Unnvikende tilknytning eller ikke?

[Elbk]

Seks uker siden eksen gjorde det slutt, og jeg er fortsatt knust... Vi er begge i slutten av 40-åra, og har barn fra før. Har vært kjærester i nesten 2,5 år, i avstandsforhold. Ble stormende forelsket, og har vært mye sammen. Etter fem mnd var han åpen om at han kjente på angst/depresjon, men jeg trodde ikke dette skulle endre forholdet vårt. At han var åpen om det, tok jeg som en tillitserklæring. Men, plutselig ringte han og fortalte at han ikke kunne ha noen kjæreste, og at han trengte tid for seg selv. Jeg syntes det var en kjempevanskelig tid, og vi snakket sammen maks en gang pr. uke. Han gikk til psykolog, og fikk "diagnosen" affektfobi (fobi mot følelser). Han var åpen med meg om behandlingen, og forklarte hva han jobbet med. Han hadde en barndom som ikke fungerte, og han vet det er derfor han sliter. (For øvrig ikke første gang har har hatt en slik "down"-periode, tror han var innlagt ca tre år før vi ble sammen.) Vi begynte å være sammen igjen etter ca 2,5 mnd, og ting ble bra. Vi har like verdier, er på samme sted i livet, liker mye av det samme, og har hatt det godt sammen. Han har søkt jobb på mitt hjemsted to ganger, og var da innstilt på å flytte til meg. Han har vært mye med familien min, har vært med på cuper og familieturer. 

I sommer merket jeg at han begynte å bli dårligere til å si at han er glad i meg, sende hjerter etc. Jeg ble redd for å miste han, og hadde det vondt i perioder. Jeg har hele tiden vært klar på at jeg liker han, er glad i han, og har sagt at jeg kunne giftet meg med han. Han er en klok og god mann, omsorgsfull og oppegående. Jeg har to ganger spurt om han er glad i meg, og da har han sagt at han er det. Å spørre om akkurat det satt langt inne, men jeg måtte få klarhet. Nest siste gang han dro, bekreftet han at han var glad i meg da han gikk ut døra. Fjorten dager senere kommer han tilbake, og sier at ikke har de riktige følelsene til å fortsette. Vi hadde invitert til selskap samme dag, så bruddet kom brått på for min del. Måtte selvsagt avlyse selskapet... Den siste dagen vi var sammen, sa han klart ifra at det ikke var håp om at følelsene kunne komme tilbake, han hadde kun vennskapelige følelser for meg, og sa han ikke hadde lyst til å være nær meg lengre (har btw hatt et godt sexliv). Det virket som han måtte gni det inn, og det er ulikt han å være så "brutal". Både nå og for to år siden, sa han at han ville så gjerne, men at han ikke har knyttet seg til meg som han ønsket, og at han ikke klarer å hengi seg. 

Nå i ettertid har jeg brukt mye tid på å tenke og prøve å finne ut hva som skjedde. Har lest og sett mye om unnvikende tilknytning (avoidants), og han haker av for mye der... Men så vet jeg jo ikke, godt mulig at det er meg det er noe feil med. Følelser er vel uansett noe man ikke styrer. Han er snart 50 år, og burde kanskje vite hva han vil. Vi har ikke snakket sammen på over fem uker. Ringte han for å avklare noe praktisk, men han svarte ikke. Han har nå slettet meg på snap, men vi er fortsatt venner på face. Har sett og lest mye om no contact, og det er det jeg har praktisert. Både for at jeg er lei meg og fornærmet, og samtidig for at det visstnok er eneste mulighet til at han kanskje kommer tilbake. (Jeg savner han så det verker i kroppen, og det har holdt hardt å ikke kontakte han.)  Hvis dere har lest om avoidants vet dere hva jeg snakker om. Coach Ryan på youtube har mange gode forklaringer og teorier, på godt og vondt. Folk med unnvikende tilknytning har sår fra barndommen, som gjør at de trekker seg unna og "stenger av" hvis de  føler på forventninger de ikke kan innfri. I tillegg til mitt "mas" om han er glad i meg, har han også startet på et veldig intenst studie, som krever mye av han. Avoidants kan også ubevisst trekke seg unna forhold som gjør de godt, da de er vant til at det "tryggest" å være alene. Var han bare "not that in to me", eller er han en avoidants? Noen som har erfaringer? Enten som forlatt partner, eller som en avoidant selv? Kan han komme tilbake... ? 

Dette ble et skrekkelig langt innlegg 🙈 Men kunne gjerne skrevet mer... 😁😆

 

 

[AnonymBruker]

Elbk skrev (2 timer siden):

Var han bare "not that in to me", eller er han en avoidants?

Det kan ingen her svare deg på.

Anonymkode: ea380...ea6

[AnonymBruker]

Han er diagnosert med affektofobi av profesjonelle, det er vell ikke så mye mer å gruble på. Tenker det er godt for dere begge å la dette forholde ligge, selv om det er vondt.

Anonymkode: 984c5...ea0

[Molimaki]

Sådan helt ærligt!

Er det ikke fuldstændig ligegyldigt om det er det ene eller andet?

Det er slut. 

Slet ham over alt og kom videre. Ja så enkelt er det faktisk.

[AnonymBruker]

Jeg har desorganisert tilknytning, dvs jeg kan være både unnvikende og klengete. Jeg er 47 år, og det er ikke før de siste årene jeg har kjent og forstått følelsene mine skikkelig. Før trodde jeg behovet for å være for meg selv, komme meg bort fra partner betydde at jeg hadde feil partner og gjorde det slutt. Selv om dette ikke er riktig, det samme skjedde jo hver gang, så var det ikke slik at jeg tvilte på avgjørelsen eller angret noe særlig. 

Tilknytning til partner er jo det som gjør forholdet på en måte, så hvis den ikke er det, enten det er fordi partneren er unnvikende og ikke klarer, eller en trygg partner som ikke har følelser så kjennes det likt ut tror jeg. Manglene tilknytning over tid er ikke bra for følelsene,an kommer ikke videre etter den første forelskelsen og mister interesser, likt for både utrygg og trygg.

Vil anbefale deg å gå videre, gjør deg opptatt for din egen del. Du får det mye bedre med en trygg partner.

Anonymkode: c104a...99d