Jeg savner ungene mine så voldsomt…

[AnonymBruker]

Gjorde det slutt med far til barn i august, og han flyttet ut i september. Vi samarbeider fint. Jeg har ungene våre (4 og 6 år) 60% av tiden, han 40 (annenhver torsdag til tirsdag). 

Jeg savner dem så sinnssykt. De har pappahelg nå, og i går kveld ble savnet så stort at jeg gråt meg i søvn. Jeg sov dårlig hele natten, og våknet rundt fem i dag tidlig og fikk ikke sove igjen. Både far og jeg jobber lørdager, og tilfeldigvis de samme. Han har ungene våre i de helgene han har fri fra jobb (som da også er min frihelg), fordi han har ei fra før som er hos han de helgene. Jeg synes det er viktig at de får bruke tid sammen med storesøsteren sin også, så det var mitt forslag å gjøre det slik. Problemet er da at jeg jobber på lørdager de er hos meg, og de må da ofte ha barnevakt eller de får være hos pappaen sin hvis han jobber sent. Det føles ut som om jeg går glipp av halve livet deres. Samvittigheten min gnager og jeg føler meg som verdens verste mor. Jeg får så lite tid med de, jeg rives helt i stykker 🥺 skal få de igjen i dag, men får kun to ettermiddager/kvelder med de før helga. Torsdag er det juleavslutning på skolen, og på fredag skal de i bursdag til noen i hans familie. Julaften er hans i år, så fra julemorgen og til tredje juledag er de igjen hos far. 

Har spurt sjefen min om jeg kan bytte arbeidshelg, og det skulle hun se om hun fikk til, men om hun ikke får det til…. Vurderer å si opp jobben min og finne meg en jobb hvor jeg ikke jobber helg, eller gå ned i stilling. 
 

Jeg savner dem så mye at jeg får lyst til å be eldste fri fra skolen og yngste fri fra barnehagen og bare bruke en hel dag med de - bare oss tre. 
Jeg vet at jeg ikke eier barna mine. De er like mye hans barn som mine, og de har familie på begge sider som ønsker å bruke tid med de. Men det tærer sånn på meg at de er så mye borte fra meg, og jeg vet de savner meg også. Far sørger nemlig for å fortelle meg det via meldinger, så det vet jeg godt. 

Anonymkode: eaf09...3b4

[AnonymBruker]

Dette er jo en direkte konsekvens av samlivsbruddet. Barna mister halve tiden sammen med foreldrene sine…. Dette er grunnen til at jeg ikke ville gå ut av et skakkjørt ekteskap. Til slutt var det mannen som dro, og jeg har det like forferdelig som deg TS… 💔

Anonymkode: 7951f...d88

[AnonymBruker]

Det er ferskt enda. En venninne opplevde det samme, men etter 1 år så begynte hun å sette pris på og nyte barnefri uke. Barna har det fint hos far og de samarbeider godt.

Men å vurdere en jobb som frigjør helger er kanskje en fin ide? Bare pass på at du får en jobb du trives med. 

Anonymkode: ecef1...821

[AnonymBruker]

Skjønner at det gjør vondt. Far savner dem sikkert også når de er hos deg 60% av tiden. Og barna savner både han og deg. Ikke så mye å gjøre med, annet enn å forsøke og holde seg veldig sysselsatt med ting som du ikke får gjort når barna er hos deg? Hobbier, trening, nye bekjentskaper. 

Anonymkode: c2698...fc6

[AnonymBruker]

Det går seg til❤️

Anonymkode: 08209...c1a

[AnonymBruker]

Det er jo konsekvensen av et samlivsbrudd. Jeg regner med at du hadde en svært god grunn til å gå fra far med så små barn? Nå må du jo legge alt til rette i ditt liv for å kompensere for dette og få mer tid med barna. 

Anonymkode: 5c545...878

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo konsekvensen av et samlivsbrudd. Jeg regner med at du hadde en svært god grunn til å gå fra far med så små barn? Nå må du jo legge alt til rette i ditt liv for å kompensere for dette og få mer tid med barna. 

Anonymkode: 5c545...878

Ja, vet det er en direkte konsekvens av samlivsbrudd. Trodde jeg var godt forberedt på det savnet, men det var jeg virkelig ikke. 
Jeg er 100% sikker på at det var rett å gå. Det var ingenting igjen å gi for min del, ingen følelser og hadde prøvd å reparere ting i over et år før jeg tok avgjørelsen. Grunnen til at det tok et års tid før jeg dro, var nettopp pga barna, men kom til slutt frem til at det beste for barna våre er å se både mor og far lykkelige. Jeg var ikke det, og det skinte gjennom. 

Anonymkode: eaf09...3b4

[AnonymBruker]

Nå er det jo to ukers skolefri om tre dager, du trenger da ikke be dem fri for å få en hel dag, noen av de dagene må de da være hos deg uten at du jobber? 

Anonymkode: a4078...4fd

[AnonymBruker]

Grunn til å kjempe for forholdet? Er en grunn til at en ikke blir lykkeligere alene uten flokken sin. Mennesker er flokkdyr. Hold sammen med den flokken du lager selv. Livet alene og barn i 2 hjem er IKKE bra!

Anonymkode: 31541...175

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå er det jo to ukers skolefri om tre dager, du trenger da ikke be dem fri for å få en hel dag, noen av de dagene må de da være hos deg uten at du jobber? 

Anonymkode: a4078...4fd

Ja, jeg har heldigvis fri hele romjula, så jeg gleder meg til juleferie med de 🥰 får de igjen tredje juledag, så da skal vi bare kose oss og ta livet med ro. Blir veldig godt for oss alle tre 😊

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Grunn til å kjempe for forholdet? Er en grunn til at en ikke blir lykkeligere alene uten flokken sin. Mennesker er flokkdyr. Hold sammen med den flokken du lager selv. Livet alene og barn i 2 hjem er IKKE bra!

Anonymkode: 31541...175

Har kjempet i over et år, kanskje litt lenger også. Jeg er ikke i tvil om at avgjørelsen om å gjøre det slutt er det beste, og savnet går seg til. Er en vanesak for alle, men akkurat i dag kjennes den vondere ut enn det har gjort tidligere. 

Anonymkode: eaf09...3b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det går seg til❤️

Anonymkode: 08209...c1a

Nei, ikke alltid.

Anonymkode: 7a96a...ef6

[frizzbee]

Jeg ville begynt å se etter ny jobb mens lederen din funderer på om du kan bytte helg. Det er ingenting å vente på, du trenger fri de helgene du har barna. Hvis du må bytte jobb og trives veldig godt der du er nå, kan du si til lederen din at du vil søke tilbake når det dukker opp en stilling uten helg / med den andre helgen.
Når du har fri i helgene du har barna er jeg sikker på at savnet vil kjennes litt lettere ut for deg. Masse lykke til! Samlivsbrudd med barn er vondt, også i de mange tilfellene der det er helt nødvendig med brudd. Det er lov å kjenne på savn og fortvilelse selv om du vet at det var helt riktig å gå. 

[Uanonym bruker]

Å jobbe de helgene du har barna, høres ut som en dårlig løsning. Det ville jeg forsøkt å endre på, enten ved å bytte turnus, bytte jobb eller få eksmannen din til å bytte helg.

Ellers er det ikke så mye du får gjort, du må bare venne deg til det. 

[AnonymBruker]

Ender nok opp med å søke meg ny jobb. Å bytte arbeidshelg fikk jeg ikke, og eksen min får ikke byttet sin helg heller. Er jo en del flere ledd han må gjennom enn meg, siden han har en eks til å forholde seg mtp eldste hans som er hos han de helgene han har fri fra jobb. Havna langt ned i kjelleren da jeg fikk den beskjeden av min leder i dag, og holdt på å si opp jobben på stedet, men jeg har ikke råd til å ikke jobbe heller, så jeg må bare holde ut. Så får jeg bare søke og håpe på det dukker opp noe. 

Anonymkode: eaf09...3b4