Var dine foreldre eit forbilde for deg i økonomisk planlegging ?

[AnonymBruker]

Har vokst opp med en far som sa ifra hvis jeg stod med kjøleskapsdøra åpen for lenge, det vil si mer enn tre sekunder. 

Anonymkode: 6b1ee...4af

[AnonymBruker]

Og dette var den gang strømmen var "gratis".

Anonymkode: 6b1ee...4af

[AnonymBruker]

Jepp. Da jeg studerte hjalp mamma meg alltid med skatten, hun ga meg tips om sparing og vi snakket mye om viktigheten av å ha en ordnet økonomi. Ble også oppfordret til å spare på bsu og tenke på egenkapital. Ellers har jeg lært mye selv også. Mye handler jo om sunn fornuft. Har man 500 kr og vil ha noe til 1000, så sparer man. Har aldri tatt opp forbrukslån f.eks. Har alltid kjøpt på tilbud, ikke kastet bort masse penger på byen osv. Jobbet i ferier for å tjene penger. 

Anonymkode: e54a1...50f

[AnonymBruker]

Tja.. Min mor har aldri, absolutt aldri (!) hatt orden på økonomien. Ikke prioriterte hun barna heller, men alle de kattene og hundene hun absolutt skulle ha, de fikk den beste måten og de dyreste forsikringene. Mamma døde som 67-åring, og alt hun etterlot seg var en haug med dyr og flere hundre tusen i kredittgjeld. 

Jeg har jo lært på et vis. Jeg har lært å spare, bruke lite penger (hadde jo aldri noen) og jeg har lært å prioritere mine barns behov. Jeg gjør alt omvendt av mamma. 

Anonymkode: 1e98f...2ff

[AnonymBruker]

Nja...sykepleier og forsvarsmann til foreldre. De kjøpte hus på topp, solgte ikke på optimal tid. De var sparsommelig, men ikke særlig smart. Jeg bruker mer penger, men kjøper billig, selger dyrt, Jobbet i privat næringsliv, og investerer smartere.

Så jeg er nok ikke så sparsommelig, men jeg sitter igjen med mer penger og formue. 

Anonymkode: b2f00...8f2

[Amossa]

Nei.  Mine foreldre hadde god råd, men også et høyt forbruk.  De var vant til det, og det var en selvfølge for dem.  Å snakke om penger var tabu i vår familie, og jeg har aldri hørt at det var nødvendig å spare.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Egentlig ikke, jeg har funnet ut av det meste på egen hånd. Har derimot vært heldig å få hjelp til å komme meg inn på boligmarkedet, som har vært gull verdt som aleneforelder. Jeg prøver å lære ungene litt, men de er ikke så interesserte enda 😄 Håper jeg kan hjelpe dem slik jeg fikk hjelp, de har enn så lenge en sparekonto.

Anonymkode: c3f46...fab

Tidligere var holdningen at barna skulle lære seg å ta ansvar også for sin øknomiske kvardag,. Heilt uvanleg at foreldre sponset barna økonomisk til  boligmarkedet. Merkeleg nok har også barn av desse foreldre greidd seg utmerket inn i voksemalderen.

Barna  lærer og fanger opp,  mye lærdom av holdningene til foreldre. Har de   levd under fattige kår, nøkternhet vet å  verdisette når ting,å  ta vare på ting.  Igjennbruk er god økonomisk planlegging og har dessuten   positivt effekt  på klima  miljøet,og barnas framtid.   

Foreldere  har igjennomgående dårligere råd tidligere , og de hadde gjennomsnittleg flere barn. Fedre hjelpte  gjerne mange av barna med praktisk  håndverksarbeide i forbindelse med husbygging. Dessuten var  ungdom flest  mer motiverte til sparing før en no.  Idag forventer ungdom at foreldre skal sponse både førerkort og bil før de er fylt 19 år, og  de har ikkje begrep om hva sparing handler om.

Annonser med følgnde tekst var vanleg før :  Bil  selges grunnet husbygging 

Norge har de senere årene fått mange ny-rike personer  som har arvet formue av foreldre eller vunnet i Lotto etc.   

 

 

Anonymkode: 25385...ec9

[AnonymBruker]

Nei det kan man ikke si. Her var det vanlig å våkne opp uten strøm og namsmann på døra som skulle selge hjemmet vårt. En pappa som tjuvkoblet tv i boksen i gaten og mamma som prøvde i det minste å få mat på bordet til oss barna. Jeg tok med meg mye av sløsing og pengebruk, aldri lært å spare for de pengene ble spart. Så jeg jobber fortsatt med å bli god på økonomi. 

Anonymkode: b4318...519

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Og dette var den gang strømmen var "gratis".

Anonymkode: 6b1ee...4af

Strømmen har aldri vert gratis, men det var en annen holdning til bruk av strøm. før og no.

Tidligere bygde dei hus med dører  i så ein kunne opne /lukke etter behov.  

Dei fleste hus hadde installert  alternativ oppvarmingkilde m/ bl.a. kokemuligheter utenom strøm  som  ved /fossil, kull, kok

. Grønn omstilling har ført til at alt skal elektrisifiseres samtidg som det er og blir  stort underskudd på strøm i overskueleg framtid.  Anten må folk kutte drastisk i sitt forbruk av strøm eller så må grønn omstilling settes på vent til kraftnettet /linjenettet ar bygde ut til å dekke primerbehovet for elektrisk strøm

Så seint som  1985 /1990 var det H -3 tariff med overforbruk, og  fleste nye boliger innstallert  m/ wattmeter hvor  folk  kunne følge m/ strømforbruket.

Igenninnføring  av  H-3 tariff  hadde ført til en mer rettferdig strømregning for mange. En pris strøm inntil  eit forbruk på  3 KW  og en pris på overforbruk.  Eg må  de som sparer, og har dårlig råd  betale for dem som sløser med sit strømforbruk. 

 

 

-

Anonymkode: 25385...ec9

[AnonymBruker]

Jeg er oppdratt av en rik og gjerrig forelder som uten tvil har påvirket mitt forhold til økonomi både positivt, men også veldig negativt.

Selv om forelderen er en av kommunens rikeste måtte jeg begynne å jobbe som 13 åring og lære meg å tjene egne penger. Kanskje en god egenskap, men ikke når det gikk på bekosting av barndommen min. Nådde frikortgrensen og startet å skatte da jeg enda gikk på grunnskolen. Arrangementer og bursdager ble avlyst fordi jeg følte et press om å arbeide for å ikke skuffe. Jeg kviet meg for å spør om lommepenger til kino og tivoli, fordi det ble sett på som bortkastete penger. Selv når jeg visste at forelderen min satt på millioner av kroner.

Jeg sitter i dag med en egenkapital på 600 000,- i en alder av 20 år og er redd for å bruke penger. Føler meg egentlig litt skadet. 

Anonymkode: 3b884...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Noen fekk håndtering  av privatøkonomi inn med morsmjølka, og vokste opp i  hjem hvor nøkternhet, planlegging, og prioritering  omkring  økonomien  stod på dagsorden rundt matbordet når hele familien var samlet   Måltidene  har tradisjonelt vert de  mest sentrale , sosiale høgdepunktet. i familiene  igjennom genrasjoner, men her har noe endret seg. Kjærnefamiliens tid er forlengst blitt historie og barna vet ikkje hvordan pengene ser ut, og hvor de kommer ifra. 

Etterhvert som foreldre fekk bedre råd så kjøpte de seg fri for omsorgsplikter, og barna  fekk  Barn -TV  gotterier,  og leker så foreldre skulle få mer selvtid.  Etterhvert kom mobiltelefonen, nett-brettet, el.sparkesykkel,  m.m og det ble  aldri reist spørsmål på eit foreldrmøte på skolen, etc.  

Var dine foreldre ein forbilde for deg i  prioriteringer , og økonomiske planlegging av øknonomien som har  vert nytte for deg  når du kom inn i voksenalderen, og selv begynte å  tjene penger  til livsopphold. ? 

 

Anonymkode: 25385...ec9

Absolutt. De lærte oss at vi måtte på skolen hver dag og gjøre lekser. Jobben skulle man alltid gå til og man måtte forsørge seg selv. Spare til eventuell sykdom. Ikke være en byrde for samfunnet og sette tæring etter næring. Våre foreldre låne aldri penger men jobbet og slet for å betale for leilighet og nye biler kontant. Jeg begynte å plukke jordbær hele sommeren som 12 åring og gjorde dette i flere år. Pengene jeg tjente ble brukt som ekstra penger for meg selv hele året. Har aldri lånt penger, har forsørget meg selv hele livet. Ønsket aldri mann eller barn. Var heller aldri opptatt av statussymboler, merkeklær eller slikt. Sitter i dag på flere millioner i verdier som har blitt «til overs» fordi jeg begynte med knøttliten bolig i et belastet strøk og kjørte mange gamle biler. Har overhode ikke boligflippet men økte fra ikke soverom til ett soverom etter mange år. Deretter to soverom og der stopper det. Har jobbet og slitt i alle år på en medium lønn. Aldri vært arbeidsledig, aldri vært sykemeldt. Nå liker jeg å gi bort penger. De unge i familien har nok fått en million til sammen over tid. Penger til biler og egenkapital til bolig. Gir masse til veldedighet.

Anonymkode: c9302...db0

[AnonymBruker]

Vokst opp i et hjem hvor jeg trodde at det var god økonomisk kontroll, hvertfall etterhvert som lønninger vokste og vi unger forlot redet. Men, nettopp måtte jeg hjelpe den av foreldrene som lever enda til å rydde i egen økonomi. Jeg blir litt satt ut når voksne folk 60+ har rotet det så til, og ikke evner å se hvordan man kan løse utfordringene, planlegge, sette penger på sparing etc. spesielt mtp at forelderen bor på et sted med lave huspriser og det maks har vært 200.000kr i lån på huset i alle år… etter å ha fått ryddet opp, så er lånet på 900.000, men økonomien er såpass ok at forelderen kan leve greit og bygge bufferkonto. 
Tenk å kaste bort så mye penger på ingenting. Ikke engang gode opplevelser…

Anonymkode: 33de7...f39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Absolutt. De lærte oss at vi måtte på skolen hver dag og gjøre lekser. Jobben skulle man alltid gå til og man måtte forsørge seg selv. Spare til eventuell sykdom. Ikke være en byrde for samfunnet og sette tæring etter næring. Våre foreldre låne aldri penger men jobbet og slet for å betale for leilighet og nye biler kontant. Jeg begynte å plukke jordbær hele sommeren som 12 åring og gjorde dette i flere år. Pengene jeg tjente ble brukt som ekstra penger for meg selv hele året. Har aldri lånt penger, har forsørget meg selv hele livet. Ønsket aldri mann eller barn. Var heller aldri opptatt av statussymboler, merkeklær eller slikt. Sitter i dag på flere millioner i verdier som har blitt «til overs» fordi jeg begynte med knøttliten bolig i et belastet strøk og kjørte mange gamle biler. Har overhode ikke boligflippet men økte fra ikke soverom til ett soverom etter mange år. Deretter to soverom og der stopper det. Har jobbet og slitt i alle år på en medium lønn. Aldri vært arbeidsledig, aldri vært sykemeldt. Nå liker jeg å gi bort penger. De unge i familien har nok fått en million til sammen over tid. Penger til biler og egenkapital til bolig. Gir masse til veldedighet.

Anonymkode: c9302...db0

Eit forbilde på  hvordan ein sparte seg rik.

Tiudligere var eneforsørgerstatusen  vanleg, og mange fedre  følte  selvsagt på eit stort økonomisk presse å forsørge kone og barn, og betale renter-og  avdrag  på gjeld, og ha nok mat på bordetv til familien.  I ettertid har det bl.a på KG vert mest synd i alle desse kvinnene som hadde ein " tapt fortid"  utan lønn, og penjsonsopptejning

 Maneg  menn som var elene- forsørgere , og ofret sin liv på havet, og i jobben for kone og  familien, men de  hører ein ingenting om.  Ingen tvil om at det står stor respekt for den jobben mange kvinner utførte, og som mistet sine ektefelle, og de "ga sldri opp" selv om de var fattige, og ble tidleg enker. 

Tidligere levde de fleste nøktern, men etterhvert som utedoen ble erstattet med toalett, og dusj, endret det også på livskvaliteten.  Folk flest var takknemlig for hver nye ting de fekk, og det   ble verdisatt, og når barn fekk enerom mistet de noe av tilhørligheten til sine søsken. 

De aller fleste som er rike idag har engang vert fattige,  Personer som er blitt rike utan å først å ha vert fattige har gått glipp av noe verdifult.  Norge har fått mange ny-rike personer som har levd på en medgangsbølge, og det setter og sitt preg på det politiske miljøet. 

 

Anonymkode: 25385...ec9

[AnonymBruker]

Tja.

Foreldrenes mine var veldig nøysomme men hadde ikke alltid nok inntekt, det gjorde også at jeg som barn ikke alltid fikk nye klær/nok utstyr. Dette var på 80-tallet så det var ikke fødselsperm som i dag men mamma jobba mellom hvert barn. Besteforeldre kunne kjøpe ting som støvsuger i julegave til oss, som var veldig snilt, men jeg lurte også på hvorfor vi ikke hadde en stor nok bufferkonto til å kjøpe det selv. Tror ikke foreldrene mine tenkte på å jobbe mer. Som jo var fint pga mye tid ilag. Men jeg savnet en del ting og reiser spesielt.

Jeg bruker mer penger enn mine foreldre men klarer også å stå fulltid i arbeid og vel så det. Sparer i fond og er opptatt av buffer. Har høy utdannelse og skal nok klare å kjøpe bolig. Mitt fokus er noe på nøysomhet, men aller mest på høy inntekt. 

Anonymkode: e5b8f...374

[AnonymBruker]

Ikke i det hele tatt. 
Vokst opp med foreldre som kom fra fattigere kår i et annet land, så pappa har alltid jobba intenst for å ha penger, men likevel egentlig aldri hatt penger (?). Forstå den som kan. Jeg kan ikke huske at han noen gang har gitt noen gode råd i oppveksten om hvordan håndtere penger, det var mer IKKE BRUK KREDITTKORT. Og kjeft om vi brukte penger på ting han ikke godkjente. Men han gav aldri oss noe innblikk i budsjett, hva som var lurt og ikke lurt, budsjett så vi heller noe aldri til. 

Mamma på sin side lever i en boble, han tjener mest, hun jobber i helsevesenet og tjener dårligst og har alltid kredittkortgjeld. "vi må jo kunne unne oss noe fint" er som regel kommentaren derfra. Og det er alltid mye kommentarer om at de ikke har råd til x og y, men de må jo kunne spise godt etc. Så det er en merkelig blanding av overforbruk og manglende budsjettforståelse der. Vi har innsett at det eneste vi arver fra dem er mest sannsynlig et hus nedlesset i gjeld, som fremdeles ikke er ferdig oppusset. 

Så ingen av oss har hatt noe sparepenger og gikk rett ut i studentlivet med studielån etc. 
Det er først nå som voksen at jeg har skjønt hvor mange dårlige vaner vi har arva av dem når det kom til økonomi. Både søskene og jeg har slitt med forbrukslån og overforbruk, ingen sparepenger etc. Og det er er først nå, når vi alle er i 30årene at vi har begynt å snu dårlige vaner, budsjettere ordentlig, spare opp buffere, ikke ta imot råd fra dem og blitt kvitt gjeld. 

 

Anonymkode: 3d2c4...b3f

[AnonymBruker]

Mamma lærte meg å spare og være nøktern i forbruk. Min far derimot har lært meg alt man IKKE skal gjøre uten å vite det selv, han har nemlig økonomisk verge og får helt sikkert lommepenger. Han har aldri klart å være økonomisk, mistet både hus og bil pga gjeld, hadde til og med Økokrim på døren da jeg var liten…. 

Anonymkode: e4f5a...ba1

[AnonymBruker]

Nei vil ikke si at de har vært forbilder, men jeg har lært av dem. Min mor har hatt et stort forbrukslån så og si hele sitt liv, så mye av lønnen har gått til renter, ikke fått mulighet til å kjøpe seg noe eget. Så er sjelden hun har råd til noe mer enn det helt nødvedige (mat, regninger, leie og strøm).

Min far har tjent godt mye av livet og hatt nok med penger. Reist på utenlandsferie 1-4 ganger i året, eid hus, hatt dyre vaner. Siden han vokste opp i en tid hvor lønninger økte såpass mye at lån ble spist opp av lønnsøkning så drev han på å sjonglerte med rammelån helt frem til han ganske nylig ble pensjonist. Så istede for å betale ned med avdrag jevnt og trutt slik at han var gjeldsfri når han pensjonerte seg. Så har han nå et lån på huset som er ca like mye som huset er verdt. Han har skaffet seg en ny jobb for at ting skal gå rundt, så dårlig med å nyte pensjonsalderen for hans del.

Har ikke tenkt å gjøre samme feil som dem.

Anonymkode: 5ef31...723

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2024 den 13.32):

Noen fekk håndtering  av privatøkonomi inn med morsmjølka, og vokste opp i  hjem hvor nøkternhet, planlegging, og prioritering  omkring  økonomien  stod på dagsorden rundt matbordet når hele familien var samlet   Måltidene  har tradisjonelt vert de  mest sentrale , sosiale høgdepunktet. i familiene  igjennom genrasjoner, men her har noe endret seg. Kjærnefamiliens tid er forlengst blitt historie og barna vet ikkje hvordan pengene ser ut, og hvor de kommer ifra. 

Etterhvert som foreldre fekk bedre råd så kjøpte de seg fri for omsorgsplikter, og barna  fekk  Barn -TV  gotterier,  og leker så foreldre skulle få mer selvtid.  Etterhvert kom mobiltelefonen, nett-brettet, el.sparkesykkel,  m.m og det ble  aldri reist spørsmål på eit foreldrmøte på skolen, etc.  

Var dine foreldre ein forbilde for deg i  prioriteringer , og økonomiske planlegging av øknonomien som har  vert nytte for deg  når du kom inn i voksenalderen, og selv begynte å  tjene penger  til livsopphold. ? 

 

Anonymkode: 25385...ec9

Ja det er nok på det området de har vært størst forbilde for meg. De hadde lite penger og jeg hadde alltid arvede klær og aldri walkman, dataspill og lignende teknologi. Jeg tar meg i å «spare» på fine ting jeg kjøper. Synes det er for fint å bruke og vil sørge for at det varer. Er også veldig forsiktig i å bruke penger og det har vært gull verdt for meg siden jeg har dårlig helse og har ikke gjort det så bra karrieremessig på grunn av det. 

Anonymkode: 107fe...615

[AnonymBruker]

Foreldrene mine var svært gode forbilder. Men jeg klarte å rote det til likevel. Fant nylig ut at jeg har ADHD og tror det forklarer deler av mine dårlige økonomiske valg. ADHD handler om manglende impulskontroll og det kan selvsagt gå hardt utover økonomien. 

Anonymkode: fb5f8...dd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2024 den 18.13):

Jeg er oppdratt av en rik og gjerrig forelder som uten tvil har påvirket mitt forhold til økonomi både positivt, men også veldig negativt.

Selv om forelderen er en av kommunens rikeste måtte jeg begynne å jobbe som 13 åring og lære meg å tjene egne penger. Kanskje en god egenskap, men ikke når det gikk på bekosting av barndommen min. Nådde frikortgrensen og startet å skatte da jeg enda gikk på grunnskolen. Arrangementer og bursdager ble avlyst fordi jeg følte et press om å arbeide for å ikke skuffe. Jeg kviet meg for å spør om lommepenger til kino og tivoli, fordi det ble sett på som bortkastete penger. Selv når jeg visste at forelderen min satt på millioner av kroner.

Jeg sitter i dag med en egenkapital på 600 000,- i en alder av 20 år og er redd for å bruke penger. Føler meg egentlig litt skadet. 

Anonymkode: 3b884...4cb

Trist du ikke var fornøyd med barndommen din. Men tror ikke det du opplevde var så uvanlig. Jeg er 20 år eldre enn deg og da jeg var 13 var det svært vanlig å ha avisrute og med den gikk jeg over frikortgrensa.  Og om man tjener egne penger så er det vel også unødvendig å spørre om lommepenger fra foreldrene til kino og tivoli. 

Det er jo også regler for hvor mye en 13 åring har lov til å jobbe. 

Når det er sagt. Veldig trist at du gikk glipp av bursdager fordi du følte press for å jobbe. Det var ikke vanlig da jeg var barn. 

Anonymkode: fb5f8...dd2