Sliten etter en helg med barn som hele tiden er i tottene på hverandre

[AnonymBruker]

Jeg gjør det samme hvert år, bygger opp forventninger om at adventstiden skal bli så bra. Vi skal kose oss og ha mer tid sammen. Det er jo ikke tilfelle for adventstiden er ekstremt full av alt som skjer både på skolen og fritiden. 
Jeg har i år lage en aktivitetskalender, for i fjor rakk vi så vidt å komme oss gjennom julefilmene.  Så klarte jeg å bli alvorlig syk opp i dette og ble lagt inn på sykehuset, jeg er fortsatt syk. Prøver likevel å fullføre for å lage minner med barna mine. 
Det ender likevel med krangling, gråting, herjing og høye lyder. Siden jeg ikke er frisk tåler jeg nok mindre enn før. I går var det skikkelig trist dag da min eldste ble så sint på meg og far, og i dag har de minste bare kranglet. Begge dagene skulle vi gjøre hyggelig ting sammen som familie. I dag ble jeg så lei meg for at jeg skrur opp forventningene, og for at barna mine krangler så mye. 
De to yngste kan ikke se på hverandre før det er krig og vår eldste er nok i krigs alderen, feil tonefall der så er det igang. 
Hvorfor lærer jeg aldri? 
Hvordan er adventstiden hos dere? Klarer dere å ha ro og kranglefri?

Anonymkode: 2abdc...59e

[AnonymBruker]

Hehe, dette var kjent. Vet akkurat hvordan det er. Jeg elsker jul selv og husker alle fine barndomsminner med juleforberedelser og kos, men så var jeg enebarn til jeg var 8 😅 

Her er det også full krig og høyt lydnivå. Jeg har helt tynnslitte nerver etter denne uka, med forsøk på litt baking, pynting av tre (bare krangel) og julegavehandling. Og jeg er frisk. Det er slitsomt! Gleder meg til de er ferdige med denne kranglingen.. 

Anonymkode: be22c...67f

[AnonymBruker]

Best å ha så lave forventninger som mulig, og bare gjøre bittelitt juleting. Her er ene barnet sur fordi vi ikke har rampenisse, men det gidder jeg ikke🙈

Anonymkode: 08ace...6c7

[AnonymBruker]

Samma her. Krangling og herjing. Skulle pynte pepperkakehus i går og det ble Krangling og skriking.  Her må vi aktivisere hvert barn med hver sine aktiviteter.  Gruer meg til romjula for da er vi hjemme hver dag og venner er bortreist. 

Anonymkode: 8a81c...f9d

[AnonymBruker]

Vi legger lista lavt, så slipper vi så mye krangling. Da blir det faktisk rom for kos.

Som jeg måtte lære mannen: Målet er ikke å klare å få bygget det pepperkakehuset, målet er å ha det koselig og hyggelig underveis. Klarer vi ikke å lage ferdig det pepperkakehuset så gjør det ingenting så lenge vi har hatt en fin opplevelse med barna.

Anonymkode: 2df3f...e8a

[AnonymBruker]

Godt å høre det er flere som har det samme med krangling og for høye forventninger. 
Jeg skal skrive ned i boka til neste år, sånn at jeg husker det. For jeg glemmer fort. Elsker jul, men ikke vokst opp med noe pepperkakebaking osv. derfor ønsker jeg så sterkt å lage minner med det egne barn  Ts

Anonymkode: 2abdc...59e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg gjør det samme hvert år, bygger opp forventninger om at adventstiden skal bli så bra. Vi skal kose oss og ha mer tid sammen. Det er jo ikke tilfelle for adventstiden er ekstremt full av alt som skjer både på skolen og fritiden. 
Jeg har i år lage en aktivitetskalender, for i fjor rakk vi så vidt å komme oss gjennom julefilmene.  Så klarte jeg å bli alvorlig syk opp i dette og ble lagt inn på sykehuset, jeg er fortsatt syk. Prøver likevel å fullføre for å lage minner med barna mine. 
Det ender likevel med krangling, gråting, herjing og høye lyder. Siden jeg ikke er frisk tåler jeg nok mindre enn før. I går var det skikkelig trist dag da min eldste ble så sint på meg og far, og i dag har de minste bare kranglet. Begge dagene skulle vi gjøre hyggelig ting sammen som familie. I dag ble jeg så lei meg for at jeg skrur opp forventningene, og for at barna mine krangler så mye. 
De to yngste kan ikke se på hverandre før det er krig og vår eldste er nok i krigs alderen, feil tonefall der så er det igang. 
Hvorfor lærer jeg aldri? 
Hvordan er adventstiden hos dere? Klarer dere å ha ro og kranglefri?

Anonymkode: 2abdc...59e

Nei, advent er langt ifra idyll.
Men jeg har aldri prøvd å innbille meg selv at det skal være det heller.
Her er jeg 100% tydelig på at jula faktisk startet kl 17:00 24. desember.
Jeg prøver ikke å late som at det er jul fra 1.desember.
Så desember som mor er jo en jobb som må gjøres. Og i den jobben ligger det å hjelper veldig slitne barn med stort behov for kommende juleferie gjennom hvordan å ha det bra sammen når hele familien er rimelig slitne. Og å takle advents-skuffelser, de er det nok av, og å henge med på alt av events i desember. Så har en mer planer om tid sammen, mer idyll, lange morgener, rolige dager, mer harmoniske uthvilte barn når juleferien kommer. Så frem til og med 20.12 hos oss så gjør vi det vi skal gjøre, det er fortsatt skole, lekser, en og annen aktivitet som ikke har tatt ferie enda, jobben vår osv. Det er bare med en adventskalender og litt julelys utenfor døra i mørketiden. Tenker det er greit for ungene også å ikke ha forventninger om masse kos alt for tidlig. Det får være bonus underveis om det oppstår.

Dette pleier å funke fint, barna er snart 7 og 9 år, og vi pleier å ha veldig fine juleferier ❤️ Da er det mye ro og lite krangling. Advent er hektisk for oss alle egentlig, og ingen prøver å late som noe annet.

Anonymkode: e637a...4fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg gjør det samme hvert år, bygger opp forventninger om at adventstiden skal bli så bra. Vi skal kose oss og ha mer tid sammen. Det er jo ikke tilfelle for adventstiden er ekstremt full av alt som skjer både på skolen og fritiden. 
Jeg har i år lage en aktivitetskalender, for i fjor rakk vi så vidt å komme oss gjennom julefilmene.  Så klarte jeg å bli alvorlig syk opp i dette og ble lagt inn på sykehuset, jeg er fortsatt syk. Prøver likevel å fullføre for å lage minner med barna mine. 
Det ender likevel med krangling, gråting, herjing og høye lyder. Siden jeg ikke er frisk tåler jeg nok mindre enn før. I går var det skikkelig trist dag da min eldste ble så sint på meg og far, og i dag har de minste bare kranglet. Begge dagene skulle vi gjøre hyggelig ting sammen som familie. I dag ble jeg så lei meg for at jeg skrur opp forventningene, og for at barna mine krangler så mye. 
De to yngste kan ikke se på hverandre før det er krig og vår eldste er nok i krigs alderen, feil tonefall der så er det igang. 
Hvorfor lærer jeg aldri? 
Hvordan er adventstiden hos dere? Klarer dere å ha ro og kranglefri?

Anonymkode: 2abdc...59e

Selvfølgelig skriker og hyler de. Alt er annerledes, nye rutiner med kalender etc. og ikke minst en syk mor.

Er det SÅ trist at eldste blir sint på deg og far? Really? 

Om barna krangler så mye, så er det manglende tilknytning til deg og far som ligger til bunns.

Anonymkode: 3761e...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Samma her. Krangling og herjing. Skulle pynte pepperkakehus i går og det ble Krangling og skriking.  Her må vi aktivisere hvert barn med hver sine aktiviteter.  Gruer meg til romjula for da er vi hjemme hver dag og venner er bortreist. 

Anonymkode: 8a81c...f9d

Så grusomt med foreldre som ikke takler ungene sine

Anonymkode: 3761e...3d7

[AnonymBruker]

Tror nok det er temmelig likt i de tusen hjem

"Alle" ser for seg hvor kooooselig det skal bli å gå på julemarked med ungene, bake pepperkaker, lage kakehus, gå på julegrantenning, osv. Og så glemmer man at unger er unger. 

De blir gjerne litt stressa av ting som er litt "ekstra", og reagerer med eksta "utfordrende oppførsel". De blir overgiret og får overtenning, og reagerer med enda mer utagering. 

Spesielt min eldste tåler veldig dårlig når det skal skje noe litt utenfor det som skjer i hverdagen til vanlig. Han blir forferdelig "styrete", utagerer, dummer seg, trasser, og ja, plager lillebror.. 

Lillebror er i trassalderen (hurra...), og alt "koselig" som krever at vi skal ut av huset, krever at vi kommer oss gjennom 30-40 minutter med hylskrik og vræl fordi han ikke vil ha på sko, ikke vil ha på jakke, vil absolutt ha de grønne vottene som henger i barnehagen, skal IKKE være med, osv osv osv.. 

Pepperkakebaking er et evig "nei, ikke spis deig, nok deigspising nå, ikke kast mel i fjeset på storebror, IKKE spis mer deig!!! IKKKKEEE slikk på den store deigklumpen, ikke slikk på formen, ikke slikk på ting i det store og det hele", "det er ikke lov å slå noen med kjevlen" (mens jeg selv biter tennene sammen i trangen til å måke til noen med den jævla kjevlen)", osv. 

Pepperkakehuspynting må vi gjøre som en del av lørdagsgodt-prosessen for at det ikke skal ende med bare "ikke spis mer av godteriet, det skal på huset" en million ganger. 

Julemarked har vi rett og slett lært at bare er uaktuelt. Det er "nei, du kan ikke få den", "nei, vi skal ikke kjøpe den", "Nei, du får ikke en smultring til", "vi skal ikke kjøpe mer godterier nå", "nei, du har fått tatt karusell tre ganger, nå er det nok", "IKKE SLIKK PÅ DEN DER!!!!", osv

Og så er det slåssing om den ene gøye nissen som spiller en skingrende versjon av på låven sitter nissen når du trykker på den, slåssing om hvem sin tur det er å slå på julekransen i vinduet (vi har to, helt identiske, men om en unge har gått bort til en krans, er det den den andre også skal slå på....), vill krangel om hvilken kjevle som er hvem sin (de er helt dønn identiske), hvem som har fått den største sjokoladen i sjokoladekalenderen (de er identiske), osv osv. 

O jul med din glede

Anonymkode: 08eb0...0cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Selvfølgelig skriker og hyler de. Alt er annerledes, nye rutiner med kalender etc. og ikke minst en syk mor.

Er det SÅ trist at eldste blir sint på deg og far? Really? 

Om barna krangler så mye, så er det manglende tilknytning til deg og far som ligger til bunns.

Anonymkode: 3761e...3d7

Spennende, har du dokumentasjon på dette? Ts

Anonymkode: 2abdc...59e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Selvfølgelig skriker og hyler de. Alt er annerledes, nye rutiner med kalender etc. og ikke minst en syk mor.

Er det SÅ trist at eldste blir sint på deg og far? Really? 

Om barna krangler så mye, så er det manglende tilknytning til deg og far som ligger til bunns.

Anonymkode: 3761e...3d7

Søskenkrangling skyldes manglende tilknytning til foreldrene? Den var ny. Det må du gjerne vise kilder på. 

Anonymkode: be22c...67f

[AnonymBruker]

Slutt å romantisere familielivet. Å ha barn er som å en Føkking Berg og Dalbane.

Her har vi totalt 3 gutter mellom 7 og 9. De er faen med helt schizo. Ene øyeblikket er det latter og kos, i neste er det full krig, hyling og drama og i neste sekund sitter vi i en sandwich klem🙄😂

Vi har satt opp noen enkle aktiviteter som brettspill, lage pepperkakehus, lage hjemmelaget kakaobomber etc. Men hovedsakelig ta en dag av gangen og gå i feriemodus uten masse mas. Ipad og gaming er helt lov. Det er ferie og vi skal kose oss med å ikke ha noe psycho opplegg med mål om perfekte "Insta moments"

Merker strategien om å ikke ha noe skjema vi slavisk må følge får barna til å slappe mer av. Og vi tar dem med i planleggingen og avgjørelser. Vi er en familie og alle har en stemme. Vi er åpen for forhandlinger og kompromisser.

 

 

Anonymkode: 3608a...c81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Søskenkrangling skyldes manglende tilknytning til foreldrene? Den var ny. Det må du gjerne vise kilder på. 

Anonymkode: be22c...67f

Hvorfor ikke splitte opp barna? Hvorfor skal familielivet på død og liv gjøres i samlet flokk?
Ja, forskning viser barn tilbringer mye tid med foreldrene sine, men forskning viser også at barn tilbringer lite alenetid med voksne. 

Anonymkode: 3761e...3d7

[AnonymBruker]

Legg lista lavt, legg bort forventinger. Se an dag og form før avtaler gjøres. Det MÅ ikke skje en masse juleting hjemme i desember. Det er mye hyggelig som skjer alle veier, spesielt på skolen. Her har vi rampenisse (lavterskel) og ungene gleder seg til å se hva den har gjort i løpet av natten. Så skynder de seg på med klærne for å kunne åpne sjokoladekalenderen som de gleder seg til. I helgene ser vi bare hva som passer. Vi har pyntet pepperkaker, men droppet å bake dem selv. Det er mer styr enn hva det er verdt, og pyntingen er uansett det de syns er morsomt. Pynte juletre gjorde vi sammen, ingen krangling. I går fikk de se en julefilm og spise litt snop. Tar det som det kommer. Noe krangling blir det, men overraskende lite. Tror vi fort går i fella når vi skal "kose oss ihjel". 

Anonymkode: ff968...878

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor ikke splitte opp barna? Hvorfor skal familielivet på død og liv gjøres i samlet flokk?
Ja, forskning viser barn tilbringer mye tid med foreldrene sine, men forskning viser også at barn tilbringer lite alenetid med voksne. 

Anonymkode: 3761e...3d7

Hvorfor antar du at folk ikke allerede gjør dette? 

ALT må ikke gjøres i samlet flokk, men de aller, aller fleste ønsker å gjøre ting sammen som en hel familie. 

Så kan man OGSÅ splitte opp - noe som er veldig vanlig. 

Her var jeg og eldstemann og handlet presanger, mens mannen og minstemann var på tokt til dyrebutikken for å se på hamstre og fisker. Vi tok hver vår unge på ærender og kafe i et par timer. Og så kom vi hjem, og egling og krangling fortsatte akkurat som før. Alenetid med voksne til tross. 

Og det er helt dønn vanlig, og har ingenting med tilknytning til foreldrene å gjøre. 

Anonymkode: 08eb0...0cd

[AnonymBruker]

Dere må være for lite strenge. Vi var fire søsken da jeg var barn, og jeg og mannen har fire barn selv (de er unge voksne nå). Det har vært lite krangling. Men det ble også slått ned på. Og jeg tenker vel at hvis de ikke kan gjøre hyggelig ting, så må de gjøre noe som ikke er så hyggelig, slik at de ser forskjellen. Da får de vaske rommet, bære ved osv. De må jo lære å sette pris på de hyggelige stundene. Kanskje det ikke er styr og kontroll hos dere siden alle krangler hele tiden. Det høres jo helt sinnsykt ut. 

 

Anonymkode: b24f7...33c