Jeg savner ungene mine så voldsomt…

[AnonymBruker]

Gjorde det slutt med far til barn i august, og han flyttet ut i september. Vi samarbeider fint. Jeg har ungene våre (4 og 6 år) 60% av tiden, han 40 (annenhver torsdag til tirsdag). 

Jeg savner dem så sinnssykt. De har pappahelg nå, og i går kveld ble savnet så stort at jeg gråt meg i søvn. Jeg sov dårlig hele natten, og våknet rundt fem i dag tidlig og fikk ikke sove igjen. Både far og jeg jobber lørdager, og tilfeldigvis de samme. Han har ungene våre i de helgene han har fri fra jobb (som da også er min frihelg), fordi han har ei fra før som er hos han de helgene. Jeg synes det er viktig at de får bruke tid sammen med storesøsteren sin også, så det var mitt forslag å gjøre det slik. Problemet er da at jeg jobber på lørdager de er hos meg, og de må da ofte ha barnevakt eller de får være hos pappaen sin hvis han jobber sent. Det føles ut som om jeg går glipp av halve livet deres. Samvittigheten min gnager og jeg føler meg som verdens verste mor. Jeg får så lite tid med de, jeg rives helt i stykker 🥺 skal få de igjen i dag, men får kun to ettermiddager/kvelder med de før helga. Torsdag er det juleavslutning på skolen, og på fredag skal de i bursdag til noen i hans familie. Julaften er hans i år, så fra julemorgen og til tredje juledag er de igjen hos far. 

Har spurt sjefen min om jeg kan bytte arbeidshelg, og det skulle hun se om hun fikk til, men om hun ikke får det til…. Vurderer å si opp jobben min og finne meg en jobb hvor jeg ikke jobber helg, eller gå ned i stilling. 
 

Jeg savner dem så mye at jeg får lyst til å be eldste fri fra skolen og yngste fri fra barnehagen og bare bruke en hel dag med de - bare oss tre. 
Jeg vet at jeg ikke eier barna mine. De er like mye hans barn som mine, og de har familie på begge sider som ønsker å bruke tid med de. Men det tærer sånn på meg at de er så mye borte fra meg, og jeg vet de savner meg også. Far sørger nemlig for å fortelle meg det via meldinger, så det vet jeg godt. 

Anonymkode: eaf09...3b4

[AnonymBruker]

Dette er jo en direkte konsekvens av samlivsbruddet. Barna mister halve tiden sammen med foreldrene sine…. Dette er grunnen til at jeg ikke ville gå ut av et skakkjørt ekteskap. Til slutt var det mannen som dro, og jeg har det like forferdelig som deg TS… 💔

Anonymkode: 7951f...d88