Sunn kjærlighet, eller ikke? Emosjonell tilgjengelighet kontra utilgjengelighet.

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp til å identifisere om dette er sunn kjærlighet eller ikke. Jeg har tidligere en historie med å velge partnere som er emosjonelt utilgjengelige og å brenne meg selv helt ut i kampen om å prøve å få dem til å "elske meg". Dvs, de har elsket meg på den måten de klarer, men det har innebåret å bli såret på steder der det ville vært helt naturlig at vi var på lag. 

Nå har jeg en helt annerledes partner enn jeg tidligere har hatt. Jeg har jobbet hardt med egenverdi, selvtillit og selvfølelse, og synes jeg har kommet langt. Min partner er veldig emosjonelt til stede. Såpass at det blir rimelig intenst. Vi har begge traumer og begge har mange triggere som vi må jobbe oss gjennom. Nesten ukentlig er det noe som vekker store følelser i en av oss. Vi er gode på å si fra og møte hverandre, men så er det alltid noe i den prosessen som trigger den ikke opprinnelige triggede personen. Så må det også jobbes gjennom og avsluttes. Det er veldig emosjonelt slitsomt. Vi blir jo godt kjent med hverandre og jeg har tanker om at dette er bra og riktig for en dyp kontakt. Men av og til lurer jeg også på om dette bikker over til en usunn relasjon i motsatt retning? Jeg tenker  at det må stabilisere seg etterhvert, automatisk, ting vil ikke fortsette å trigge såpass som nå. Mye av triggerne handler nettopp om tidligere forhold hos begge. Vi kjefter og roper aldri på hverandre. Det er ikke noe hysterisk gråt eller klandrende oppførsel. Ingen av oss inntar noen offerrolle der vi prøver å gi den andre dårlig samvittighet. Begge er reflekterende og både ser sin part og ønsker å støtte den andre. Og ikke minst, vi klarer å støtte den andre og også si fra om hva vi selv synes er vanskelig, ofte på et dypt plan. Men altså, er det sånn et emosjonelt trygt forhold er? Mye jobb i starten og antakelig litt mindre etterhvert? Dette er så nytt for meg, jeg har rett og slett ikke noen tidligere erfaring på dette området. Det føles riktig frem til det er ordentlig intenst og jeg i etterdønningene får litt panikk. Men panikken kan lett komme av at det er ukjent territorium og kroppen min tror det betyr "farlig". 

Anonymkode: c9921...06d

[AnonymBruker]

Jobber dere med traumene og problemene deres på hver deres kant?

Anonymkode: 4a1a7...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jobber dere med traumene og problemene deres på hver deres kant?

Anonymkode: 4a1a7...505

Vi har gjort det begge to, men ingen av oss gjør det aktivt pr idag nei. 

Anonymkode: c9921...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har gjort det begge to, men ingen av oss gjør det aktivt pr idag nei. 

Anonymkode: c9921...06d

Det burde dere revurdere.

Anonymkode: 4a1a7...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det burde dere revurdere.

Anonymkode: 4a1a7...505

Det kan jeg være enig i. 

Anonymkode: c9921...06d