Gå til innhold

Dere som stadig vekk begynner å grine i konflikter...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hvorfor? Litt inspirert av ørti tråder her der det gråtes i bøtter og spann om man ble slått på låret eller snakket hard til. Hersketeknikk, eller blir dere faktisk så fryktelig lei dere? Jeg har flere vennepar der det er helt håpløst med uenigheter og opprenskinger fordi krana kommer på av den minste ting. Jeg trodde gråting av annet enn sorg og rørthet var noe man ga seg med etter barndommen? 

Anonymkode: 90cbe...f41

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg takler ikke sinne (eller alt som minner om det) - eget eller andres - og reagerer med gråt i stedet. Helt ufrivillig og vanskelig å kontrollere, og minst like frustrerende for meg som for omgivelsene. Jeg vil mye heller kunnet håndtere det på en mer voksen og verbal måte.

Endret av Daria
  • Liker 21
  • Hjerte 4
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

I noen tilfeller kommer sinne ut som tårer og grining. Er ikke noe en kan kontrollere.

Anonymkode: 1b9e4...b64

  • Liker 6
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Synes det er kvalmt og veldig lite empatisk å dra konklusjon om at det er en hersketeknikk. Jeg kan bli lei meg i en krangel, og om jeg føler meg urettferdig dårlig behandlet, fordi det sårer 

Anonymkode: a8e4a...3ae

  • Liker 18
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg klarer ikke bli sint. Det kommer bare ut som tårer og tristhet. Det er faktisk ikke for å manipulere, men sinne vekker antakelig noe i meg som føles skummelt og jeg blir redd. Skulle veldig gjerne heller blitt sint, det er mer konstruktivt for begge parter tror jeg. 

Anonymkode: 8e548...72f

  • Liker 8
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Absolutt ikke hersketeknikk, og noe jeg motarbeider alt jeg kan. Dessverre fungerer det veldig sjeldent. 
Jeg vet ikke helt hvilken årsak du egentlig er ute etter, for det skjer helt av seg selv. Jeg antar nok at du mener hvorfor som om det var viljestyrt, og det er det i mitt og mange andres tilfeller aldri.

Anonymkode: f2ddc...a72

  • Liker 9
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Hersketeknikk? Jeg klarer ikke gråte på kommando. Hadde jeg klart det, burde jeg jo forsøkt å bli skuespiller i stedet.

Anonymkode: ba23e...1a8

  • Liker 10
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ikke bare i konflikter, jeg er så lei grining. Blir så skuffet på vegne av eget kjønn. Disse idrettsdamene som griner når de vinner og griner når de taper. 

Før jublet folk som vant, nå griner de. 

Forstår at partner blir oppgitt når en hver uoverensstemmelse kulminerer i gråt.

Anonymkode: 6c8a0...b41

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Hvis jeg har mye hormoner i kroppen kan jeg reagere med gråting i konflikter. Jeg synes det er utrolig frustrerende, flaut og plagsomt når tårene kommer. Helst skulle jeg klart å holde tårene tilbake og kun være rolig med logisk argumentasjon- som et modent, voksent menneske bør gjøre i mine øyne. Tårene er en stor plage som jeg dessverre ikke alltid klarer å kontrollere.

Anonymkode: 7dc9f...1a8

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

For min del skjer det når jeg blir overveldet av følelser eller når jeg føler noe er veldig urettferdig. Har snakket med mannen om det, at det bare må få komme og at vi kan fortsette diskusjonen. Holdt det inne i mange år og gikk på en smell. Så nå gidder jeg ikke bruke energi på å holde det inne. Tror det er sunnest.

Anonymkode: bbf93...86c

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å gråte når jeg blir skikkelig sint. Det er ikke kontrollerbart men om man ser kroppsspråket mitt så kan jeg love deg at hvem som helst kan se at det ikke er noe jeg går inn for.
 

Det er av frustrasjon og har ingenting med hverken hersketeknikk eller å være veldig lei seg å gjøre. 

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har grått et par ganger under konflikt med en kvinne. Det var når jeg fikk beskyldninger mot meg som ikke stemte, og uansett hva jeg sa, så sto beskyldningene like hardt. Da fikk jeg litt panikkangst pga jeg fryktet hun ville forlate meg pga noe jeg ikke har gjort. Hun så reaksjonen min var så genuin at hun forsto at hun tok feil. Men hersketeknikk? På ingen måte, det var bare følelser som kom ut litt ukontrollert 

Det er nok få som er så gode skuespillere at de kan gråte på kommando som en hersketeknikk 

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Pga traumer. Før gråt jeg aldri for noe, etter retraumatisering gråter jeg for alt av psykiske påkjenninger, både bra og dårlige. 

 

Anonymkode: 5b9f8...242

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ikke bare i konflikter, jeg er så lei grining. Blir så skuffet på vegne av eget kjønn. Disse idrettsdamene som griner når de vinner og griner når de taper. 

Før jublet folk som vant, nå griner de. 

Forstår at partner blir oppgitt når en hver uoverensstemmelse kulminerer i gråt.

Anonymkode: 6c8a0...b41

Du forstår med andre ord ikke at andre kan ha et annet følelsesregister og måte å uttrykke følelser på enn du selv har, og aksepterer det ikke? Du er såpass plaget av dette at du bli «flau» også. 
 

Har du generelt vanskeligheter med å tolerere at andre mennesker er forskjellige fra deg selv, eller gjelder det bare dette?

Anonymkode: ba23e...1a8

  • Liker 9
  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det kan være forskjellige grunner men jeg kan bare fortelle fra mitt ståsted. Når jeg er veldig sliten eller har hatt en lang periode med mye nedturer så sitter tårene løst. Og ofte når jeg har blitt tråkka på eller ignorert over tid 

Har jeg derimot nye energi og føler meg sett så kan jeg tåle den samme motgang som jeg gråt over forrige gang,med et smil. 

Anonymkode: 9bb9b...51a

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
PurpleTuliip skrev (6 minutter siden):

Jeg begynner å gråte når jeg blir skikkelig sint. Det er ikke kontrollerbart men om man ser kroppsspråket mitt så kan jeg love deg at hvem som helst kan se at det ikke er noe jeg går inn for.
 

Det er av frustrasjon og har ingenting med hverken hersketeknikk eller å være veldig lei seg å gjøre. 

Samme her. Skjønner ikke hva det skulle ha med hersketeknikk å gjøre, for det er helt åpenbart for den andre at jeg ikke ønsker noe trøst eller avspore noe når dette en sjelden gang skjer.

Anonymkode: ba23e...1a8

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvorfor? Litt inspirert av ørti tråder her der det gråtes i bøtter og spann om man ble slått på låret eller snakket hard til. Hersketeknikk, eller blir dere faktisk så fryktelig lei dere? Jeg har flere vennepar der det er helt håpløst med uenigheter og opprenskinger fordi krana kommer på av den minste ting. Jeg trodde gråting av annet enn sorg og rørthet var noe man ga seg med etter barndommen? 

Anonymkode: 90cbe...f41

Det kommer ofte av traumer, empatiløse drittsekk

Anonymkode: 313cc...3a8

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samme her. Skjønner ikke hva det skulle ha med hersketeknikk å gjøre, for det er helt åpenbart for den andre at jeg ikke ønsker noe trøst eller avspore noe når dette en sjelden gang skjer.

Anonymkode: ba23e...1a8

Hehe, ja. Blir enda mer sint om den jeg diskuterer/krangler med går over i trøstemodus. Det er skikkelig irriterende og jeg skulle ønske jeg klarte kontrollere de tårene men har ikke sjangs 😅😅

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg blir skikkelig sint på enten egne eller andres vegne, eller veldig lei meg, så kommer tårene. Det er overhodet ingenting jeg kan styre, men jeg skulle virkelig ønske jeg kunne det, for det føles så skamfullt og svakt synes jeg, å begynne å gråte. 😔

Jeg har hatt så vanskelig for å takle at tårene kommer når det er ting som betyr mye for meg, at jeg for å unngå det, ble emosjonelt mer og mer frakoblet for å unngå det. Hva oppnådde jeg med det? Joda, da ble jeg så emosjonelt flat at jeg mistet følelsesregisteret mitt helt. Nå har jeg innsett at jeg rett og slett ikke kan styre det uten å ta psykisk skade av det, så nå lar jeg tårene kommer når de kommer. Jeg vil heller være meg selv, enn en mekanisk robot. 

Og det har i alle fall ikke med hersketeknikk å gjøre. Det er kun til min egen ulempe. Har jeg en diskusjon, har jeg automatisk tapt den når tårene kommer, for da føler jeg meg så svak at jeg alltid bare gir meg. Tårene gjør også at jeg sliter med å ta opp ting som er vanskelig for meg. Så hos meg er det en kjempeulempe. 

Tror I grunn ingen bruker det som hersketeknikk, og for de aller aller fleste er det en svært uønsket egenskap..😔

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det er menn som er svake som ikke tørr å felle tårer.

Anonymkode: 1965a...824

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...