Dere som stadig vekk begynner å grine i konflikter...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

I noen tilfeller kommer sinne ut som tårer og grining. Er ikke noe en kan kontrollere.

Anonymkode: 1b9e4...b64

Dette 👆🏼 Hater når det skjer, føler meg bare dum. 

Anonymkode: 28092...971

[AnonymBruker]

Jeg reagerer med gråt når jeg blir sint eller lei meg. Klarer ikke å kontrollere det, og jeg hater det intenst! Er 41 år. Det er absolutt ikke en hersketeknikk. Jeg levde i et forhold med en mann med psykopatiske trekk i mange år, fra jeg var 17 år, og undertrykte alle følelser i de årene. Mye stammer vel fra det. 

Anonymkode: abf6c...cec

[AnonymBruker]

Grov urettferdighet og ikke bli forstått kan få meg til å gråte.

Anonymkode: 4b1ed...134

[AnonymBruker]

Det er SÅ frustrerende! Jeg gråter når jeg blir sint, og det er helt forferdelig på grunn av mennesker som deg, TS. Jeg blir ikke ratt seriøst i konflikter fordi jeg gråter, jeg føler alt jeg har sagt før jeg begynte å gråte bare nulles ut fordi nå er jeg «hun som gråter». Jeg blir så sint på meg selv fordi jeg gjør det, men jeg greier ikke la være. Har til og med googlet hvordan holde gråt inne, men ingen av tipsene hjalp. 
 

Dette er noe av det jeg hater mest med meg selv. 

Anonymkode: fed58...064

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar, og jeg leser dem med interesse, tror jeg forstår litt bedre nå. Jeg er selv lettrørt og husker at jeg syntes det var vanskelig som ungdom å ikke begynne å grine hvis jeg fikk kjeft, men det forsvant med årene. Grunnen til at jeg spør om det kan være hersketeknikk er at jeg har venninner som er åpen på at de bruker tårer som våpen, men skjønner selvsagt at det ikke gjelder alle. Jeg får sikkert kjeft nå, men jeg HAR også forståelse for at det er forferdelig irriterende å være sammen med noen som tar lett til tårene, stadig måtte veie sine ord og når det skjer ofte nok så har man mer lyst til å forlate situasjonen enn å trøste. Forstår dere som gråter mye at det kan være slik? 

Anonymkode: 90cbe...f41

Det er jo helt forferdelig irriterende at noen begynner å «veie sine ord» eller skal trøste, når jeg ikke finnes lei meg. Jeg er FORBANNA selv om jeg gråter! At tårene troller er ikke et automatisk rein på tristhet. 

Anonymkode: fed58...064

[AnonymBruker]

Her er noen artikler om emnet:

https://www.choosingtherapy.com/why-do-i-cry-when-i-get-mad/
 

https://www.verywellmind.com/why-do-i-cry-when-i-m-mad-5210854

Anonymkode: ba23e...1a8

[AnonymBruker]

Slått på låret? Som om det er en heeeeeelt normal ting man bare skal godta? Tror jeg hadde begynt å gråte også om noen slo meg på låret, eller i det minste jævlig forbanna. For det er en ganske psycho ting å gjøre. Og noe endel folk til og med ville anmeldt 

Anonymkode: 58786...a01

[Nonstop1]

Hender kanskje en gang annethvert år at jeg tar til tårene i konflikt. Da er jeg veldig sint og frustrert (og gjerne trist i tillegg) til den grad at tårene nærmest spretter ut av øynene mine.

Men det betyr ikke at jeg vil ha trøst. Jeg vil få argumentert videre slik at vi får alt frem i lyset av tanker og meninger.

De færreste av oss greier vel å gråte på kommando for å manipulere. Greier du det?

Dessuten slår gråt stort sett negativt ut på den som gjør det i en krangel. Det er vel den fysiske reaksjonene på følelser vi har som blir minst respektert.

Endret 15 timer siden av Nonstop1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Slått på låret? Som om det er en heeeeeelt normal ting man bare skal godta? Tror jeg hadde begynt å gråte også om noen slo meg på låret, eller i det minste jævlig forbanna. For det er en ganske psycho ting å gjøre. Og noe endel folk til og med ville anmeldt 

Anonymkode: 58786...a01

I den andre tråden får ts gjennomgå. Det å gråte er angivelig umodent og en overreaksjon, mens å ha så lav impulskontroll at man slår til ts på låret fordi ts uforvarende kom borti et område typen hadde operert en gang for flere år siden, er visst helt normalt?

Anonymkode: ba23e...1a8

[AnonymBruker]

For min del så begynner jeg å grine hvis jeg sint dersom jeg får kjeft og jeg føler meg urettferdig behandlet og lite sett. Trenger ikke skje, men hvis det er stort trykk så har jeg ikke kontroll over det. Da er jeg sint pluss ekstremt frustrasjon.

Anonymkode: 29a64...6dc

[AnonymBruker]

Som flere andre skriver kan jeg begynne å gråte i mange situasjoner der jeg føler meg ukomfortabel, redd, sint eller urettferdig behandlet. Det er ikke noe jeg velger å gjøre i det hele tatt, det bare kommer og er en stor plage. Jeg har opplevd mange ganger å ikke bli tatt på alvor eller få sagt det jeg vil si fordi jeg begynner å gråte. For meg er sinne og å stå opp for meg selv noe jeg har vanskeligheter med. Det er skummelt og jeg blir redd og derfor kommer nok tårene ekstra lett. Om jeg krangler med mannen min vil jeg egentlig helst at han bare skal overse at jeg gråter. Det er liksom ikke viktig, det er det jeg sier som betyr noe. Tårene bare kommer av seg selv. Det er ingen hersketeknikk, for om jeg kunne velge hadde det ikke skjedd.

Anonymkode: 81bdf...33d

[Tussemor47]

Ja nei… jeg klarer vel ikke regulere følelsene mine da, jeg er 50 år så tårene triller helt ukontrollert😂 men har en mann som tåler og takler det utmerket😇

[Arild37]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men ALT dette er jo rene hersketeknikker. 
Å velge å slå noen er en - hersketeknikk. Det er den svakes mislykka forsøk på å hevde seg.

Å velge å snakke hardt til noen er - en hersketeknikk. Det er den svakes mislykka forsøk på hevde seg.

Å velge å gråte i offentligheten er - en hersketeknikk. Det er den svakes mislykka forsøk på å hevde seg.

Man regulerer, som myndig voksen, sine handlinger, sine ord, sitt volum og sine emosjoner 100% av tiden. Dersom man velger å la være å regulere en Elelr flere av dem er man ikke en fungerende voksen. Samfunnet burde kanskje se på muligheten til å umyndiggjøre slike mennesker, primært for deres egen del. De ville alle mestre hverdagen tilrettelagt og med verge så meget mye bedre.

Anonymkode: 3c005...2e4

Jeg har tilgode å møte et menneske som til enhver tid har full kontroll på enhver følelse. Og det er ikke sundt å undertrykke alle følelser heller

[AnonymBruker]

Vet ikke. Jeg prøver hardt å la være, men tårene finner nesten alltid en måte å presse seg frem uansett. Det har gjort at jeg har mye høyere terskel for å ta opp ting som strengt tatt burde vært tatt opp.

Anonymkode: 64661...d08

[AnonymBruker]

Jeg føler også stort ubehag ved mennesker som fort begynner å gråte ved uenigheter. Dette fordi jeg har erfaring med forhold til e covert narsissist, som virkelig brukte tårer som hersketeknikk. På grunn av ubehaget jeg føler ved dette vil det fungerer som hersketeknikk på meg om det er tiltenkt slik eller ikke, siden jeg slutter med å argumentere min sak dersom noen begynner å gråte. 

Det hender at jeg selv gjør det, om jeg  blir veldig fortvilet, og da ber jeg om å få roe meg før vi diskuterer videre. Det klarer jeg som regel ganske kjapt. 

For min del stopper altså diskusjoner ved tårer, så det er jo ikke særlig gunstig.

Anonymkode: 5600f...61f