Bli kjæreste? Nyutdannet jobbsøker om 2år?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ts. Er forsåvidt enig, bare synd om det blir brudd pga noe slikt som man ikke kan kontrollere. Kan jo ikke kontrollere arbeidsmarkedet. Vil jo gjerne være i nuet og ikke tenke på dette før om 2 år. Hvis vi fortsatt dater/er sammen da, så heller vurdere og ta den praten da, mener du? Men blir lei meg av tanken på at det er en mulighet for at det vil skje...

Anonymkode: a53fb...2e9

Kan du kontrollere om du lever om to år? Er du sikker på at du fullfører masteren din? Er du sikker på at det ikke dukker opp noe som helst annet som kan ta knekken på forholdet?

Nøyaktig hva kan du egentlig kontrollere av fremtiden? Siden du fremhever at du ikke kan kontrollere arbeidsmarkedet...?

Anonymkode: 7939c...5fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja du har et kontrollbehov i form at av du prøver å kontrollere hva som skal/kan skje, slipp deg løs eller så kommer du til å angre når du blir eldre å finner ut av hvor mye muligheter du har gått glipp av som du aldri tok fordi om fordi datt osv. 

Anonymkode: 97d22...e4a

Jeg prøver jo IKKE å kontrollere det, jeg vil bare finne ut hva som er best. Men denne tråden var nytteløs, merker jeg. 

Anonymkode: a53fb...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kan du kontrollere om du lever om to år? Er du sikker på at du fullfører masteren din? Er du sikker på at det ikke dukker opp noe som helst annet som kan ta knekken på forholdet?

Nøyaktig hva kan du egentlig kontrollere av fremtiden? Siden du fremhever at du ikke kan kontrollere arbeidsmarkedet...?

Anonymkode: 7939c...5fb

Dødsfall er en annen sak. Om jeg dør innen to år, så too bad buhu. Ja jeg er sikker på jeg fullfører masteren. Om det så er det siste jeg gjør. Det er drømmen. Noe annet kan absolutt ta knekken på forholdet, jeg har ikke sagt det ikke kan det, men at jeg og jobb KAN være grunnen er en ubehagelig tanke. Selv om jeg IKKE ANNER utfall per nå. 

Anonymkode: a53fb...2e9

[AnonymBruker]

Hadde denne tråden vært om to år, hvor jeg søkte jobber og drømmejobben var på andre siden av landet, hadde dere garantert sagt karriere over kjærlighet uansett. 

De fleste par slår opp eller skiller seg uansett på et punkt ifølge statistikken, så kanskje bedre å bare være singel. Takk for gode råd. De har nytteløse. Melder meg ut nå. 

Anonymkode: a53fb...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde denne tråden vært om to år, hvor jeg søkte jobber og drømmejobben var på andre siden av landet, hadde dere garantert sagt karriere over kjærlighet uansett. 

De fleste par slår opp eller skiller seg uansett på et punkt ifølge statistikken, så kanskje bedre å bare være singel. Takk for gode råd. De har nytteløse. Melder meg ut nå. 

Anonymkode: a53fb...2e9

De er ikke nytteløse bare fordi du ikke får de svarene du vil ha. Men lykke til i livet.

Anonymkode: 97d22...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De er ikke nytteløse bare fordi du ikke får de svarene du vil ha. Men lykke til i livet.

Anonymkode: 97d22...e4a

*du ikke

Anonymkode: 97d22...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Dødsfall er en annen sak. Om jeg dør innen to år, så too bad buhu. Ja jeg er sikker på jeg fullfører masteren. Om det så er det siste jeg gjør. Det er drømmen. Noe annet kan absolutt ta knekken på forholdet, jeg har ikke sagt det ikke kan det, men at jeg og jobb KAN være grunnen er en ubehagelig tanke. Selv om jeg IKKE ANNER utfall per nå. 

Anonymkode: a53fb...2e9

Og det er like "too bad buhu" om dere blir kjærester og han dør?

Men vær helt ærlig, leter du bare egentlig etter en grunn til å dumpe han å komme deg unna? Kan du ikke bare være ærlig å si at du ikke er sikker på om han er verdt bruke tid på siden du kanskje skal flytte om to år?

Anonymkode: 7939c...5fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts. Du har helt rett, og jeg er i teorien enig. Vil jo helst være her og nå sammen med han. Men det er nok denne ubehagelighets faktoren med hva hvis  som gjør at jeg overtenker det. Er jo egentlig bare slitsomt å tenke sånn. Jeg har alltid vært av typen som liker å vite og helst ville visst hele fremtiden min, så ligger nok litt i at det er ubehagelige å føle at dette er en situasjon som jeg ikke kan planlegge eller kontrollere per nå. 

Anonymkode: a53fb...2e9

Hva så om det kan bli ubehagelig? Det er ikke farlig, om du har klart å komme deg gjennom en master om to år så klarer du glatt å ha det både ubehagelig og vondt også, du er mye sterkere enn du tror.

Jeg må si at jeg lurer på om dette egentlig handler om noe annet. Du er redd for en potensiell kjærlighetssorg om 2 år, og skal derfor ta fra deg selv muligheten til å bygge et liv med en fyr du synes er flott. Det gir jo ikke mening, synes du det? Jeg synes du skal prøve å finne mer utav det her. Hva er det du er så redd for at kan skje? Er du redd for å ha det vondt? Redd for at du velger feil når den tid kommer? Har du ikke troen på at du er mentalt sterk nok til å håndtere et brudd? Redd for at han velger jobben over deg, altså redd for avvisning? Eller du redd for at han faktisk blir med, og det vil bety at forholdet virkelig er seriøst?

Jeg har vanskelig for å tro at dette handler om kontroll. Du vet jo at du ikke kan spå fremtiden og er ok med det ellers. Jeg setter en knapp på at det handler om din selvfølelse eller selvtillit, at en avvisning eller et brudd er noe du tror du ikke kan takle. Kjenner mange som har det likt. Sorry at jeg spekulerer ❤️

Anonymkode: 8914a...af6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og det er like "too bad buhu" om dere blir kjærester og han dør?

Men vær helt ærlig, leter du bare egentlig etter en grunn til å dumpe han å komme deg unna? Kan du ikke bare være ærlig å si at du ikke er sikker på om han er verdt bruke tid på siden du kanskje skal flytte om to år?

Anonymkode: 7939c...5fb

Nei det er selvsagt ikke "too bad buhu". 

Nei da misforstår du. 

Anonymkode: a53fb...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva så om det kan bli ubehagelig? Det er ikke farlig, om du har klart å komme deg gjennom en master om to år så klarer du glatt å ha det både ubehagelig og vondt også, du er mye sterkere enn du tror.

Jeg må si at jeg lurer på om dette egentlig handler om noe annet. Du er redd for en potensiell kjærlighetssorg om 2 år, og skal derfor ta fra deg selv muligheten til å bygge et liv med en fyr du synes er flott. Det gir jo ikke mening, synes du det? Jeg synes du skal prøve å finne mer utav det her. Hva er det du er så redd for at kan skje? Er du redd for å ha det vondt? Redd for at du velger feil når den tid kommer? Har du ikke troen på at du er mentalt sterk nok til å håndtere et brudd? Redd for at han velger jobben over deg, altså redd for avvisning? Eller du redd for at han faktisk blir med, og det vil bety at forholdet virkelig er seriøst?

Jeg har vanskelig for å tro at dette handler om kontroll. Du vet jo at du ikke kan spå fremtiden og er ok med det ellers. Jeg setter en knapp på at det handler om din selvfølelse eller selvtillit, at en avvisning eller et brudd er noe du tror du ikke kan takle. Kjenner mange som har det likt. Sorry at jeg spekulerer ❤️

Anonymkode: 8914a...af6

Endelig noen som ser ut til å forstå, takk❤️ Trodde det kom tidligere frem i innlegget, men tydeligvis ikke. Ja jeg er redd for evt kjærlighetssorg om to år. Dette er første forelskelsen min noensinne, sikkert derfor dette er så sårbart. Trodde ikke jeg kom til å bli forelska noen gang før han. At jeg ikke fortjente det type. Derfor føles det på en måte litt tryggere å unngå å gå inn i et forhold for ja hvis hva om atte det blir slutt om to år. Samtidig som det hele bare føles drittvondt. Det føles vondt fordi jeg føler det sånn, om du skjønner? Synes bare det er kjempeskummelt. Skummelt å satse, selv om vi ikke vet ståa om 2 år. Skummelt å gjøre det slutt nå for ja hva om det kunne funka. 

Anonymkode: a53fb...2e9

[AnonymBruker]

Hvis dette er din første forelskelse, skjønner jeg at tanken på et evt. brudd om to år pga. jobbmuligheter virker skummel. Du har kanskje holdt deg unna forhold også, på grunn av at du er redd for kjærlighetssorg? Tenker du at det må føles litt "for evig og alltid", for å våge å inngå et forhold?

Dessverre er risikoen for kjærlighetssorg, den prisen man betaler for å velge kjærlighet. Brudd er selvsagt en skummel tanke, særlig når du aldri har vært gjennom det og fått kjenne på at ting går bra likevel. Gjør brudd vondt? Ja. Definitivt. Det tar sin tid før man kommer seg videre også, kanskje et år eller mer. Er det farlig å gå gjennom et brudd? Nei, bare veldig ubehagelig. Den som intet våger, intet vinner.

Anonymkode: 5d39f...eeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Men vil jo selvsagt ikke belage meg på det...  Så du mener ikke det er hodeløst å satse på kjærligheten nå, selv om det muligens ser usikkert ut om 2 år...? 

Anonymkode: a53fb...2e9

Er helt enig med han som har kommentert her. Et forhold kan alltid ta slutt uansett hvor godt lagt tilrette det er for at det skal gå bra. Hvorfor ta sorgen på forskudd? Hvem vet, det kan jo gå veldig bra

Anonymkode: e8644...c59

[Ellamella]

AnonymBruker skrev (På 17.12.2024 den 12.22):

Kontrollbehov? Altså jeg vet jo utmerket godt at jeg ikke får gjort noe med arbeidsmarkedet og hvordan det vil være om 2 år. Og det er helt greit, spørsmålet er heller om det er verdt å satse på et forhold ila den tiden. 

Anonymkode: a53fb...2e9

Altså..hvor gammel er du egentlig? 
 

Du lager problemer som ikke eksisterer.ingen kan vite hva som skjer om to uker, to år eller to århundrer.. Det er derfor vi må forholde oss til den virkeligheten vi lever i.

Noe kan falle i hodet på deg når du går ut av døren neste gang..du kan bli utsatt for ulykker, sykdom død, det kan bli krig osv..hver kveld når du legger deg har du brukt opp en liten del av livet ditt som du aldri får tilbake…livet må leves også før man begynner å jobbe med drømmeyrket sitt..

Øv deg på å være fleksibel og tilpasningsdyktig..det pleier å være en fordel i jobbsammenheng også😉