Gå til innhold

Jeg elsker ikke hunden min, bryr meg ikke om hun dør


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Omplasser. Bedre for dere begge. Men ja, du bør nok gå i tenkeboksen om ny hund er aktuelt om dette er resultatet av at den ikke blir nøyaktig slik du håper på. 

Anonymkode: b6a85...3d3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Oppdretter først. Det er uansett alder. 

Du høres deprimert ut. Få hjelp. 

Anonymkode: fc4fe...e39

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slemt innlegg som var vond å lese, spesielt det at du skrev du ønsket henne død. Best at du omplasserer hunden ja. 
Hunden min var også akkurat sånn du beskriver, han ble roligere etter at han fylte 4 år. Han er fortsatt leken og elsker å herje rundt, bjeffer på større hunder på tur og elsker å hoppe på folk når han skal hilse. Men, jeg elsker han for den han er, han er pelsdotten min. Mest sannsynlig har du det ikke bra med deg selv og lar det gå utover stakkars hunden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Som andre sier, gi bort hunden, den fortjener bedre. Virker som du er mer en katte person. Om du har mulighet for ute katt som klarer seg selv utenom mat, kos og litt stell er det kanskje en bedre match?

 

Anonymkode: e0f30...5ba

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Mardina skrev (4 timer siden):

Omplasser hunden til noen som setter pris på henne og vil elske henne som hun er. 

Også holder du deg unna dyrehold en stund, evt. skaffer deg en gullfisk i en bolle. 

Gullfisk i bolle er dyreplageri. De bør minst ha 200 liters akvarie med god filtrering. 

Anonymkode: 1b576...1f3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Vi valgte å omplassere vår forrige hund etter ca 2,5 år fordi han ikke fungerte i husstanden vår. Hos oss elsket noen av oss han, men ikke alle. Det var et vondt valg å ta, men det beste for han. Nå bor han i et hjem der han er ønsket av alle og har det tipp topp. Gjør både deg selv og hunden en tjeneste, og omplasser. Det er ikke flaut eller et nederlag å omplassere når det er til det beste for hunden. 

Anonymkode: 52611...5e2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke et spørsmål en gang. Hunden fortjener ekte kjærlighet og en familie som ser den som en del av seg.

Omplasser hunden til noen som kommer til å elske den som den er. Ikke gi den til hvem som helst, gjør god research på disse menneskene før du tar valget. Det er både for ditt beste og hunden sitt beste. Om du føler at du har "gitt opp" eller føler noe skam, greit, føl litt på det og kom deg over det, for du tok et valg som var det beste for hunden.

Og ikke skaff deg dyr igjen. Du kan ikke holde på sånn flere ganger. 

Endret av Clancy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Gregarious skrev (7 timer siden):

Det er vesentlig mer sykt med slike kommentarer.

Det står faktisk respekt av å innse sin situasjon samt ønske å endre den. Dette er svært utbredt og en del av menneskelig atferd, forskjellen er hva en gjør med saken. 

Greit nok det, men da får jaggu ts og den andre i tråden «som har det helt likt» holde seg laaaaangt unna dyr!! Fader og, dere har jo tatt et selvstendig valg, ingen TVINGER på dere en hund!! Regner med dere ikke har barn, ikke tenk på det isåfall 🫣

Anonymkode: 00a64...344

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg anskaffet en lenge etterlengtet hund. Jeg var både glad i ham og ambivalent. Han ble stadig mer utagerende mot andre hunder og etterhvert mennesker på tross av at rase skulle tilsi noe annet, og all min innsats for å hjelpe ham til en akseptabel adferd og trygghet. Til slutt var det godt å slippe.

Anonymkode: 51c36...cdd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Mardina skrev (5 timer siden):

Omplasser hunden til noen som setter pris på henne og vil elske henne som hun er. 

Også holder du deg unna dyrehold en stund, evt. skaffer deg en gullfisk i en bolle. 

Gullfisken vil jo bare havne i dassen. Dårlig ide. 

Anonymkode: fc4fe...e39

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt merkelig å ekle folk tillater seg å være. 

Ts fikk seg hund, det ble ikke som håpet og setter ord på sine følelser, og vurderer å omplassere hunden firdi hun innser at det er det beste for hunden.

Kg: du er sjuk i hue som har gjort en feil i livet.

Følg magefølelsen om å omplassere du ts, det er det beste for dere begge. Lykke til.

Anonymkode: d81b3...e35

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Kall meg ufølsom, men hvis hunden får både mat, oppmerksomhet og turer så klarer den seg fint. Dine følelser på innsiden er nok ikke så viktig. 

Mulig den roer seg? 

Neste gang så se etter en gammel hund. Så får dere noen fine, rolige år sammen 

Anonymkode: 9063f...ffb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har to hunder, og jeg kan faktisk til en viss grad kjenne igjen følelsene når det gjelder den ene av dem.

Han er nå 9 år, og han er verdens snilleste fyr, men han er allikevel ikke den typen jeg ønsket meg. Han er "dum" (unnskyld uttrykket, men han er en "smart rase", og jeg har hatt flere av samme rase), han er hyper og vimsete og har et hukommelses-/oppmerksomhetsspenn på tre sekunder. Og vi har trent MYE. Den andre hunden jeg har er helt annerledes.

Han blir hos oss, mann og barn forguder ham, så får jeg bare irritere meg litt i det skjulte innimellom. Men jeg er voksen nok til å innse at noe av dette kommer av en type "omsorgstrøtthet" som jeg har, fordi det har vært så mye ellers rundt meg i  tillegg til arbeidsplassen min. så jeg ønsker meg nok rett og slett innerst inne noe mer "lettvint", om det er mulig å forstå.

Men å gå og irritere seg sånn i 10 år til, det er ikke godt for noen av dere. Så da må du prøve å sortere følelser, om det er DEG dette går på, med noe mer grunnleggende som fortsatt depresjon eller noe selv om det ikke føles likt nødvendigvis, eller om det faktisk er hunden og du ville følt det sånn uansett om du hadde det topp på egne vegne. Det haster jo ikke for deg, sånn sett, men du kan jo begynne å lete etter en ny familie og ta den tiden det tar sånn at du finner en riktig familie.... Det er ikke nederlag å omplassere sånn sett, man gjør det jo for dyrets beste, og det å innse det er en styrke.

 

Anonymkode: 525a1...ba2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...