Var dine foreldre eit forbilde for deg i økonomisk planlegging ?

[AnonymBruker]

Nei, fikk aldri lært om penger dessverre, skilsmissebarn, med mor som knapt jobba og levde på nytypen, og far som sleit nok med å få endene til å møtes. 

Bodde hos nevnte far, som gikk i samme fillene år ut og år inn, og det forlangte han att jeg skulle også, fikk også inn med morsmelka att jeg var ett relativt ubrukelig menneske, så jeg tenkte faktisk aldri att jeg kunne være enn ressurs og få meg en liten jobb og tjene litt selv, så alle de som forteller om jobben de hadde som 13 åringer, tenk på att foreldrene dine faktisk tenkte att dere dugde, og att dere greide å tjene egne penger og ta ansvar, en helt fantastisk egenskap egentlig.  Jeg fikk aldri lommepenger eller lønn av arbeid. 

Hadde aldri penger mellom hendene, og det vesle jeg hadde på sparekonto, brukte min mor opp før jeg ble 18, da var kontoene tømt. 

Har selv blitt lavtlønt, og når jeg tenker over der, så har jeg virkelig aldri hatt mye å sette til sides, men har jo aldri lært noe om økonomi heller. Flyttet ut som 15 åring og fikk aldri hjelp fra foreldrene etter dette. 

Har først nå, i midten av 40 åra, lært verdien av sparing, så setter til sides en liten sum hver måned til barn og barnebarn og buffer, men jeg ser på meg selv som ett økonomisk vrak ellers, vil aldri kunne jobbe meg opp egenkapital og "bli noe" økonomisk. 

 

Anonymkode: 22b92...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2024 den 15.45):

For meg var de nok forbilder som jeg lærte av, men jeg har en bror som har vokst opp i samme hjem, med de samme foreldrene, og han har null forstand på penger. Han har åpenbart ikke lært av sine foreldre, og heller ikke sine eldre søsken. Han klarer bare ikke å forvalte penger. De bare forsvinner for ham uten at han forstår hvor de blir av. 

Anonymkode: 2e36d...0c6

Denne er interessant. Vi er 3 søsken med samme foreldre og har 3 helt forskjellige tilnærminger til økonomi. 1 er litt som broren din, 1 satt med nedbetalt hus før 40 uten å ha spesielt høy lønn, bare lavt forbruk, 1 dro tidlig på utenlandsoppdrag i Forsvaret og tjente godt, fikk en god start økonomisk og har generelt stålkontroll på alt

Foreldrene kunne ha vært mer ryddige.

Anonymkode: 5e85e...de2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, fikk aldri lært om penger dessverre, skilsmissebarn, med mor som knapt jobba og levde på nytypen, og far som sleit nok med å få endene til å møtes. 

Bodde hos nevnte far, som gikk i samme fillene år ut og år inn, og det forlangte han att jeg skulle også, fikk også inn med morsmelka att jeg var ett relativt ubrukelig menneske, så jeg tenkte faktisk aldri att jeg kunne være enn ressurs og få meg en liten jobb og tjene litt selv, så alle de som forteller om jobben de hadde som 13 åringer, tenk på att foreldrene dine faktisk tenkte att dere dugde, og att dere greide å tjene egne penger og ta ansvar, en helt fantastisk egenskap egentlig.  Jeg fikk aldri lommepenger eller lønn av arbeid. 

Hadde aldri penger mellom hendene, og det vesle jeg hadde på sparekonto, brukte min mor opp før jeg ble 18, da var kontoene tømt. 

Har selv blitt lavtlønt, og når jeg tenker over der, så har jeg virkelig aldri hatt mye å sette til sides, men har jo aldri lært noe om økonomi heller. Flyttet ut som 15 åring og fikk aldri hjelp fra foreldrene etter dette. 

Har først nå, i midten av 40 åra, lært verdien av sparing, så setter til sides en liten sum hver måned til barn og barnebarn og buffer, men jeg ser på meg selv som ett økonomisk vrak ellers, vil aldri kunne jobbe meg opp egenkapital og "bli noe" økonomisk. 

 

Anonymkode: 22b92...f66

Veldig trist med barndommen din. Men har du mulighet til å få bedre betalt jobb?  Som du sier er det vanskelig å spare når man har lav inntekt. Spesielt om man har barn. 

Skjønner forresten godt om du ikke kan få en bedre betalt jobb. Jeg har ikke klart det selv.

Anonymkode: fb5f8...dd2

[Rucula]

Ja

kommer fra en familie med selvstendig næringsdrivende. Veldig fornuftige og flittige foreldre

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2024 den 13.32):

Noen fekk håndtering  av privatøkonomi inn med morsmjølka, og vokste opp i  hjem hvor nøkternhet, planlegging, og prioritering  omkring  økonomien  stod på dagsorden rundt matbordet når hele familien var samlet   Måltidene  har tradisjonelt vert de  mest sentrale , sosiale høgdepunktet. i familiene  igjennom genrasjoner, men her har noe endret seg. Kjærnefamiliens tid er forlengst blitt historie og barna vet ikkje hvordan pengene ser ut, og hvor de kommer ifra. 

Etterhvert som foreldre fekk bedre råd så kjøpte de seg fri for omsorgsplikter, og barna  fekk  Barn -TV  gotterier,  og leker så foreldre skulle få mer selvtid.  Etterhvert kom mobiltelefonen, nett-brettet, el.sparkesykkel,  m.m og det ble  aldri reist spørsmål på eit foreldrmøte på skolen, etc.  

Var dine foreldre ein forbilde for deg i  prioriteringer , og økonomiske planlegging av øknonomien som har  vert nytte for deg  når du kom inn i voksenalderen, og selv begynte å  tjene penger  til livsopphold. ? 

 

Anonymkode: 25385...ec9

Nope, ikke et eneste hjelpende hårstrå fra min familie gitt 😅 Skulle vel egentlig heller blitt ufør, blitt narkoman og fått barn som 18 åring om jeg skulle gått ut i fra min oppvekst gitt. Heldigvis ble det ikke slik, flaks rett og slett at det har gått såpass bra👍

[AnonymBruker]

Tja.

De gjorde ikke noe økonomisk galt. Jobbet mye, tjente relativt lite og trivdes med livet som det var. Vi hadde alt vi behøvde og vokste opp med en veldig sunn innstilling til viktigheten av å arbeide og bidra.

Imidlertid er de ikke snakkere. De formidlet aldri til oss hvordan de tenkte om økonomi (eller mye annet). Det var dog en selvfølge at pengegaver til jul og bursdager og slikt skulle spares. Sparing var synonymt med sparekonto.

Anonymkode: 8a4ae...33a

[AnonymBruker]

Absolutt ikke. 

Vokste opp med alenemor som hadde udiagnostisert bipolar lidelse, samt null økonomisk sans. Har ikke nok fingre til å telle hvor mange ganger strømmen ble tatt, brev fra inkassobyrå, og ferier der vi måtte haike hjem.

I hennes maniske perioder så brukte hun penger som en full sjømann - totalt ukritisk forbruk. I hennes depressive perioder holdt disse valgene henne oppe natten lang, med mye gråt og fortvilelse. Til og med som 10-åring hadde jeg mer fornuftig syn på personlig økonomi enn henne. 

På min fars side så var heldigvis farmor og farfar veldig gode på økonomi. Selvstendig næringsdrivende, samt veldig fornuftige med investeringer - så ble jo heldigvis eksponert for begge sider av skalaen.

Anonymkode: 443af...fe5

[AnonymBruker]

Nei. Budsjetter og økonomisk planlegging eksisterte ikke i mine foreldres verden. I mange år hadde de god økonomi, men så smalt bomben.. den ene er økonomisk tilbakestående, den andre velger å ikke forholde seg til livets realiteter.
 

Jeg har bestemt meg for at mine foreldres feil skal stoppe med dem. Vi har budsjetter, planlegger, kjøper brukt - og er forsiktige. Jeg jobber for å gi min familie økonomisk trygghet. 

Anonymkode: c16b7...321

[AnonymBruker]

Her sauser du sammen utrolig mye. 

Ja - vi opprettet høyrentekonto, jeg hadde bankbok, jeg lærte etterhvert om aksjer og fond, 

Ja - det var oppfordringer til høy arbeidsmoral. Vi jobbet sammen med lekser og skole. Og i tenårene var det sommerjobb som gjaldt, for å lære seg hva det kreve å tjene penger. 

Nei - det var ikke nøkternhet, vi hadde det godt økonomisk. Vi dro på sydenturer, hadde det nyeste av elektronikk, og levde generelt veldig bra. 

Nei - måltidene var ikke nødvendigvis tradisjonelle. De var opptatt av å introdusere oss for hele verden, også gjennom restaurantbesøk. 

Anonymkode: 85de7...f4a

[AnonymBruker]

Absolutt ikke, men de var en inspirasjon til å ta bedre økonomiske  valg. De er et eksempel på konsekvensene av dårlige valg.

Anonymkode: ac933...2ee

[AnonymBruker]

Tja… vaks opp på 70/80 tallet med helt middels økonomi. Mamma var den som styrte økonomien og var nøktern, pappa kunne bli sendt på butikken for å kjøpe servelat men kom hjem med roastbiff type😅 og hadde alltid en tier på lur til oss ungene.  Han var selvstendig næringsdrivende og hadde revisor, så tenkte ikke så mye på økonomien selv. Mamma døde på midten av 80-tallet, da ble d tyngre for pappa m alene økonomi . Fra eg var 18 klarte eg meg sjøl økonomisk, og hjalp t.o.m pappa så snart utdanninga mi og jobb var i boks.Eg levde fra måned til måned i mange år, men etter hvert kom eg ovenpå og er nå gjeldfri med penger på bok👍 Prøver å være et forbilde for mine barn🤔håper d virker.

Anonymkode: f3424...a05

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle var far et forbilde, men mor en surrekopp.

Anonymkode: e8274...c54

[AnonymBruker]

Nei! Faren min var helt på bærtur, svidde av penger som fy og misligholdt lån og han stakk forsåvidt av i ti år også. Moren min levde veldig nøkternt da jeg var yngre og kjøpte aldri noe ekstra, men som alenemor med huslån og dårlig lønn kunne hun ikke gjøre det på annen måte heller. Heldigvis er det bedre nå og hun tar seg litt mer råd til ting. Fikk aldri noen opplæring i økonomi, eneste var en advarsel om å ikke bli som faren min. Det var jo avskrekkende i seg selv, og jeg klarer meg fint økonomisk, men burde nok hatt litt mer av mammas selvkontroll når det kommer til impulskjøp.

Anonymkode: 9468f...da9

[AnonymBruker]

Tja, både og. Foreldrene mine har alltid vært flinke til å betale regningene sine i tide, men samtidig har de alltid brukt pengene som var til overs hvis de hadde noen. Jeg vokste opp og trodde vi var passe rike, de snakket alltid som om de hadde veldig mye penger. Aldri levd veldig ekstravagant, men hatt den holdningen. 

Mitt søsken og jeg har tatt veldig forskjellig lærdom av våre foreldre, der mitt søsken bruker det som fins av penger (etter å ha betalt regninger riktignok), så sparer jeg. Jeg er veldig motsatt, det å se investeringene gi avkastning og vokse gir meg mer enn å gå på shopping. Jeg har ikke ny bil eller fancy bolig, men lever mer nøkternt. 

Anonymkode: fab2f...8f5

[AnonymBruker]

Nei, det skal gudene vite at de ikke var. En forelder med kredittgjeld oppover ørene og alle regningene havnet i peisen, og en som hadde alle sparepengene på brukskonto. Men som barn lærer man av sånt også, og tar andre valg for seg selv. 

Anonymkode: 572d8...3b6

[SPOCA]

Min mor: ja. Min far: nei.

Mamma var driftig og ekstremt hardtarbeidende. Hun holdt oss flytende alene. Mamma var smart som valgte særeie m.m. Pappa jobbet hardt, det har han alltid gjort, men var dårlig med penger. Firmaet hans gikk konkurs under krakket på starten av 90-tallet, men mamma var lur, så ingen kreditorer fikk tak i noe som helst. Leiligheten sto i hennes navn. Pappa sto med gjeld til over ørene, mamma var den som reddet oss. Hun jobbet i helsevesenet og jobbet mye nattvakt. Mamma har alltid vært beintøff.

Men, jeg la aldri merke til det. Vi dro på utenlandsferie hver sommer, og vi spiste godt i helgene. Men, tenker jeg tilbake så var det jo slik at mine foreldre ikke brukte mye penger ellers. Jeg måtte spare til alt. Jeg fikk ikke ukepenger eller lignende, jeg måtte spare penger jeg fikk til jul, bursdag og 17. mai. Jeg fikk også litt lommepenger til sommerferien. Ville jeg ha noe, f.eks bukser eller sko, måtte dette spares til. Mamma var hard sånn, jeg fikk det jeg trengte, men ikke noe mer enn som så. Det var ikke mye luksus, og det var sparsommelig i det at det gikk ikke mye til unødvendig bruk.

Jeg har arvet mammas teft.

[AnonymBruker]

Overhode ikke. Alenemor med dårlig råd, ustabil inntekt og en far som aldri gadd å bidra. Det var vanskelig for mor å betale regninger, og inkasso pustet stadig i nakken. Til tross for det ble jeg opplært til å gjøre det motsatte. Begynte å jobbe da jeg fylte 16 år, sparte penger til EK osv. i dag er jeg 34, og livet er stabilt og det er økonomien også.

Anonymkode: 333be...e1c

[Phoenix Heart]

De lærte meg hvordan jeg ikke skulle styre økonomien. Hadde jeg fulgt i deres fotspor ville jeg hatt mye inkasso-gjeld.