Bør en terapeut ha litt livserfaring innen det hen jobber med selv?

[AnonymBruker]

Frøkenfryden skrev (1 time siden):

Jeg er selv innen feltet og har jobbet mange steder. Jeg synes ikke livserfaring er det som har vært viktig på hvem som har vært dyktigst av mine kollegaer. Jeg har absolutt møtt folk jeg synes er håpløse i yrket, av både psykologer og leger, men det har ikke handlet om deres egen livserfaring.

Husk på én ting, særlig om du er i det yrket du hentyder til, ikke alle passer for alle. 
Se for eksempel til hvem man passer til å bo sammen med. Noen kan bo med hvemsomhelst nesten, andre kan ikke noe fast med noen fordi personlighetene deres kan kræsje. 
Det samme gjelder vel og for leger. Se til legelisten. Noen leger er oppskrytt andre dømmes nord og ned. Er det da den ene eller den andre eller er det samspillet mellom to personer? 

Anonymkode: 51aa7...9b4

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Når terapeuten bruker et par minutter på å si en eller to setninger, og ikke klarer å formidle hva hun mener og heller ikke klarer å respondere på det som gruppe medlemmene forteller, så er det frustrerende.

Ikke alle har personlighet til å være terapeut

Ts

Anonymkode: 73007...983

Mulig hun ikke er en spesielt god terapeut (ennå). Men hvorfor tror du det handler om hennes manglende livserfaring?

Det høres mer ut som om det handler om en blanding av personlighet og manglende arbeidserfaring.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er noe problem å gi "dårlige forslag". Problemet etter min mening er om psykologen insisterer på at pasienten skal følge disse forslagene eller at psykologen ikke har noe plan B om det første forslaget ikke fungerer. 

En psykolog som ikke kjenner pasienten sin godt vil nok svært ofte gi mange dårlige forslag. Det å gi forslag til pasienten er jo også en måte å bli kjent med pasienten på. Man gir forslag og finner ut om pasienten har prøvd disse forslagene tidligere og om pasienten har grunner til at hun ikke ønsker å følge disse forslagene. 

Min erfaring som pasient er at det er vanskelig for psykologen å gi gode forslag fordi en som går til psykolog normalt har prøvd alle de mest åpenbare forslagene før hun har oppsøkt psykologen. 

Anonymkode: aa4fb...531

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (På 14.12.2024 den 11.56):

Mulig hun ikke er en spesielt god terapeut (ennå). Men hvorfor tror du det handler om hennes manglende livserfaring?

Det høres mer ut som om det handler om en blanding av personlighet og manglende arbeidserfaring.

Man kan selvfølgelig ikke forvente at en sorgterapeut skal ha erfaring med å ha mistet sin partner, et søsken eller et barn, men hun virker veldig naiv og jatter med når noen av oss forteller om hvordan vi opplevde å se vår partner dø, opplevelsen av å være i sjokk ol.

Hun responderer med : "Oj.. det hørtes ikke så greit ut","livet gir og livet tar","jaja slik er livet" eller så er hun stille og sier ingenting.

Ts

Anonymkode: 73007...983

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man kan selvfølgelig ikke forvente at en sorgterapeut skal ha erfaring med å ha mistet sin partner, et søsken eller et barn, men hun virker veldig naiv og jatter med når noen av oss forteller om hvordan vi opplevde å se vår partner dø, opplevelsen av å være i sjokk ol.

Hun responderer med : "Oj.. det hørtes ikke så greit ut","livet gir og livet tar","jaja slik er livet" eller så er hun stille og sier ingenting.

Ts

Anonymkode: 73007...983

Selv synes jeg slike kommentarer er svært ufølsomme. 

Anonymkode: aa4fb...531

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Man kan selvfølgelig ikke forvente at en sorgterapeut skal ha erfaring med å ha mistet sin partner, et søsken eller et barn, men hun virker veldig naiv og jatter med når noen av oss forteller om hvordan vi opplevde å se vår partner dø, opplevelsen av å være i sjokk ol.

Hun responderer med : "Oj.. det hørtes ikke så greit ut","livet gir og livet tar","jaja slik er livet" eller så er hun stille og sier ingenting.

Ts

Anonymkode: 73007...983

Sånne kommentarer tror jeg ikke har så mye mer manglende livserfaring å gjøre, men at folk ikke vet hva de skal si. Det er jo selvfølgelig dumt når man er terapeut  

Jeg tror som sagt ikke egen livserfaring eller mangel på sådan har noe å si for hvor god man er som terapeut, men (i tillegg til utdannelsen) personlighet og terapeut-erfaring.

[AnonymBruker]

Daria skrev (På 13.12.2024 den 15.33):

Jeg vil helst slippe at terapeuter bruker eksempler fra sitt eget liv... Alder og egnethet henger ikke nødvendigvis sammen, hverken på den ene eller andre måten. Jeg oppdaget etter flere år i terapi at min fine, kloke og dyktige psykolog var yngre enn jeg trodde - da jeg begynte hos ham var han bare 32 og hadde vært autorisert i knapt tre år. Han sa en gang at Jeg kan jo ikke skjønne hvordan dette er for deg, og jeg følte meg mye mer sett og forstått av det enn av alle som i ulike sammenhenger trekker inn egne erfaringer for å vise sin forståelse - det oppleves sjelden så treffende som de tror.

Jeg freste da psykologen min sa hun hadde vært i samme situasjon som meg og forstod hvordan det føltes. For selv om psykologen mente at hun hadde vært i samme situasjon mente jeg at vi ikke hadde vært i samme situasjon. Ting som på overflaten kan virke likt, kan virke helt ulikt for de som er i situasjonen. 

I tillegg om man går til psykolog så har man det ofte svært vondt og da kan små ting få begeret til å renne over.  Så min psykolog måtte nærmest gå på eggeskall. Jeg var sikkert ikke hennes favoritt-pasient. Og da vi hadde vår siste time så sa jeg beklager for alle gangene jeg hadde frest og sa at jeg skjønte at hun mente alt godt. 

Anonymkode: aa4fb...531