Hvordan tar dere vare på hverandre når dere har en dårlig dag?

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: f5a7a...671

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

.

Anonymkode: f5a7a...671

Lite tekst her gitt😅 Du mener vel kjærestepar/ektefeller.

Jeg får trygghet,klem,omsorg når jeg er nede,noe som skjer ofte. Noe av det viktigste i forhold.

Anonymkode: 8f889...865

[AnonymBruker]

Klem 

Gode ord

Ber den andre hvile eller sove

Anonymkode: 4fec3...04d

[AnonymBruker]

Klem, omsorg. En god samtalepartner - det er det viktigste. Rom for egenomsorg også, ikke forventninger til at det skal gjøres noe. Tilbud om tjenester/hente mat. 

Men skala kommer jo litt an på. Etter et tøft dødsfall var det stort omfang av dette, over tid. Men en elendig dag på jobb så holder det lenge med en klem, og at man får tømt seg litt for tanker. 

Anonymkode: 12dec...2b7

[AnonymBruker]

Jeg vil helst være litt i fred om jeg har en dårlig dag. Så det beste han kan gjøre er å la meg bli fort ferdig med det alene. Er heldigvis ikke så ofte jeg er deppa/sur/grinete 🙂. Om han har en dårlig dag er det best om han kommer seg ut på trening, sykling eller ski.

Vi er voksne mennesker, så overdreven dulling er ikke helt vår greie. Men en klem eller å servere en kaffekopp er selvfølgelig ok. 

Anonymkode: 4b253...cfb

[AnonymBruker]

Gjennom våre 10 år har jeg aldri hatt en dårlig dag som krevde noe ekstra av min kone.

Hun har det av og til, og da prøver jeg mitt beste med ord og fysisk kontakt.

Anonymkode: 13f23...fa3

[AnonymBruker]

Jeg har igjennom 20 år prøvd å ta vare på min kjære når hun hadde det tungt.

Nå har jeg hatt et tungt år fordi forholdet synger på siste verset og da er det ikke naturlig å komme til henne for støtte.

Anonymkode: c8800...9a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vi er voksne mennesker, så overdreven dulling er ikke helt vår greie. Men en klem eller å servere en kaffekopp er selvfølgelig ok. 

Anonymkode: 4b253...cfb

Vennligst ikke få det til å høres ut som om det ikke er greit å være voksen og trenge kos og trøst og omsorg. Kjæresten min og jeg er også voksne mennesker med boliger og barn. Men vi begge er mennesker som trenger å ligge på fanget og få masse kos når ting er dritt. Ja - Mannen også. 

Så "voksne mennesker" kan også ha stort behov for fysisk omsorg uten at det skal gjøre de mindre "voksne".

Anonymkode: b94ac...174

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vennligst ikke få det til å høres ut som om det ikke er greit å være voksen og trenge kos og trøst og omsorg. Kjæresten min og jeg er også voksne mennesker med boliger og barn. Men vi begge er mennesker som trenger å ligge på fanget og få masse kos når ting er dritt. Ja - Mannen også. 

Så "voksne mennesker" kan også ha stort behov for fysisk omsorg uten at det skal gjøre de mindre "voksne".

Anonymkode: b94ac...174

Jeg har heller ikke behov for dulling. Hva får du igjen for det? Synes du «så-så, det går bra» hjelper deg? 
Spør fordi jeg vil forstå hvordan du tenker, ikke fordi jeg synes du er barnslig. 

Anonymkode: e0192...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har heller ikke behov for dulling. Hva får du igjen for det? Synes du «så-så, det går bra» hjelper deg? 
Spør fordi jeg vil forstå hvordan du tenker, ikke fordi jeg synes du er barnslig. 

Anonymkode: e0192...c1c

For noe tull. 

Jeg er gift med en nesten 50 år gammel kirurg. Selvfølgelig er det godt for han å komme hjem, få en god klem, dele litt bekymringer og usikkerhet etter en krevende dag nå og da. Være fullt ut åpen og sårbar, i motsetning til den profesjonelle rollen du må innta på jobb. Og motsatt, selvfølgelig, jeg har en krevende lederstilling. Da er det så godt å komme hjem til en god armkrok, og litt omsorg. 

Det er det som gjør at vi kommer tilbake dagen etter, og gjør en like god og profesjonell jobb, etter at noe krevende har skjedd. 

Noe sier meg at du aldri har hatt en partner som også er en bauta i livet ditt, som bærer deg når du er en kort tur innom kjelleren, og sørger for at du kommer deg raskt opp igjen? 

Anonymkode: 12dec...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

For noe tull. 

Jeg er gift med en nesten 50 år gammel kirurg. Selvfølgelig er det godt for han å komme hjem, få en god klem, dele litt bekymringer og usikkerhet etter en krevende dag nå og da. Være fullt ut åpen og sårbar, i motsetning til den profesjonelle rollen du må innta på jobb. Og motsatt, selvfølgelig, jeg har en krevende lederstilling. Da er det så godt å komme hjem til en god armkrok, og litt omsorg. 

Det er det som gjør at vi kommer tilbake dagen etter, og gjør en like god og profesjonell jobb, etter at noe krevende har skjedd. 

Noe sier meg at du aldri har hatt en partner som også er en bauta i livet ditt, som bærer deg når du er en kort tur innom kjelleren, og sørger for at du kommer deg raskt opp igjen? 

Anonymkode: 12dec...2b7

Har egentlig alltid klart meg selv. Kanskje det er greia. 
Jeg synes ikke folk som profitterer på «så-så-det går bra» er dårlige mennesker. Det hadde vært flott om det hjalp, hadde vært digg om jeg kunne snudd dårlig humør på noen sekunder med et par velvalgte ord. 

Anonymkode: e0192...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Har egentlig alltid klart meg selv. Kanskje det er greia. 
Jeg synes ikke folk som profitterer på «så-så-det går bra» er dårlige mennesker. Det hadde vært flott om det hjalp, hadde vært digg om jeg kunne snudd dårlig humør på noen sekunder med et par velvalgte ord. 

Anonymkode: e0192...c1c

Trenger ikke være ord. For min mann er det ofte en klem. Eller bare at jeg ser på ham og lytter når han forteller. Han kan også ha behov for å være helt i fred, og at eventuell omsorg må skje på avstand. Det kommer an på. Selv liker jeg når han er spontan og tuller og tøyser med meg, det hjelper meg til å løsne litt opp når jeg er for effektiv og stressa. Og klem. Og så liker jeg at han gir meg velvalgte komplimenter, sånne som bare han gir. Da husker jeg på dem lenge etterpå.

Med eksen hadde vi bestemte fraser og tom sanger som vi muntra hverandre opp med. Mye sånne interne spøker på regnværsdager. Jeg savner det. Nåværende og jeg har vært sammen for kort, men vi holder på å få noen interne ting. 

Anonymkode: 4fec3...04d

[Irak]

Å prøve å hjelpe hverandre å få hverandre i godt humør om man klarer. Man kommer langt med humor tror jeg.❤️

En skikkelig bamseklem når man er lei seg er en god trøst 💕

[AnonymBruker]

Hvis begge har en dårlig dag så er det faktisk å ta mer avstand og reparere selv, og støtte seg selv slik vi trenger. Hvis vi søker mer trøst hos den andre når den andre ikke har det å gi, ender det med krangling og at begge blir såret. Vi sier at vi er glad i hverandre og at den andre skal ta godt vare på seg selv, og spør om det er noe spesifikt vi kan gjøre for den andre, f.eks gi en bekreftelse, eller en praktisk tjeneste, noe som ikke krever for mye emosjonell kapasitet. 

Anonymkode: 1f906...bca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har heller ikke behov for dulling. Hva får du igjen for det? Synes du «så-så, det går bra» hjelper deg? 
Spør fordi jeg vil forstå hvordan du tenker, ikke fordi jeg synes du er barnslig. 

Anonymkode: e0192...c1c

Ikke den du spør, men jeg vil gjerne svare. 

"Dulling", som i fysisk stryking og ko-regulering bidrar til å tone vagusnerven, som bidrar til mer parasympatisk aktivering som er ansvarlig for hvile og restitusjon. Dette bidrar til bedre minne, regenerering på cellenivå, og bedre stresskapasitet. Mennesker er skapt for å regulere seg sammen, for å føle seg vel og sett sammen. Tilknytning er ikke bare noe for barn, men også noe mellom voksne. Å være i nærheten av et rolig nervesystem når en selv er aktivert i sympatikus bidrar til at en raskere kan komme til parasympatisk hvile. Dette bidrar på sikt til at en utvikler mindre smerte, utmattelse og potensielle sykdommer (kreft, autoimmun osv.) 

Anonymkode: 1f906...bca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har egentlig alltid klart meg selv. Kanskje det er greia. 
Jeg synes ikke folk som profitterer på «så-så-det går bra» er dårlige mennesker. Det hadde vært flott om det hjalp, hadde vært digg om jeg kunne snudd dårlig humør på noen sekunder med et par velvalgte ord. 

Anonymkode: e0192...c1c

Vi snakker jo selvfølgelig ikke til hverandre som barn.. Men som voksne, likestilte personer. 

Man kommer hjem, partneren spør hvordan dagen var, man deler hva som var krevende. Man blir møtt med en som lytter, som forstår, og gir en klem. Man spør om de vil gå en kveldstur eller se på en serie for å få tankene over på noe annet, eller bare trenger litt egentid til avslapping. Eller tilbud om å kjøre og hente litt sushi, og så koser vi oss litt, i stedet for å bruke tid på kjøkkenet. 

Ved sorg var det, i alle fall for meg, fysisk nærhet som var viktig. Det var ikke så mange flere ord å si. Men det å kjenne varmen/støtten i en armkrok var viktig omsorg i den situasjonen. 

Anonymkode: 12dec...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvis begge har en dårlig dag så er det faktisk å ta mer avstand og reparere selv, og støtte seg selv slik vi trenger. Hvis vi søker mer trøst hos den andre når den andre ikke har det å gi, ender det med krangling og at begge blir såret. Vi sier at vi er glad i hverandre og at den andre skal ta godt vare på seg selv, og spør om det er noe spesifikt vi kan gjøre for den andre, f.eks gi en bekreftelse, eller en praktisk tjeneste, noe som ikke krever for mye emosjonell kapasitet. 

Anonymkode: 1f906...bca

Det handler jo om å lese hverandre, og å vite hva som er best for totalen.

Vi har selvfølgelig ikke en perfekt symmetri, det er det vel ingen som har. innimellom leser man ikke den andre riktig. Andre ganger er begge på feil sted samtidig. For noen er det best å søke bort fra hverandre. Jeg og mannen søker ofte sammen, og er enig i at dagen suger. På samme måte kan det være individuelt hva jeg behøver fra gang til gang. Innimellom vet jeg at jeg kan reagere med irritabelhet, da er det mye best både for meg og forholdet at jeg tar på meg joggeskoene og løper en lang tur. 

Det viktigste i et forhold når det kommer til dette med omsorg er jo det å være sikker på at den andre vil ditt beste, og bryr seg mye. Selv i situasjonene der man misforstår, eller reagerer feil, så vet vi at det ikke er av vond vilje, eller mangel på omsorg. 

Anonymkode: 12dec...2b7

[AnonymBruker]

Jeg går ikke rundt og har «dårlige dager», slik mange her inne tydeligvis har - helt uten grunn.

Vanskelige ting skjer, vanskelige beslutninger skal tas i blant. Da snakker jeg med mannen min, og han er en god samtalepartner. Ingen av oss trenger å «bli tatt vare på». Selvsagt tar vi hensyn til hverandre og stiller opp om en er syk eller sliten.

Jeg går ikke i kjelleren, og det gjør ikke han heller.

Anonymkode: 32b58...2d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg går ikke rundt og har «dårlige dager», slik mange her inne tydeligvis har - helt uten grunn.

Vanskelige ting skjer, vanskelige beslutninger skal tas i blant. Da snakker jeg med mannen min, og han er en god samtalepartner. Ingen av oss trenger å «bli tatt vare på». Selvsagt tar vi hensyn til hverandre og stiller opp om en er syk eller sliten.

Jeg går ikke i kjelleren, og det gjør ikke han heller.

Anonymkode: 32b58...2d9

Du mener som da moren min døde i en ulykke? 

Eller da prøverørsforsøk nummer 4 sviktet? 

Anonymkode: 12dec...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du mener som da moren min døde i en ulykke? 

Eller da prøverørsforsøk nummer 4 sviktet? 

Anonymkode: 12dec...2b7

Nei, da får du lese en gang til. Det er jo gode grunner. Jeg skrev helt uten grunn. Noen har ofte «dårlige dager», helt uten grunn. Bare har en «dårlig dag». Det har ikke jeg.

(Jeg har også opplevd en del fæle ting, som å få alvorlig kreftdiagnose osv. Det er dårlige dager med god grunn. 
Når går ikke jeg helt i kjelleren av det heller, men det er fullt  forståelig at noen gjør).

Anonymkode: 32b58...2d9