Borderline / Skjult narsisist - Hvordan kan jeg avsløre / teste for dette i et forhold?

[AnonymBruker]

Her er det mye cluster-B-adferd. Det spiller ingen rolle om hun kvalifiserer for borderline eller narsissist. Hun er LANGT over grensen for hva de rundt henne skal tåle! Du ødelegger din psykiske helse ved å være i en relasjon med et så giftig menneske. Dessverre gjelder dette barna deres også.

Anonymkode: 3b1af...171

[AnonymBruker]

Hvorfor trenger du en merkelapp og hvorfor tror du fremmede på nett skal kunne stille diagnoser på din partner?

Anonymkode: 2dfc3...0fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har delvis ofret mitt liv for henne allerede. Jeg har blitt kronisk syk med en slags PTSD tilstand, og økonomien er bare rot fordi jeg bruker pengene mine på kjøpe ting hun sier gjør henne glad. Det var bra skrebvet i innlegget over også, jeg er alltid den som må gi, eller ikke kreve/forvente, og jeg må alltid ta skylden. Det er også sant at jeg er redd for å bli alene og ensom, men det er også rart for jeg har det best når jeg ikke er hjemme ( feks på jobb) og siden vi kommuniserer så dårlig så har jeg ofså tenkt på at jeg på en måte er ensom i forholdet. Det er veldig rart å tenke slik, men jeg åpner meg jo mer for venner og kollegaer enn henne. Jeg har sluttet å fortelle om ønsker, drømmer og behov fordi det blir ikke tatt seriøs. Så venner vet på en måte mer om meg enn henne

Hun forteller jo ikke meg noe heller. Det føles rart, men jeg når liksom ikke inn. Ikke før det er snakk om hennes behov der hun lager drama og gråter iog holder på for at jeg skal ta skylden, og endre meg. Men, hennes innerst drømmer, ønsker og behov føler jeg på en måte at hun ikke åpner seg om

Jeg føler mange ganger at dialogen legges opp som en hinderløype med ulike utfall ut fra hva jeg sier. Forstår dere? Med feller og forventninger. Svarer jeg feil så blir det drama, svarer jeg rett så er hun blid..

Og hun liksom alltid skuffet og pirkete. Aldri fornøyd og om noe skulle være ganske bra så finner hun på nye tid etter kort tid. Jeg får likom ikke ro eller tid til å bygge meg opp før neste store hendelse. Føler jeg forklarer klønete, men det føles som at jeg ikke forstår henne, hennes motivasjon, retning eller ønsker. 
 

Men jeg må tenke på om hun er klippen i mitt liv. Jeg har tenkt slik hele tiden, men det kan også være fordi hun hele tiden «guider» meg i hva jeg skal si, gjøre og mene både hjemme og ute blandt andre folk. Det føles nesten som at hun styrer mine tanker og følelser og at jeg ikke er meg selv? Det høres så rart ut, men det føles riktig når jeg skriver det

Sorry for rar tekst

Anonymkode: ced87...9c9

Du er psykisk bundet til henne, den frykten for ensomhet du har er ikke reell, den holder deg på plass i forholdet. Verden utenfor dette forholdet er 10000 ganger bedre, fu kommer til å kunne puste og endelig strekke på deg. Jeg vet, har vært der selv, godt du begynner å våkne opp. Det ER et liv etter dette også, og det er flott. 

Anonymkode: 6e572...bc0

[AnonymBruker]

Det du beskriver er mitt liv. Jeg forstår akkurat hva du mener, og hvordan en er fanget i den usunne hverdagen med det konstante håpet om endring. Ingen egne meninger lenger, spør henne om alt, opp og nedturer, ptsd og sterk angst som har kommet i forholdet, fra å være sterkt økonomisk til å bli avhengig av henne, kjenner ikke meg selv lenger, mistet all selvtillit og tro på at jeg mestrer noe som helst uten hennes hjelp, rundene med ukontrollert sinne og til dels mild fysisk vold som gjør meg sengeliggende i dagevis etterpå, troen på at det kun er hun for meg, kvalmen, redselen for å si noe feil eller trigge det sterke men trolig svake egoet hennes som ender i kaos. Hun som aldri kan si unnskyld eller ta til seg andres følelser, hun som diskuterer på hva jeg føler (nei, du kan ikke være lei deg fordi jeg gjør alt riktig), hun som alltid benekter det som har skjedd, hun som alltid lar det handle om å "vinne" istedetfor å se på oss som et team, hun som ikke har en eneste negativ side eller noe å jobbe med. 

 

Har lyst til å forsvinne enkelte dager. Andre dager har vi det hyggelig. 

Anonymkode: ad5ff...e15

[Irak]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det du beskriver er mitt liv. Jeg forstår akkurat hva du mener, og hvordan en er fanget i den usunne hverdagen med det konstante håpet om endring. Ingen egne meninger lenger, spør henne om alt, opp og nedturer, ptsd og sterk angst som har kommet i forholdet, fra å være sterkt økonomisk til å bli avhengig av henne, kjenner ikke meg selv lenger, mistet all selvtillit og tro på at jeg mestrer noe som helst uten hennes hjelp, rundene med ukontrollert sinne og til dels mild fysisk vold som gjør meg sengeliggende i dagevis etterpå, troen på at det kun er hun for meg, kvalmen, redselen for å si noe feil eller trigge det sterke men trolig svake egoet hennes som ender i kaos. Hun som aldri kan si unnskyld eller ta til seg andres følelser, hun som diskuterer på hva jeg føler (nei, du kan ikke være lei deg fordi jeg gjør alt riktig), hun som alltid benekter det som har skjedd, hun som alltid lar det handle om å "vinne" istedetfor å se på oss som et team, hun som ikke har en eneste negativ side eller noe å jobbe med. 

 

Har lyst til å forsvinne enkelte dager. Andre dager har vi det hyggelig. 

Anonymkode: ad5ff...e15

Kan du ikke forlate dette mennesket? Du er jo kjempe syk 😱

[AnonymBruker]

Irak skrev (14 minutter siden):

Kan du ikke forlate dette mennesket? Du er jo kjempe syk 😱

Mente ikke å kuppe tråden egentlig. Ville bare fortelle ts at dette er kjent. 

 

Det er vanskelig å forlate av sammensatte grunner og følelser. Hadde du vært en kompis ville jeg sagt "men faen i helvete kom deg ut". Å stå i det selv gir alle de andre perspektivene som håp, maktesløs, dum og annet negativ søppel altfor mye makt. Jeg har ingen styrke lenger. Vanskelig å forklare det. Jeg ser teorien, men ingen praksis. 

Anonymkode: ad5ff...e15

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mente ikke å kuppe tråden egentlig. Ville bare fortelle ts at dette er kjent. 

 

Det er vanskelig å forlate av sammensatte grunner og følelser. Hadde du vært en kompis ville jeg sagt "men faen i helvete kom deg ut". Å stå i det selv gir alle de andre perspektivene som håp, maktesløs, dum og annet negativ søppel altfor mye makt. Jeg har ingen styrke lenger. Vanskelig å forklare det. Jeg ser teorien, men ingen praksis. 

Anonymkode: ad5ff...e15

Jeg vet at dette kan være veldig vanskelig. Har selv vært der. Jeg reiste. Klarte det heldigvis til slutt. 

Hva mener du med at du ser teorien, men ingen praksis? 

 

[AnonymBruker]

Irak skrev (50 minutter siden):

Jeg vet at dette kan være veldig vanskelig. Har selv vært der. Jeg reiste. Klarte det heldigvis til slutt. 

Hva mener du med at du ser teorien, men ingen praksis? 

 

Forstår i teorien at jeg kan klare meg, men følelsene mine henger ikke med. Alle kan klare seg, unntatt meg. Vet det virker rart å si. 

Anonymkode: ad5ff...e15

[Irak]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Forstår i teorien at jeg kan klare meg, men følelsene mine henger ikke med. Alle kan klare seg, unntatt meg. Vet det virker rart å si. 

Anonymkode: ad5ff...e15

Om man ikke har støtte i livet og føler seg alene så kan jeg forstå at du ordlegger deg slik. Det trenger alle. Det er veldig verdifullt. Du virker veldig tynget og tungsindig. Det kan være veldig vondt. 

Har du ingen du kan kontakte? 

Mange styrkeklemmer til deg 💕

[AnonymBruker]

Du behøver ikke vite mer om denne dama. Du oppfordres til å komme deg vekk. Venner, familie, krisesenter, psykolog, prest og sosionomer kan være nyttige støttespillere.

Anonymkode: 9f0a9...265

[Menchit]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Høres ikke bra ut. 
 

Du skriver at hun er klippen i livet ditt. Mon tro om det er drømmen om å ha en kone/samboer som skal være klippen i livet? 
 

Ta vare på deg selv og barna. 
 

Blir det brudd, så tror jeg ikke det nytter å si noe ærlig om grunnen. Hadde vurdert å gi de vanlige grunner som ikke lykkelig i forholdet fordi følelser er borte og de kan man ikke styre. Og det er leit men sånn er det. 

Anonymkode: 8714e...76c

Du er nødt å komme deg ut av dette forholdet ts.

Og ta rådet jeg har sitert, du kan ikke stole på henne, hun manipulerer allerede hele livet ditt, for all del ikke gi henne mulighet til få deg til å tvile på deg selv når du har tatt beslutningen. Og det håper jeg du gjør så fort som mulig. Stakkars barn også, de kommer til å ta skade om det ikke er noen andre gode voksenpersoner rundt dem, og kanskje da også. Du er nødt til å komme deg bort for å beskytte barna dine.

 

[Menchit]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mente ikke å kuppe tråden egentlig. Ville bare fortelle ts at dette er kjent. 

 

Det er vanskelig å forlate av sammensatte grunner og følelser. Hadde du vært en kompis ville jeg sagt "men faen i helvete kom deg ut". Å stå i det selv gir alle de andre perspektivene som håp, maktesløs, dum og annet negativ søppel altfor mye makt. Jeg har ingen styrke lenger. Vanskelig å forklare det. Jeg ser teorien, men ingen praksis. 

Anonymkode: ad5ff...e15

Du kan kontakte krisesenter for menn for en samtale.

 

Jeg vet ikke om alle krisesenter har tilbud til menn, selv om det ikke finnes der du bor kan du velge fritt hvilket som helst krisesenter i landet, forutsatt at de har kapasitet vil de hjelpe deg. 

 

Jeg har vært der du er, endte opp ufør, strever fortsatt med helt basic ting, 4 år etter. Håper virkelig du kontakter krisesenteret, de kan hjelpe deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2024 den 15.02):

Hei og takk for et flott forum!

Jeg er samboer med en kvinne med en krevende og rar oppførsel. Jeg tror hun er noe ala borderline eller skjult narsisisme. Er det noen som har noen tips ift hvordan man kan bli mer sikker i sin sak? 
 

Det nytter ikke å snakke med henne om det. Hun gjør ingen feil, så hun har ingeting å «innrømme» eller snakke med fagfolk om i følge henne selv. Det er alltid alle andres feil, og hennes oppførsel er derfor kun som en reaksjon på andre. Jeg vurderer å gå fra henne, men samtidig er hun min klippe i livet. Jeg forstår det ikke selv en gang, for noen dager er hun rasende sint, andre dager er hun blid som en sol. Andre ganger er det helt ekstreme krav eller krangler, og andre ganger er hun føyelig som bare det. Hun er helt utrolig uforutsigbar, bortsett fra at hun er helt ekstremt var på kritikk eller « bad vibes» fra andre. Hun har også en gjennomgående negativ holdning og er en energityv om dere forstår. Avsolutt alt er uff og æsj. Alt bli vinklet negativt, som om hele verden er i mot henne og hater henne. En annen sak er at alt går en vei, hun krever, forventer og tar, men gir svært lite tilbake. Absolutt alt skal være på hennes premisser, og om jeg forventer eller krever noe så ender det i en stor krangel, eller en type argumentsjon jeg ikke kommer ut av. Hun er så smart så jeg har lite å stille opp med. Det ender stort sett opp med at jeg ikke får set jeg trenger, men at jeg anstrenger meg hardt for å gi henne det hun trenger
 

Jeg lurer egentlig på om noen har noe erfaring med Cluster B folk, og om noen har noen «tester» man kan gjøre hjemme for å få dette tydeligere fram? Som sagt, jeg vurderer å gå fra henne fordi hun er krevende å være sammen med. Men jeg vil samtidig ikke være den som stikker av om jeg kunne hjulpet henne. Jeg har likevel tenkt at om hun har type Borderline/ Skjult narsisisme så kan jeg ikke hjelpe henne, og blr heller prøve å avslutte forholdet…Vi har forresten to barn som vor hjemme. 

Tips og råd mottas med stor takk

Hva tenker dere?

Anonymkode: ced87...9c9

Høres ut som mannen min. 

Anonymkode: d1c34...671

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2024 den 15.02):

Hei og takk for et flott forum!

Jeg er samboer med en kvinne med en krevende og rar oppførsel. Jeg tror hun er noe ala borderline eller skjult narsisisme. Er det noen som har noen tips ift hvordan man kan bli mer sikker i sin sak? 
 

Det nytter ikke å snakke med henne om det. Hun gjør ingen feil, så hun har ingeting å «innrømme» eller snakke med fagfolk om i følge henne selv. Det er alltid alle andres feil, og hennes oppførsel er derfor kun som en reaksjon på andre. Jeg vurderer å gå fra henne, men samtidig er hun min klippe i livet. Jeg forstår det ikke selv en gang, for noen dager er hun rasende sint, andre dager er hun blid som en sol. Andre ganger er det helt ekstreme krav eller krangler, og andre ganger er hun føyelig som bare det. Hun er helt utrolig uforutsigbar, bortsett fra at hun er helt ekstremt var på kritikk eller « bad vibes» fra andre. Hun har også en gjennomgående negativ holdning og er en energityv om dere forstår. Avsolutt alt er uff og æsj. Alt bli vinklet negativt, som om hele verden er i mot henne og hater henne. En annen sak er at alt går en vei, hun krever, forventer og tar, men gir svært lite tilbake. Absolutt alt skal være på hennes premisser, og om jeg forventer eller krever noe så ender det i en stor krangel, eller en type argumentsjon jeg ikke kommer ut av. Hun er så smart så jeg har lite å stille opp med. Det ender stort sett opp med at jeg ikke får set jeg trenger, men at jeg anstrenger meg hardt for å gi henne det hun trenger
 

Jeg lurer egentlig på om noen har noe erfaring med Cluster B folk, og om noen har noen «tester» man kan gjøre hjemme for å få dette tydeligere fram? Som sagt, jeg vurderer å gå fra henne fordi hun er krevende å være sammen med. Men jeg vil samtidig ikke være den som stikker av om jeg kunne hjulpet henne. Jeg har likevel tenkt at om hun har type Borderline/ Skjult narsisisme så kan jeg ikke hjelpe henne, og blr heller prøve å avslutte forholdet…Vi har forresten to barn som vor hjemme. 

Tips og råd mottas med stor takk

Hva tenker dere?

Anonymkode: ced87...9c9

Spørsmålet er heller om du har der bra i dette forholdet? Vil du ha det sånn? Om hun har en diagnose eller ikke, betyr det noe? Du kan ikke endre henne, eller «hjelpe» henne. Du må passe på deg selv, og sette grenser for deg selv. 

Anonymkode: e521a...73a