Bli kjæreste? Nyutdannet jobbsøker om 2år?

[AnonymBruker]

Etter å datet over lengre tid, er vi ferd med å bli kjærester. Det er en veldig koselig tid. Men samtidig så er det noe som vi begge blir litt usikre på. Det er at jeg går et masterstudiet og vil være jobbsøker om to år. Det kan være jeg må flytte på meg for å få relevant jobb. Aner ikke. Har alltid tenkt det er drømmejobben min som jeg utdanner meg til, og flytte-tanken var ikke et problem før jeg traff han og forelsket meg. Er redd for at forholdet vil ta slutt pga dette om to år, når jeg søker jobber. Hvertfall om jeg ikke får noe i denne byen og han bestemmer seg for å ikke flytte med meg. Han sier han synes det er vanskelig å ta stilling til om han kunne flyttet med meg til en annen by nå, men at han gjerne vil være sammen med meg vel og lenge. Han jobber i en bransje som de fleste byer/større steder har. Men han trives i denne byen per nå. Er det verdt å satse? Hva ville dere gjort? Noen som har erfaringer på dette? 

Anonymkode: a53fb...2e9

[AnonymBruker]

Forholdet deres kan ta slutt lenge før 2 år, så skjønner virkelig ikke at du stresser pga dette.

Anonymkode: 97d22...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forholdet deres kan ta slutt lenge før 2 år, så skjønner virkelig ikke at du stresser pga dette.

Anonymkode: 97d22...e4a

Men vil jo selvsagt ikke belage meg på det...  Så du mener ikke det er hodeløst å satse på kjærligheten nå, selv om det muligens ser usikkert ut om 2 år...? 

Anonymkode: a53fb...2e9

[AnonymBruker]

Uansett hvem eller hvor du dater må du kanskje flytte på deg for jobb. Eller ikke. Du må bare følge markedet. Om du den dagen du skal ut i jobb er singel, skal du la være å date på det nye stedet fordi du kanskje må ta jobb et annet sted neste år? Etc.

Anonymkode: dd2cb...bd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men vil jo selvsagt ikke belage meg på det...  Så du mener ikke det er hodeløst å satse på kjærligheten nå, selv om det muligens ser usikkert ut om 2 år...? 

Anonymkode: a53fb...2e9

Jeg mener det er hodeløst å ikke ta noen sjanser i livet fordi hva om hvis atte osv. 

Anonymkode: 97d22...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Uansett hvem eller hvor du dater må du kanskje flytte på deg for jobb. Eller ikke. Du må bare følge markedet. Om du den dagen du skal ut i jobb er singel, skal du la være å date på det nye stedet fordi du kanskje må ta jobb et annet sted neste år? Etc.

Anonymkode: dd2cb...bd7

Ts. Er forsåvidt enig, bare synd om det blir brudd pga noe slikt som man ikke kan kontrollere. Kan jo ikke kontrollere arbeidsmarkedet. Vil jo gjerne være i nuet og ikke tenke på dette før om 2 år. Hvis vi fortsatt dater/er sammen da, så heller vurdere og ta den praten da, mener du? Men blir lei meg av tanken på at det er en mulighet for at det vil skje...

Anonymkode: a53fb...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg mener det er hodeløst å ikke ta noen sjanser i livet fordi hva om hvis atte osv. 

Anonymkode: 97d22...e4a

Ts. Du har rett og jeg er forsåvidt enig, men lett å overtenke dette kjenner jeg. Er nok nyforelsken som spiller en vesentlig rolle her😅 Vil jo veldig gjerne bli kjæreste med han, men trist om det bare varer i to år fordi jeg må flytte pga jobb. 

Anonymkode: a53fb...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ts. Du har rett og jeg er forsåvidt enig, men lett å overtenke dette kjenner jeg. Er nok nyforelsken som spiller en vesentlig rolle her😅 Vil jo veldig gjerne bli kjæreste med han, men trist om det bare varer i to år fordi jeg må flytte pga jobb. 

Anonymkode: a53fb...2e9

Må du slå opp hvis dere ikke til enhver tid bor i samme by?

Anonymkode: dd2cb...bd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ts. Du har rett og jeg er forsåvidt enig, men lett å overtenke dette kjenner jeg. Er nok nyforelsken som spiller en vesentlig rolle her😅 Vil jo veldig gjerne bli kjæreste med han, men trist om det bare varer i to år fordi jeg må flytte pga jobb. 

Anonymkode: a53fb...2e9

Men det er mindre trist hvis det blir slutt av andre grunner? Altså, du må roe ned overtenkingen, eller så kommer du til å gå glipp av mye fint i livet. 

Anonymkode: 97d22...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men vil jo selvsagt ikke belage meg på det...  Så du mener ikke det er hodeløst å satse på kjærligheten nå, selv om det muligens ser usikkert ut om 2 år...? 

Anonymkode: a53fb...2e9

Du overtenker dette. 

Anonymkode: 0daa7...47a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg mener det er hodeløst å ikke ta noen sjanser i livet fordi hva om hvis atte osv. 

Anonymkode: 97d22...e4a

Enig! 

Hvis kjærligheten er der du er nå og det ikke blir aktuelt å flytte på seg om to år, tar du heller en mindre relevant jobb i påvente av noe relevant der dere bor. Det meste kan løses fint om man bare er tilpasningsdyktig 😊

Anonymkode: 55fec...591

[AnonymBruker]

Om kjærligheten er sterk så løser det praktiske seg når dere kommer så langt. Jeg møtte en mann som student selv, vi kom fra helt ulike deler av landet. Vi var sammen i nesten 2 år før jeg ble ferdig med studiene, da flyttet jeg bevisst og fikk jobb i et område der vi begge kunne få jobb. Vi bodde i ulike byer i 3/4 år før han kom flyttende etter, og han jobbet noen  mnd i en helt annen jobb som ikke krevde utdanning før han fikk en relevant jobb. 4 år senere giftet vi oss og fikk første barn. Da begynte vi å søke oss nærmere familie, noe som løste seg etter et års tid. Alt er løsbart, om man endrer gjerne mening om hvor man ønsker å bo med tiden også, da det veldig ofte er avhengig av livssituasjonen.

Anonymkode: 2bb5d...324

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Må du slå opp hvis dere ikke til enhver tid bor i samme by?

Anonymkode: dd2cb...bd7

Ikke gitt man ønsker avstandsforhold.

Anonymkode: a53fb...2e9

[AnonymBruker]

Med mindre dere er seksti år så er det nå bare å drite 100% i hva som potensielt kan skje om to år. Dere bør faktisk heller bekymre dere over hvorfor dere kommer på unnskyldninger for å IKKE bli sammen. Føles det riktig, og begge vil, så blir man kjærester og løser utfordringer underveis. 

Anonymkode: c0f17...3a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Enig! 

Hvis kjærligheten er der du er nå og det ikke blir aktuelt å flytte på seg om to år, tar du heller en mindre relevant jobb i påvente av noe relevant der dere bor. Det meste kan løses fint om man bare er tilpasningsdyktig 😊

Anonymkode: 55fec...591

Ts. Jobbene innenfor denne utdanningen er ikke type jobber som det er plenty av. Og jeg har jobbet så hardt for å komme inn på denne utdanningen, og det er virkelig drømmen. Skulle jeg gått for den strategien, er det ikke sikkert jeg finner relevant før jeg evt blir utdatert. Føles derfor også litt idiotisk å ta noe urelevant, dersom det feks ville vært noe relevant et annet sted... Ser flere skriver jeg overtenker og ja, det gjør jeg nok. Men føler meg så dratt mellom drømmejobben og kjærligheten, samtidig som det føles sykt irriterende at jeg i det hele tatt tenker på dette nå... Det er jo enda 2år til. 

Anonymkode: a53fb...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Med mindre dere er seksti år så er det nå bare å drite 100% i hva som potensielt kan skje om to år. Dere bør faktisk heller bekymre dere over hvorfor dere kommer på unnskyldninger for å IKKE bli sammen. Føles det riktig, og begge vil, så blir man kjærester og løser utfordringer underveis. 

Anonymkode: c0f17...3a6

Ts. Du har helt rett, og jeg er i teorien enig. Vil jo helst være her og nå sammen med han. Men det er nok denne ubehagelighets faktoren med hva hvis  som gjør at jeg overtenker det. Er jo egentlig bare slitsomt å tenke sånn. Jeg har alltid vært av typen som liker å vite og helst ville visst hele fremtiden min, så ligger nok litt i at det er ubehagelige å føle at dette er en situasjon som jeg ikke kan planlegge eller kontrollere per nå. 

Anonymkode: a53fb...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ts. Du har helt rett, og jeg er i teorien enig. Vil jo helst være her og nå sammen med han. Men det er nok denne ubehagelighets faktoren med hva hvis  som gjør at jeg overtenker det. Er jo egentlig bare slitsomt å tenke sånn. Jeg har alltid vært av typen som liker å vite og helst ville visst hele fremtiden min, så ligger nok litt i at det er ubehagelige å føle at dette er en situasjon som jeg ikke kan planlegge eller kontrollere per nå. 

Anonymkode: a53fb...2e9

Jobb med kontrollbehovet ditt, ellers så får du et veldig slitsomt liv.

Anonymkode: 97d22...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jobb med kontrollbehovet ditt, ellers så får du et veldig slitsomt liv.

Anonymkode: 97d22...e4a

Kontrollbehov? Altså jeg vet jo utmerket godt at jeg ikke får gjort noe med arbeidsmarkedet og hvordan det vil være om 2 år. Og det er helt greit, spørsmålet er heller om det er verdt å satse på et forhold ila den tiden. 

Anonymkode: a53fb...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Kontrollbehov? Altså jeg vet jo utmerket godt at jeg ikke får gjort noe med arbeidsmarkedet og hvordan det vil være om 2 år. Og det er helt greit, spørsmålet er heller om det er verdt å satse på et forhold ila den tiden. 

Anonymkode: a53fb...2e9

Du har fått ganske mange svar både i denne og den andre tråden din så hvorfor fortsetter du å kverne på det? 

Anonymkode: 97d22...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du har fått ganske mange svar både i denne og den andre tråden din så hvorfor fortsetter du å kverne på det? 

Anonymkode: 97d22...e4a

Ja du har et kontrollbehov i form at av du prøver å kontrollere hva som skal/kan skje, slipp deg løs eller så kommer du til å angre når du blir eldre å finner ut av hvor mye muligheter du har gått glipp av som du aldri tok fordi om fordi datt osv. 

Anonymkode: 97d22...e4a