Jeg elsker ikke hunden min, bryr meg ikke om hun dør

[AnonymBruker]

Omplasser. Bedre for dere begge. Men ja, du bør nok gå i tenkeboksen om ny hund er aktuelt om dette er resultatet av at den ikke blir nøyaktig slik du håper på. 

Anonymkode: b6a85...3d3

[Virrevirrevapp]

Omplassering høres lurt ut. 

[AnonymBruker]

Oppdretter først. Det er uansett alder. 

Du høres deprimert ut. Få hjelp. 

Anonymkode: fc4fe...e39

[miSs.]

Slemt innlegg som var vond å lese, spesielt det at du skrev du ønsket henne død. Best at du omplasserer hunden ja. 
Hunden min var også akkurat sånn du beskriver, han ble roligere etter at han fylte 4 år. Han er fortsatt leken og elsker å herje rundt, bjeffer på større hunder på tur og elsker å hoppe på folk når han skal hilse. Men, jeg elsker han for den han er, han er pelsdotten min. Mest sannsynlig har du det ikke bra med deg selv og lar det gå utover stakkars hunden.

[AnonymBruker]

Som andre sier, gi bort hunden, den fortjener bedre. Virker som du er mer en katte person. Om du har mulighet for ute katt som klarer seg selv utenom mat, kos og litt stell er det kanskje en bedre match?

 

Anonymkode: e0f30...5ba

[AnonymBruker]

Mardina skrev (4 timer siden):

Omplasser hunden til noen som setter pris på henne og vil elske henne som hun er. 

Også holder du deg unna dyrehold en stund, evt. skaffer deg en gullfisk i en bolle. 

Gullfisk i bolle er dyreplageri. De bør minst ha 200 liters akvarie med god filtrering. 

Anonymkode: 1b576...1f3

[AnonymBruker]

Vi valgte å omplassere vår forrige hund etter ca 2,5 år fordi han ikke fungerte i husstanden vår. Hos oss elsket noen av oss han, men ikke alle. Det var et vondt valg å ta, men det beste for han. Nå bor han i et hjem der han er ønsket av alle og har det tipp topp. Gjør både deg selv og hunden en tjeneste, og omplasser. Det er ikke flaut eller et nederlag å omplassere når det er til det beste for hunden. 

Anonymkode: 52611...5e2

[Clancy]

Det er ikke et spørsmål en gang. Hunden fortjener ekte kjærlighet og en familie som ser den som en del av seg.

Omplasser hunden til noen som kommer til å elske den som den er. Ikke gi den til hvem som helst, gjør god research på disse menneskene før du tar valget. Det er både for ditt beste og hunden sitt beste. Om du føler at du har "gitt opp" eller føler noe skam, greit, føl litt på det og kom deg over det, for du tok et valg som var det beste for hunden.

Og ikke skaff deg dyr igjen. Du kan ikke holde på sånn flere ganger. 

Endret 3 timer siden av Clancy

[AnonymBruker]

Gregarious skrev (7 timer siden):

Det er vesentlig mer sykt med slike kommentarer.

Det står faktisk respekt av å innse sin situasjon samt ønske å endre den. Dette er svært utbredt og en del av menneskelig atferd, forskjellen er hva en gjør med saken. 

Greit nok det, men da får jaggu ts og den andre i tråden «som har det helt likt» holde seg laaaaangt unna dyr!! Fader og, dere har jo tatt et selvstendig valg, ingen TVINGER på dere en hund!! Regner med dere ikke har barn, ikke tenk på det isåfall 🫣

Anonymkode: 00a64...344

[AnonymBruker]

Jeg anskaffet en lenge etterlengtet hund. Jeg var både glad i ham og ambivalent. Han ble stadig mer utagerende mot andre hunder og etterhvert mennesker på tross av at rase skulle tilsi noe annet, og all min innsats for å hjelpe ham til en akseptabel adferd og trygghet. Til slutt var det godt å slippe.

Anonymkode: 51c36...cdd

[AnonymBruker]

Mardina skrev (5 timer siden):

Omplasser hunden til noen som setter pris på henne og vil elske henne som hun er. 

Også holder du deg unna dyrehold en stund, evt. skaffer deg en gullfisk i en bolle. 

Gullfisken vil jo bare havne i dassen. Dårlig ide. 

Anonymkode: fc4fe...e39

[AnonymBruker]

Det er helt merkelig å ekle folk tillater seg å være. 

Ts fikk seg hund, det ble ikke som håpet og setter ord på sine følelser, og vurderer å omplassere hunden firdi hun innser at det er det beste for hunden.

Kg: du er sjuk i hue som har gjort en feil i livet.

Følg magefølelsen om å omplassere du ts, det er det beste for dere begge. Lykke til.

Anonymkode: d81b3...e35

[AnonymBruker]

Tja.. Kall meg ufølsom, men hvis hunden får både mat, oppmerksomhet og turer så klarer den seg fint. Dine følelser på innsiden er nok ikke så viktig. 

Mulig den roer seg? 

Neste gang så se etter en gammel hund. Så får dere noen fine, rolige år sammen 

Anonymkode: 9063f...ffb

[AnonymBruker]

Jeg har to hunder, og jeg kan faktisk til en viss grad kjenne igjen følelsene når det gjelder den ene av dem.

Han er nå 9 år, og han er verdens snilleste fyr, men han er allikevel ikke den typen jeg ønsket meg. Han er "dum" (unnskyld uttrykket, men han er en "smart rase", og jeg har hatt flere av samme rase), han er hyper og vimsete og har et hukommelses-/oppmerksomhetsspenn på tre sekunder. Og vi har trent MYE. Den andre hunden jeg har er helt annerledes.

Han blir hos oss, mann og barn forguder ham, så får jeg bare irritere meg litt i det skjulte innimellom. Men jeg er voksen nok til å innse at noe av dette kommer av en type "omsorgstrøtthet" som jeg har, fordi det har vært så mye ellers rundt meg i  tillegg til arbeidsplassen min. så jeg ønsker meg nok rett og slett innerst inne noe mer "lettvint", om det er mulig å forstå.

Men å gå og irritere seg sånn i 10 år til, det er ikke godt for noen av dere. Så da må du prøve å sortere følelser, om det er DEG dette går på, med noe mer grunnleggende som fortsatt depresjon eller noe selv om det ikke føles likt nødvendigvis, eller om det faktisk er hunden og du ville følt det sånn uansett om du hadde det topp på egne vegne. Det haster jo ikke for deg, sånn sett, men du kan jo begynne å lete etter en ny familie og ta den tiden det tar sånn at du finner en riktig familie.... Det er ikke nederlag å omplassere sånn sett, man gjør det jo for dyrets beste, og det å innse det er en styrke.

 

Anonymkode: 525a1...ba2

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid man blir like glad i alle hundene man har og det er normalt, men jeg får nokså vondt inni meg av at du beskriver at du ble nesten skuffet fordi at hunden ikke ble påkjørt og døde. MEN, jeg forstår også at man ikke alltid kan styre tankene sine og skjønner at det er fælt å tenke sånn. En ting jeg lurer på: Er hunden kosete med andre mennesker og vil bare ikke ha kos av deg, eller liker den ikke kos i det hele tatt? 

Vil nok til slutt si at omplassering er et godt alternativ å vurdere, for tenk på det at hunden skal jo leve i forhåpentligvis 10 år til. Skal du gå rundt i 10 år til og kjenne på sånne vonde følelser, dårlig samvittighet og vente på at den "forhåpentligvis" en dag skal våkne og være perfekt for deg? Du knytter deg jo til ingenting om du tar kontakt med oppdretter og sier du vurderer omplassering, evt. legger ut en annonse om "Vurderes omplassert". Ville nok begynt der så du kan kjenne på hvilke følelser du får over å skulle overlate hunden til noen andre.  

Anonymkode: 928e1...2a4

[AnonymBruker]

Jeg er glad i min hund. Men jeg elsker den ikke. 

Jeg hadde grått om den døde. Men jeg tror ikke sorgen hadde vart mer enn maks en uke. 

Min hund får kos og stell og mat og jeg ønsker ikke at den skal ha det vondt. 

Men jeg kjenner jeg gleder meg til jeg ikke skal ha hund lenger. Min hund er gammel så det er nok maks et par år til.

Hadde ikke hunden min vært gammel hadde jeg kanskje vurdert omplassering. Men jeg ønsker ikke å påføre den stress nå som den er i livets høst. I tillegg elsker barna mine hunden.

Jeg lider også av omsorgstrøtthet pga barn med funksjonshemming. 

I din situasjon hadde jeg omplassert. 

Anonymkode: 1d551...55a