Livstruende tilstand ble nedprioritert på legevakten i Oslo

[AnonymBruker]

Kom inn i mottaket på legevakten. Vanvittige smerter i høyre del av hodet og kjeven. Svetten drev av meg.

Du skal inn med en gang. Kun en foran deg, ble jeg fortalt.

Så sitter jeg på venterommet i en halvtime. Flere barn som lekte på gulvet ble kalt inn før meg. Jeg sier til vedkommende som ropte opp navnene at jeg hadde høyeste prioritet. Fikk et bryskt svar om at her er det jeg som bestemmer.

Etter en time kom jeg til legen. Fem minutter senere er jeg i en ambulanse på vei til Lovisenberg og derfra videre til Ullevål.

Ble konstatert hjerneslag og andre tilstander som hadde høyere dødelighet enn hjerneslaget isolert sett. Lå inne i 14 dager.

Hva ville du gjort i en tilsvarende situasjon?

 

Anonymkode: 12d91...008

[AnonymBruker]

Send inn klage til helsetilsynet/fylkesmann. Kan gjøres digitalt. 

Anonymkode: e3eec...fd4

[AnonymBruker]

Ja, du må klage til statsforvalter så raskt som mulig. Føler med deg ♥️

Anonymkode: bf6e9...229

[AnonymBruker]

Opplevde det samme. Måtte krangle i over to timer for å komme inn. Ble da endelig sendt i ambulanse til sykehuset. Var hjerneslag (TIA). Gikk bra, ingen varige mén. Men uansett.

Anonymkode: 828bf...122

[AnonymBruker]

Send klage til statsforvalteren. 

Anonymkode: dce8d...23f

[AnonymBruker]

Takk for tips om klaging.

Tankene mine surrer likevel mest med hva man kan gjøre som pasient når mottaket beskriver tilstanden som kritisk og gir deg høyeste prioritet. Så hjelper det ikke med påminnelse på avdelingen for sykepleieren der har helt andre prioriteringer. Helt sykt!

Anonymkode: 12d91...008

[AnonymBruker]

Send klage. Så heldig du er som ikke fikk varige mén, det er det beste utfallet man kan ha med en slik diagnose. Så fint at det endte positivt for deg❤️

Anonymkode: f22eb...a4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kom inn i mottaket på legevakten. Vanvittige smerter i høyre del av hodet og kjeven. Svetten drev av meg.

Du skal inn med en gang. Kun en foran deg, ble jeg fortalt.

Så sitter jeg på venterommet i en halvtime. Flere barn som lekte på gulvet ble kalt inn før meg. Jeg sier til vedkommende som ropte opp navnene at jeg hadde høyeste prioritet. Fikk et bryskt svar om at her er det jeg som bestemmer.

Etter en time kom jeg til legen. Fem minutter senere er jeg i en ambulanse på vei til Lovisenberg og derfra videre til Ullevål.

Ble konstatert hjerneslag og andre tilstander som hadde høyere dødelighet enn hjerneslaget isolert sett. Lå inne i 14 dager.

Hva ville du gjort i en tilsvarende situasjon?

 

Anonymkode: 12d91...008

Folk som lever med livstruende sykdommer opplever dette hele tiden. 
Vil du klage så klag. Eller bruk tiden din på å sette pris på at du er i live, for det må jo ha gått bra når du klarer å opprette en tråd, på saken?

Anonymkode: 996a4...01c

[AnonymBruker]

Hadde klaget, ikke så mye annet å gjøre.

Jeg har forståelse for at de som jobber i mottaket på legevakta blir hardhudede og kyniske, så mye rart som de må forholde seg til. Da er det imidlertid et ledelsesansvar å iverksette tiltak som motvirker den naturlige mekanismen. Der syndes det åpenbart betydelig. Enkelte av dem er så uspiselige at de helt åpenbart burde vært omplassert til det lokale krematoriet eller noe annet som. Ikke involverer de levende. 

Anonymkode: e2a79...985

[Herre min herreman]

Først og fremst, jeg håper du er på bedringens vei etter alt dette! Det høres helt forferdelig ut, både med smertene du opplevde og den frustrasjonen du må ha følt på legevakten. Hvis jeg hadde vært i din situasjon, ville jeg definitivt vært ekstremt bekymret og trolig ekstremt irritert over at smertene og situasjonen min ikke ble tatt på alvor med en gang. Hvis jeg hadde fått et så dårlig svar etter å ha sagt at jeg var i en kritisk situasjon, ville jeg ha vært både sint og engstelig. Jeg tror jeg ville ha vært mer insisterende og kanskje til og med forsøkt å få en annen person til å høre på meg hvis jeg ikke fikk hjelp.

Når det gjelder hva man kan gjøre i en slik situasjon, så er det å være tydelig på symptomene sine og være hardfør i å kreve hjelp når man virkelig føler at det haster. Selvfølgelig skal helsepersonell ha autoriteten til å prioritere, men det er også viktig at pasientene blir hørt når de føler at noe er alvorlig.

Jeg håper virkelig at du fikk den behandlingen du trengte til slutt, men det er klart at slike hendelser kan sette spor – både fysisk og mentalt. Og det er absolutt noe å reflektere over når det gjelder hvordan helsevesenet håndterer akutte situasjoner.