Foreldrene mine må alltid påpeke ting ved andre

[AnonymBruker]

Foreldrene mine snakker alltid om andre når de ikke hører. Det er sånn at de må påpeke ting ved folk. Foreksempel hun er blitt veldig tjukk, det går da ikke an å se ut sånn, hun var virkelig ikke passende kledd i dag,kort skjørt på godt voksne damer passer seg ikke,  osv osv... Jeg har noen venner som er mørke i huden. Hver gang etter foreldrene mine har møtt dem så må de nevne det at de er mørke i huden. Jeg skjønner ikke greia med dette. Jeg tenker ikke over hvordan folk ser ut, og hva slags hudfarge de har, for de er da ikke det viktigste. Husker også at jeg og mamma gikk bak en dame en gang på et kjøpesenter, dama hadde kort skjørt og mamma drev og hvisket og sa herregud og sånt.  Er det vanlig blant eldre å snakke sånn? Foreldrene mine er i 60 årene. De blir sure om jeg sier til dem at jeg ikke syns noe om dette, og  da er det akkurat som de forsvarer sin rett til å baksnakke folk.

Flere som har sånne familiemedlemmer?

 

Anonymkode: 93a0c...440

[jordbær86]

Noen er bare sånn.

[AnonymBruker]

Altså dette trenger du ikke finne deg i. Jeg hadde ikke ønsket eller orket å være rundt slike folk. Jeg har sagt "hvis du skal snakke sånn så får du gjøre det når jeg ikke er til stede" og at "hvis du fortsetter inn på denne måten å omtale folk, så drar jeg hjem". Helt sikker på at de snakker om meg også når jeg går, men det driter jeg i. 

Anonymkode: aaaa9...e9d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner det godt igjen, min far er ok men mamma slenger med kjeften om alt hun finner galt med andre. Det har aldri, hverken som barn eller voksen, vert gøy å presentere venner for henne. Enten var det noe galt med de pga x eller y men hvis ikke hun fant noe så måtte det jo være noooe galt siden de var venn med meg.. takk for den. Jeg har tatt det opp men da nekter hun for at det stemmer, det er bare meg som innbiller meg ting for sånne ting har hun aldri sagt.

Anonymkode: 9ed5d...fb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Foreldrene mine snakker alltid om andre når de ikke hører. Det er sånn at de må påpeke ting ved folk. Foreksempel hun er blitt veldig tjukk, det går da ikke an å se ut sånn, hun var virkelig ikke passende kledd i dag,kort skjørt på godt voksne damer passer seg ikke,  osv osv... Jeg har noen venner som er mørke i huden. Hver gang etter foreldrene mine har møtt dem så må de nevne det at de er mørke i huden. Jeg skjønner ikke greia med dette. Jeg tenker ikke over hvordan folk ser ut, og hva slags hudfarge de har, for de er da ikke det viktigste. Husker også at jeg og mamma gikk bak en dame en gang på et kjøpesenter, dama hadde kort skjørt og mamma drev og hvisket og sa herregud og sånt.  Er det vanlig blant eldre å snakke sånn? Foreldrene mine er i 60 årene. De blir sure om jeg sier til dem at jeg ikke syns noe om dette, og  da er det akkurat som de forsvarer sin rett til å baksnakke folk.

Flere som har sånne familiemedlemmer?

 

Anonymkode: 93a0c...440

Ja, dette handler om usikkerhet i dem selv. 

Anonymkode: 84777...49f

[AnonymBruker]

Jeg har foreldre som er sånn og det er flaut pinlig og vanskelig fordi folk tror jeg er likedan kanskje… Sitter på café og snakker stygt om alle og tenker ikke over at verden er liten og at vedkommende kan høre det eller folk som kjenner de som de snakker om, kan høre det. 

Anonymkode: fca0a...872

[AnonymBruker]

Great minds discuss ideas; average minds discuss events; small minds discuss people.

Eleanor Roosevelt

Skift tema. Hver eneste gang. 

Anonymkode: 3baef...687

[AnonymBruker]

Det er desverre som noen skriver for å maskere enn slags usikkerhet i seg selv, derfor behov for å trykke ned andre. Mine foreldre spesielt min mor snakket stygt om alle. Slike mennesker påpeker feil hos andre fordi de nekter feil hos seg selv. Mora di er sikkert vokst opp med at dette er normalt. Har ingenting med mi mor og gjøre i dag (ho har gjort ting som gjorde det umulig). Selv slapp eg den tankegangen og tenker det er noe godt i de fleste eg møter, har ingen behov for å snakke nedlatende om noen og vil ikke at min datter skal tro at det slik folk holder på. Vil ikke ho skal tro at folk sitter rundt middagsbordet å snakker nedlatende om andre. Folk flest gjør heller ikke slik, de har mer enn nok med selv.

Anonymkode: d80ef...fb6

[AnonymBruker]

Dette gjorde min mor før. Jeg bestemte meg for at det irriterte meg såpass at jeg ønska å forandre på det. Fikk det til på et vis. Påpekte at de folkene som snakket ned om andre ,  var usikre på seg selv foreks. Eller at man skal feie for egen dør. Eller at verden er alltid bedre når man snakket pent om andre eller at man skal holde kjeft dersom man ikke har noe pent å si. 

 

Det kunne gå to veier. Hun tok det til seg, eller ble sur. Hun tok det til seg og slutta nesten helt med det. Iallefall da jeg var på besøk 

Anonymkode: 51f8c...602

[Anonym6789]

Mamma var også sånn, vi ga beskjed til slutt. Hun forstod det og ble faktisk ganske flau over egen oppførsel.

Sluttet med det og beklaget veldig.

[Nuttery]

Mine foreldre (i 60-årene) gjør også dette, dog er min mor betydelig verre enn min far. Jeg synes det er ubehagelig, men de har ingen ønske om å endre seg. Hvis jeg påpeker at noe var ugreit å si vil min mor eksempelvis himle med øynene og si «det går ikke an å si noe som helst i dag» eller lignende.

 

[AnonymBruker]

Sånn er mine foreldre sent i 60årene også. Ikke så veldig slemme ting som regel men alltid kommentarer av andre. Og ofte så det er stor sannsynlighet for at folk hører dem, det er så flaut. Jeg har sagt ifra hundre ganger uten at de bryr seg. De er og kjempenysgjerrige på alle naboer hjemme og der vi har hytte..

Anonymkode: 7eb00...c5f

[AnonymBruker]

Det er litt typisk dagens 60-70- åringer. Lurer på hvordan de var som unge hvis de er blitt mer tolerante med årene.

Anonymkode: 6d4d9...e75

[AnonymBruker]

Mora mi er 74: og blitt mer og mer sånn. Jeg skifter alltid tema. Hun kommer ikke til å endre seg uansett. 

Anonymkode: d75e6...b7a