Hvordan tar dere vare på hverandre når dere har en dårlig dag?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, da får du lese en gang til. Det er jo gode grunner. Jeg skrev helt uten grunn. Noen har ofte «dårlige dager», helt uten grunn. Bare har en «dårlig dag». Det har ikke jeg.

(Jeg har også opplevd en del fæle ting, som å få alvorlig kreftdiagnose osv. Det er dårlige dager med god grunn. 
Når går ikke jeg helt i kjelleren av det heller, men det er fullt  forståelig at noen gjør).

Anonymkode: 32b58...2d9

Det hadde jeg aldri orket å leve med.  Jeg har heller aldri vært i kjelleren. 

Når mannen kommer hjem og har hatt en dårlig dag er det høyst reelt. Samme med meg. Og det skjer noen ganger i året. 

Men flott for deg at du er laget av iskald stål. 

Anonymkode: 12dec...2b7

[AnonymBruker]

jeg gir rom for partneren min til å håndtere det som plager ham, og foventer at han er voksen nok til å si fra om han trenger noe ekstra fra meg på samme måte som jeg er tydelig på at jeg trenger noe om det skulle vært motsatt. Men min dårlig dag er min, den legger jeg ikke på han å løse liksom. 

Anonymkode: ced97...568

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det hadde jeg aldri orket å leve med.  Jeg har heller aldri vært i kjelleren. 

Når mannen kommer hjem og har hatt en dårlig dag er det høyst reelt. Samme med meg. Og det skjer noen ganger i året. 

Men flott for deg at du er laget av iskald stål. 

Anonymkode: 12dec...2b7

Mennesker takler situasjoner forskjellig! Noen er mer robuste enn andre. Jeg trenger mer omsorg av mannen enn motsatt i de fleste situasjoner feks. Men her må du roe deg ned og faktisk lese hva som står. Og ikke vri på alt for så å ta det personlig. Det er ikke en konkurranse og du avsporer en tråd hvor mange kan få gode tips til hvordan de skal ta vare på hverandre.

[AnonymBruker]

Hannabanna skrev (1 time siden):

Mennesker takler situasjoner forskjellig! Noen er mer robuste enn andre. Jeg trenger mer omsorg av mannen enn motsatt i de fleste situasjoner feks. Men her må du roe deg ned og faktisk lese hva som står. Og ikke vri på alt for så å ta det personlig. Det er ikke en konkurranse og du avsporer en tråd hvor mange kan få gode tips til hvordan de skal ta vare på hverandre.

Det er mot forumsreglene å være bruker og AB i samme tråd. 

Anonymkode: 12dec...2b7

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det er mot forumsreglene å være bruker og AB i samme tråd. 

Anonymkode: 12dec...2b7

Ja, så usaklig er du. Jeg er ikke AB og du har tydeligvis ikke noe annet å komme med enn avsporing og personangrep.

Endret 22 timer siden av Hannabanna

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det handler jo om å lese hverandre, og å vite hva som er best for totalen.

Vi har selvfølgelig ikke en perfekt symmetri, det er det vel ingen som har. innimellom leser man ikke den andre riktig. Andre ganger er begge på feil sted samtidig. For noen er det best å søke bort fra hverandre. Jeg og mannen søker ofte sammen, og er enig i at dagen suger. På samme måte kan det være individuelt hva jeg behøver fra gang til gang. Innimellom vet jeg at jeg kan reagere med irritabelhet, da er det mye best både for meg og forholdet at jeg tar på meg joggeskoene og løper en lang tur. 

Det viktigste i et forhold når det kommer til dette med omsorg er jo det å være sikker på at den andre vil ditt beste, og bryr seg mye. Selv i situasjonene der man misforstår, eller reagerer feil, så vet vi at det ikke er av vond vilje, eller mangel på omsorg. 

Anonymkode: 12dec...2b7

Var det en grunn til at du siterte meg? 

Anonymkode: 1f906...bca

[AnonymBruker]

Lytter, gir klem, duller litt med han og gir han space. Viser at jeg er der for han 

Anonymkode: f4986...243

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ikke den du spør, men jeg vil gjerne svare. 

"Dulling", som i fysisk stryking og ko-regulering bidrar til å tone vagusnerven, som bidrar til mer parasympatisk aktivering som er ansvarlig for hvile og restitusjon. Dette bidrar til bedre minne, regenerering på cellenivå, og bedre stresskapasitet. Mennesker er skapt for å regulere seg sammen, for å føle seg vel og sett sammen. Tilknytning er ikke bare noe for barn, men også noe mellom voksne. Å være i nærheten av et rolig nervesystem når en selv er aktivert i sympatikus bidrar til at en raskere kan komme til parasympatisk hvile. Dette bidrar på sikt til at en utvikler mindre smerte, utmattelse og potensielle sykdommer (kreft, autoimmun osv.) 

Anonymkode: 1f906...bca

Skjønner dette funker for aper og mange mennesker. 
Har jeg selv en dårlig dag har jeg ikke lyst til å bruke energi på sosial maske, da vil jeg være for meg selv. 

Anonymkode: e0192...c1c

[SPOCA]

Hannabanna skrev (3 timer siden):

Mennesker takler situasjoner forskjellig! Noen er mer robuste enn andre. Jeg trenger mer omsorg av mannen enn motsatt i de fleste situasjoner feks. Men her må du roe deg ned og faktisk lese hva som står. Og ikke vri på alt for så å ta det personlig. Det er ikke en konkurranse og du avsporer en tråd hvor mange kan få gode tips til hvordan de skal ta vare på hverandre.

Man er ikke mindre robust fordi man ønsker kjærlighet, omsorg og omtanke, altså. Jeg vil si jeg er en meget robust person som har gått gjennom utrolig mye dritt opp gjennom. Jeg drar meg opp etter nakkeskinnet uavhengig av om jeg er sammen med mannen min eller ikke. MEN, det er veldig deilig å ikke lenger være alene hele tiden alltid. Jeg overlevde døfødsel alene, jeg overlevde også da eksmannen min banket meg så jeg mistet det første barnet mitt alene, jeg har overlevd det å gå gjennom mislykkede prøverør OG jeg har overlevd det å bli truet for livet. Helt alene. Det betyr jo ikke at man ikke kan ha ønske om å bli ivaretatt eller at noen ser deg. Det er ingen motsetning.  

Man kan være robust OG ha ønske om omsorg. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner dette funker for aper og mange mennesker. 
Har jeg selv en dårlig dag har jeg ikke lyst til å bruke energi på sosial maske, da vil jeg være for meg selv. 

Anonymkode: e0192...c1c

I utgangspunktet jeg også, men det er derfor det var så fantastisk å møte min mann: han er det eneste jeg ikke trenger å holde en sosial maske med. Det er litt av poenget også for min del: finne en livspartner der man kan slippe maska. 

-----

For å svare deg ts: 

Min mann har en fantastisk evne til å se meg. Han gir meg rom der jeg trenger det, ingen er så god som han. Han gir gode klemmer, stryker over håret. Han spør om det går bra, om hvordan det faktisk går. Han ser når jeg har vondt (jeg har kroniske smerter og kroniske sykdommer). Han ser med en gang om jeg er veldig sliten eller har veldig mye smerter. Når vi har gått gjennom en spontanabort og jeg føler meg mislykket, finnes det ikke noe bedre enn at han stryker meg over håret og sier at det kommer til å gå bra. Han gir meg håp, der jeg selv kanskje har gitt opp håpet. Man stabler seg jo på bena for det, men det gjør det så mye lettere å ha han der. Han som kysser meg, kanskje kommer hjem med blomster når livet har vært litt dritt, og han sier fine ord og får meg til å føle meg fantastisk. Han får meg til å føle meg vel, selv når jeg føler meg som en oppblåst ballong, og han er den som gir meg trygghet og veldig mye glede.

Og han er ikke en mann som viser massevis av følelser for andre. Han holder mye inni seg. Men jeg får lov til å slippe til. Og han liker også å bli strøket over håret, eller at vi bare ligger inntil hverandre og bli strøket på ryggen. Eller at jeg lager favorittmaten hans eller gir en god klem når savnet etter sønnen hans blir for stor (for det er et savn å ikke ha sønnen sin rundt seg hele tiden, samtidig som det også er veldig slitsomt). 

Jeg tenker det beste vi kan gi hverandre er raushet og mye omtanke og omsorg. Omsorg kan komme i mange ulike former, alt ettersom hvordan formen er og hvilke følelser man har. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg går ikke rundt og har «dårlige dager», slik mange her inne tydeligvis har - helt uten grunn...

Anonymkode: 32b58...2d9

Alt har en grunn.

Anonymkode: 4fec3...04d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Skjønner dette funker for aper og mange mennesker. 
Har jeg selv en dårlig dag har jeg ikke lyst til å bruke energi på sosial maske, da vil jeg være for meg selv. 

Anonymkode: e0192...c1c

Å gi og motta klemmer er det motsatte av ei sosial maske. Det er å bare være sammen helt ordløst. Hvis du først skal prate om dyr så funker det på katter også... 

Anonymkode: 4fec3...04d

[Hannabanna]

SPOCA skrev (2 timer siden):

Man er ikke mindre robust fordi man ønsker kjærlighet, omsorg og omtanke, altså. 

Nei, det skrev jeg ikke heller eller påstått noen plasser. Jeg skrev at noen er mer robust enn andre, som svar på at noen påsto at andre var laget av iskald stål. Jeg har heller ikke skrevet noe i nærheten av at man ikke både kan være robust og ønske omsorg.

Endret 17 timer siden av Hannabanna

[AnonymBruker]

Her er det ekstremt mange troll, og/eller veldig mange individer som tror de er udødelige og som aldri har opplevd en krise. For noe drittpreik noen klarer å lire av seg. Kvinneguiden endrer seg aldri 😂

Anonymkode: b94ac...174

[AnonymBruker]

Kommer alt an på hva slags krise ein står overfor.

God terapi et å  gå ein tur utu naturen, og det psyksike henger ofte saman med det fysiske.  Er ein i dårleg fysisk form takler ein oftest også motgang dårleg . 

Anonymkode: 6d692...7fe

[AnonymBruker]

Jeg får klem

Jeg får "tømme" meg. Han lytter ,kommer med innspill

Han sier jeg elsker deg kjære 

Sikkert annet også,men dette skjer ofte💖

Anonymkode: 8f889...865

[Herre min herreman]

Åh, så du er ute etter å vite hvordan vi skikkelig tar vare på hverandre når ting ikke går helt som planlagt? Vel, første steg er å faktisk være der for den andre – det handler om å lytte, gi plass til følelser uten å presse på for løsninger med en gang. En god klem og kanskje noen beroligende ord kan gjøre underverker. Det er ikke alltid man trenger å fikse alt med en gang, men bare være der og vise at man er på laget sammen. Og la oss ikke glemme litt humor når det passer – noen ganger er det den beste medisinen! Hvis du har lyst på mer spesifikke tips, kan det jo være lurt å finne små ritualer som fungerer, som å lage en kopp te eller se en morsom film sammen for å lette på stemningen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det hadde jeg aldri orket å leve med.  Jeg har heller aldri vært i kjelleren. 

Når mannen kommer hjem og har hatt en dårlig dag er det høyst reelt. Samme med meg. Og det skjer noen ganger i året. 

Men flott for deg at du er laget av iskald stål. 

Anonymkode: 12dec...2b7

Nå skal jeg svare deg, og nei, jeg er ikke @Hannabanna. Hvorfor trodde du det?

Og nei, jeg er ikke laget av «iskaldt stål». Derimot lar jeg aldri småting gå inn på meg, for det synes jeg er bortkastet energi. Jeg tror faktisk flere ville fått et bedre liv hvis de lærte seg å takle litt motgang bedre. Kanskje det er fordi jeg har stått i en ganske ekstrem belastning gjennom mange år, kanskje det er fordi jeg har lest en del filosofi, men jeg har lært meg å akseptere at ting ikke alltid går knirkefritt. Noen synes jo de har hatt en dårlig dag hvis toget ikke går, bilen får en bulk eller svigermor (evt sjefen) kom med en spiss bemerkning. Sånne ting bruker jeg virkelig ikke en kalori på, for det er en del av livet.
Når det gjelder større kriser som å miste jobben eller  alvorlig sykdom, så er partneren viktig, men for meg da ikke med overfladisk trøst og klapp på kinnet, men med løsningsorienterte samtaler av typen «hvordan kan vi best håndtere dette».

(Og bare for å presisere, så oppfatter jeg ikke at TS med sitt innlegg mente virkelige katastrofer som å miste et barn eller liknende, men mer hverdagslige situasjoner).

Noe av det som er fascinerende med å lese på KG er hvor små ting noen klarer å blåse opp til altoppslukende problemer. For et slitsomt liv de må ha.

 

Anonymkode: 32b58...2d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Nå skal jeg svare deg, og nei, jeg er ikke @Hannabanna. Hvorfor trodde du det?

Og nei, jeg er ikke laget av «iskaldt stål». Derimot lar jeg aldri småting gå inn på meg, for det synes jeg er bortkastet energi. Jeg tror faktisk flere ville fått et bedre liv hvis de lærte seg å takle litt motgang bedre. Kanskje det er fordi jeg har stått i en ganske ekstrem belastning gjennom mange år, kanskje det er fordi jeg har lest en del filosofi, men jeg har lært meg å akseptere at ting ikke alltid går knirkefritt. Noen synes jo de har hatt en dårlig dag hvis toget ikke går, bilen får en bulk eller svigermor (evt sjefen) kom med en spiss bemerkning. Sånne ting bruker jeg virkelig ikke en kalori på, for det er en del av livet.
Når det gjelder større kriser som å miste jobben eller  alvorlig sykdom, så er partneren viktig, men for meg da ikke med overfladisk trøst og klapp på kinnet, men med løsningsorienterte samtaler av typen «hvordan kan vi best håndtere dette».

(Og bare for å presisere, så oppfatter jeg ikke at TS med sitt innlegg mente virkelige katastrofer som å miste et barn eller liknende, men mer hverdagslige situasjoner).

Noe av det som er fascinerende med å lese på KG er hvor små ting noen klarer å blåse opp til altoppslukende problemer. For et slitsomt liv de må ha.

 

Anonymkode: 32b58...2d9

Ts, meg mente generelt, men no går ikke jeg å sutrer for små ting. Jeg har hatt mye tung dritt som andre aldri hadde klart å stå i. Og jeg klarer meg selv veldig fint. Jeg er en meget sterk person, MEN noen ganger trenger vi trøst og. Når alt raser sammen. En klem,noen fine ord, eller det å vite at du ikke er alene.

Anonymkode: f5a7a...671

[AnonymBruker]

Det fins og veldig mange ulike personer som takler ting forskjellig. Noen har diagnoser og div som gjør ting vanskeligere. Helt normalt og ville ha trøst og en partner som er der i de vonde dagene og.

Anonymkode: f5a7a...671