Hvorfor tenker du at 50/50 fordeling av barna…

[AnonymBruker]

…er feil? 
Blant mine venner som har opplevd samlivsbrudd, så har samtlige måtte kjempe for 50/50 fordeling. På Pappaforum ser jeg stadig fortvilte menn som kjemper for å få til en 50/50 fordeling.  
Tenker kvinner de er mer berettiget barna enn far? I så fall, hvorfor?

Anonymkode: 3cf2b...095

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

…er feil? 
Blant mine venner som har opplevd samlivsbrudd, så har samtlige måtte kjempe for 50/50 fordeling. På Pappaforum ser jeg stadig fortvilte menn som kjemper for å få til en 50/50 fordeling.  
Tenker kvinner de er mer berettiget barna enn far? I så fall, hvorfor?

Anonymkode: 3cf2b...095

Er mann, så kanskje ikke i målgruppen for tråden din. 

Men mener svaret ligger i to ting:

-Unger er forskjellige, med forskjellige behov på dette punktet

-Noen hjemmeforhold er bedre enn andre hjemmeforhold

Anonymkode: 3284a...03c

[AnonymBruker]

Jeg ønsket ikke 50/50 for våre barn, helt uaktuelt. Tror ikke det er bra for barn å farte rundt og bo 50/50. Så jeg kjempet for dette og tok det til retten. Tror ikke BF hadde taklet hverdagen med 50/50 heller. Vil skkert så gjerne men for meg var hva jeg mente var best for barna. Var jeg som tok meg av de stort sett hele tiden når vi bodde sammen, Kan ikke tro det ville ha endret seg.

Så her hadde BF hver annen helg fre-søn, og hver annen tors-fre. Hentet etter skole/sfo og levert hjemme hos meg søndag tidlig kveld. 

Hver annen torsdag hentet etter skole/sfo og levert neste morgen på skole/sfo. 

Anonymkode: f80eb...27a

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke 50/50 er bra for ungene. Den ene min hadde ikke taklet den nomadetilværelsen. De to andre hadde taklet det, men det hadde vært slitsomt for dem. 

Jeg er ikke så egoistisk at jeg tenker at ungene har det bedre hos meg enn hos den mannen jeg valgte å få barn med. 

Jeg mener at barna bør ha ett hjem. Og om det blir hos meg eller hos far er av mindre betydning (selv om jeg selvsagt jo ønsker å ha dem hos meg hele tida - men det er jo mine behov, ikke barnas). 

Anonymkode: f3e6a...7f4

[AnonymBruker]

Jeg tror på delt omsorg, men ikke på delt 50/50 bosted. Jeg tror barn har det best under stable rammer, og ikke leve et nomade liv hvor de må bytte hjem annenhver uke. Ulike rutiner - ulike regler - ulike bomiljø. Jeg har selv opplevd dette med egne barn, som har blitt rastløse og stresses av å flytte frem om tilbake. En ekstra påkjenning som foreldrene slipper å belastes med…

Jeg tror mine unger hadde hatt det bedre om de fikk bo fast hos en av oss, men at begge var like engasjert og involvert i livet deres. Det vil si oppfølging av skole, fritid, helse og personlig utvikling. I vårt tilfelle ville det kanskje vært naturlig at de bodde mest hos meg, da jeg overtok barndomshjemmet mens far flytter ut av skolekrets og nabolag til en mindre bolig. Det har så langt vært umulig å diskutere dette med han, for han mener at vi foreldre har rett på halvparten av tiden. Jeg mener at vi ikke har rett på noe, men at barna har rett på trygge omsorgspersoner og et stabilt oppvekstmiljø.

Anonymkode: 58fb9...4a0

[AnonymBruker]

Barn er ikke gjenstander som skal deles rettferdig på linje med huset og bilen.

Anonymkode: b0e18...b1f

[AnonymBruker]

Det er ikke barnas skyld at foreldre går fra hverandre. Dem bør ha lik tilgang til begge foreldre, ihvertfall så lenge begge bor i samme skolekrets og det er jo noe man bør prioritere. 

Anonymkode: 3cc35...1ad

[AnonymBruker]

Kunne du ha tenkt deg å flytte annenhver uke?

Anonymkode: c32be...ff5