer annerledes i en 1:1 relasjon (ta f-eks en tinder-date eller en relasjon som har kommet inn på soverommet). I de situasjonene er jeg trygg og virker som jeg oppleves som både intr og spennende. Da tar jeg mer kontrollen, er avslappa og byr på meg selv uten å tenke konsekvenser. Det er når jeg blir forelska og risikoen for å miste noen at jeg blir usikker. Igjen - dette står bare på meg og en needy fyr er jo ikke spesielt attraktiv. 

Så - tråden i seg selv har vært nyttig for meg. OG - at vi menn skal være snille er en selvfølge og ikke en egenskap. Helt enig. Håper det gav litt mer "kjøtt på beinet"

Da finner du deg en dame som er like snill og needy som deg. Problemet løst 👏👏👏👏. 

Alle har issues...

Å sette grenser på jobb må man ellers så kan man bli utnyttet.