Bør en terapeut ha litt livserfaring innen det hen jobber med selv?

[AnonymBruker]

Når man går til psykolog, i sorggruppe etter dødsfall eller i parterapi, er det da en fordel at terapeuten har (litt) livserfaring ?

Det er jo ikke alltid at "kartet stemmer med terrenget", og i visse tilfeller trenger man livserfaring for å kunne imøtekomme sine klienter /brukere tenker jeg.

Jeg har nettopp begynt i en sorggruppe for folk som har mistet sine partnere til kreft.

Terapeuten snakker veldig sakte, bruker lang tid på å formulere seg og finne de riktige ordene.

Jeg og en annen i gruppen må omtrent legge ordene i munnen på terapeuten, for at hun skal klare å kunne komme til poenget av og til.

Vi merker veldig godt at hun aldri har vært i et forhold, og har lite livserfaring generelt med vanskelige ting.

Jeg og min avdøde partner gikk en gang i parterapi og der var det helt motsatt, da terapeuten var veldig "på", brukte eksempler fra sitt eget liv med kone og barn og var veldig engasjert og flink.

Helsestasjonen henviste barnet mitt til barnepsykolog en periode barnet hadde store søvnproblemer, og barnepsykologen skulle hjelpe meg å finne ut hvorfor barnet sov så dårlig.

Barnepsykologen var ung, nyutdannet og hadde ikke barn selv og kom med rare forslag som jeg ikke kunne følge, da de var helt borti natta.

Blant annet mente hun at jeg skulle legge sønnen min på 2 år til å sove kl 16, og forstod ikke at dette ville innvirke negativt på hans leggetid kl 19.

 

Anonymkode: 73007...983

[Uanonym bruker]

Nei, det synes jeg ikke. Noen ganger er det tvert i mot, faktisk. Mange som har en egen erfaring innen et eller annet blir veldig sånn at de tror at alle reagerer likt som de selv gjorde. Dårlig utgangspunkt. 

At terapeuten din ikke klarer å komme til poenget, har neppe noe med hans/hennes manglende livserfaring å gjøre, men heller med manglende erfaring som (gruppe)terapeut.

[AnonymBruker]

Sånn er dagens utdanningssystem. Folk som absolutt ikke er personlig egnet kan komme inn på studier, og fullføre de, og dermed stille sterkest på å søke på stillinger de absolutt ikke burde ha. Kjenner selv ei som er psykolog som ikke er annet enn "boksmart", har nok komt seg godt gjennom fagene på studiet uten å egentlig ha noe særlig dybde ellers. Ikke stol på at terapeuter kan annet enn litt av det som står i lærebøkene.

Anonymkode: ce758...3cd

[AnonymBruker]

Jeg er nok litt enig med dette ja. Jeg gikk i terapi på smerteklinikk hos en friskus, og det ble litt skivebom. I dag er jeg med i en pasientforening der jeg opplever mye mer emosjonell støtte og validering, fra likepersoner.

Anonymkode: 5e18e...a75

[AnonymBruker]

Dette har vært mye diskutert i fagmiljøene også.... Jeg tror en god terapeut er en god terapeut uavhengig av egne erfaringer, og da tilsvarende motsatt. En dårlig terapeut med mye egenerfaring kan feks bli opptatt av sin egen historie, og følelsene som fulgte med- dette kan gjøre at h*n blir en dårlig lytter, og styre samtalen mer enn det som er meningen. Jeg tror at egen erfaring kan bidra positivt om terapeuten har et avklart forhold til sin egen historie, og kan bruke denne på en positiv måte, men ikke at det er en forutsetning for god terapi. 

Anonymkode: 232d3...7df

[Daria]

Jeg vil helst slippe at terapeuter bruker eksempler fra sitt eget liv... Alder og egnethet henger ikke nødvendigvis sammen, hverken på den ene eller andre måten. Jeg oppdaget etter flere år i terapi at min fine, kloke og dyktige psykolog var yngre enn jeg trodde - da jeg begynte hos ham var han bare 32 og hadde vært autorisert i knapt tre år. Han sa en gang at Jeg kan jo ikke skjønne hvordan dette er for deg, og jeg følte meg mye mer sett og forstått av det enn av alle som i ulike sammenhenger trekker inn egne erfaringer for å vise sin forståelse - det oppleves sjelden så treffende som de tror.

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (10 minutter siden):

Nei, det synes jeg ikke. Noen ganger er det tvert i mot, faktisk. Mange som har en egen erfaring innen et eller annet blir veldig sånn at de tror at alle reagerer likt som de selv gjorde. Dårlig utgangspunkt. 

At terapeuten din ikke klarer å komme til poenget, har neppe noe med hans/hennes manglende livserfaring å gjøre, men heller med manglende erfaring som (gruppe)terapeut.

Terapeuten i sorggruppen er visst stille og snakker lavt og lite i private sammenhenger også, har jeg blitt fortalt

Flere foreninger har likemannsarbeid, der pasienter og pårørende kan snakke med "likemenn" som har gått gjennom det samme selv, og det er jo en fordel?

Ts

Anonymkode: 73007...983

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Terapeuten i sorggruppen er visst stille og snakker lavt og lite i private sammenhenger også, har jeg blitt fortalt

Flere foreninger har likemannsarbeid, der pasienter og pårørende kan snakke med "likemenn" som har gått gjennom det samme selv, og det er jo en fordel?

Ts

Anonymkode: 73007...983

Å snakke med likemenn er jo noe annet enn å snakke med terapeut. Det er jo to helt forskjellige forhold. Terapi er (vanligvis) ikke at en person sitter og forteller deg hvordan han/hun opplevde den samme tingen som du går gjennom. Det kan være nyttig det også, men alt til sin tid.

[AnonymBruker]

Kanskje dere to bør fokusere mer på hva som blir sagt enn den som sier det, hvor høyt, lavt eller sakte personen snakker i profesjonelle eller private sammenhenger? Det er ikke høflig å prøve å fullføre setningene til noen som snakker sakte... Hvis stemmen og talemåten er så distraherende så er det bedre å bytte gruppe enn å holde på slik som det her.

Anonymkode: 96c2d...ee9

[AnonymBruker]

Nei, det trenger man ikke. Kan være en veldig god barnehagepedagog uten å ha egne barn eller god lege uten å ha hatt helseproblemer selv. Egnethet er mye viktigere, og det høres ut som denne terapeuten ikke er egnet, ikke enda i hvert fall. 

Anonymkode: b0567...332

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje dere to bør fokusere mer på hva som blir sagt enn den som sier det, hvor høyt, lavt eller sakte personen snakker i profesjonelle eller private sammenhenger? Det er ikke høflig å prøve å fullføre setningene til noen som snakker sakte... Hvis stemmen og talemåten er så distraherende så er det bedre å bytte gruppe enn å holde på slik som det her.

Anonymkode: 96c2d...ee9

Vi prøver jo å ikke fullføre setningen til terapeuten, men hun leter etter ord og sitter mye og nikker og er enige i det som vi i gruppen forteller.

Jeg får rett og slett litt makk av å sitte og høre på noen som er så treig, og snakker så lavt at jeg må spisse ørene. Det er mye rundt grøten og mye opplagte ting hun sier

Ts

Anonymkode: 73007...983

[AnonymBruker]

Tror dere var litt uheldig med denne terapeuten, hun høres uerfaren og usikker ut.

Jeg foretrekker behandler som forholder seg objektiv til temaet. Man er ikke der for sympati, men for å lære og leve med det som er vanskelig. 

Opplever det som en uting når folk skal fortelle om sine egne erfaringer som pårørende når jeg forteller om meg selv og min rolle. 
 

Anonymkode: ace4a...808

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når man går til psykolog, i sorggruppe etter dødsfall eller i parterapi, er det da en fordel at terapeuten har (litt) livserfaring ?

Det er jo ikke alltid at "kartet stemmer med terrenget", og i visse tilfeller trenger man livserfaring for å kunne imøtekomme sine klienter /brukere tenker jeg.

Jeg har nettopp begynt i en sorggruppe for folk som har mistet sine partnere til kreft.

Terapeuten snakker veldig sakte, bruker lang tid på å formulere seg og finne de riktige ordene.

Jeg og en annen i gruppen må omtrent legge ordene i munnen på terapeuten, for at hun skal klare å kunne komme til poenget av og til.

Vi merker veldig godt at hun aldri har vært i et forhold, og har lite livserfaring generelt med vanskelige ting.

Jeg og min avdøde partner gikk en gang i parterapi og der var det helt motsatt, da terapeuten var veldig "på", brukte eksempler fra sitt eget liv med kone og barn og var veldig engasjert og flink.

Helsestasjonen henviste barnet mitt til barnepsykolog en periode barnet hadde store søvnproblemer, og barnepsykologen skulle hjelpe meg å finne ut hvorfor barnet sov så dårlig.

Barnepsykologen var ung, nyutdannet og hadde ikke barn selv og kom med rare forslag som jeg ikke kunne følge, da de var helt borti natta.

Blant annet mente hun at jeg skulle legge sønnen min på 2 år til å sove kl 16, og forstod ikke at dette ville innvirke negativt på hans leggetid kl 19.

 

Anonymkode: 73007...983

Her uttaler du deg på meget gyngende grunn, om en yrkesgruppe. 
 

At noen snakker sakte og samtidig gir inntrykk av å lete etter ord, trenger ikke bety at hen leter etter ord. Like gjerne kan hen lete etter reaksjoner hos forsamlingen. Du er frempå og vil legge ord i munnen på terapeuten, hvordan tenker du hun oppfatter deg da? Hva leter hun etter hos deg? Og hva finner hun i din væremåte sett fra hennes ståsted? 
 

Å gi oss en linje fra en terapeuts råd i forhold til barnet ditt, det gir like lite info som om juleevangeliet skulle bare gitt oss en setning. (Siden vi nå er i denne søte juletid). 
 

Neste gang du går i gruppa di, så prøv å tenk over at der er flere enn deg i den gruppen, og at alle skal ha hjelp og alle skal sees og høres og at terapeuten gjør flere ting enn å snakke og å lete etter ord i den settingen. 

Anonymkode: 51aa7...9b4

[AnonymBruker]

Folk som både er unge og nyutdannede, er sjelden veldig gode i menneskejobber.

Problemet er jo at et sted må de få erfaring. Hadde vi tatt oss råd til det, burde det være krav til flere år tett veiledet turnustjeneste for å jobbe i psykologi, medisin, barnevern og sosialt arbeid. 

Anonymkode: d8dc5...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Terapeuten i sorggruppen er visst stille og snakker lavt og lite i private sammenhenger også, har jeg blitt fortalt

Flere foreninger har likemannsarbeid, der pasienter og pårørende kan snakke med "likemenn" som har gått gjennom det samme selv, og det er jo en fordel?

Ts

Anonymkode: 73007...983

Kan være at terapeuten mangler erfaring i jobben (ingen kommer erfarne inn i jobben) og derfor bruker lang tid på formuleringene. 

Kan også være slik at hun ikke vil dele fra sitt privatliv eller avsløre om hun er i forjold, har barn osv. Jeg jobber også tett på mennesker i hjelpeapparatet og min sivilstatus nevner jeg aldri.

Anonymkode: a1614...b02

[AnonymBruker]

Nei, egenerfaring er ikke noe som automatisk gjør deg bedre kvalifisert. 

Anonymkode: 47881...846

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Her uttaler du deg på meget gyngende grunn, om en yrkesgruppe. 
 

At noen snakker sakte og samtidig gir inntrykk av å lete etter ord, trenger ikke bety at hen leter etter ord. Like gjerne kan hen lete etter reaksjoner hos forsamlingen. Du er frempå og vil legge ord i munnen på terapeuten, hvordan tenker du hun oppfatter deg da? Hva leter hun etter hos deg? Og hva finner hun i din væremåte sett fra hennes ståsted? 
 

Å gi oss en linje fra en terapeuts råd i forhold til barnet ditt, det gir like lite info som om juleevangeliet skulle bare gitt oss en setning. (Siden vi nå er i denne søte juletid). 
 

Neste gang du går i gruppa di, så prøv å tenk over at der er flere enn deg i den gruppen, og at alle skal ha hjelp og alle skal sees og høres og at terapeuten gjør flere ting enn å snakke og å lete etter ord i den settingen. 

Anonymkode: 51aa7...9b4

Når terapeuten bruker et par minutter på å si en eller to setninger, og ikke klarer å formidle hva hun mener og heller ikke klarer å respondere på det som gruppe medlemmene forteller, så er det frustrerende.

Ikke alle har personlighet til å være terapeut

Ts

Anonymkode: 73007...983

[Frøkenfryden]

Jeg er selv innen feltet og har jobbet mange steder. Jeg synes ikke livserfaring er det som har vært viktig på hvem som har vært dyktigst av mine kollegaer. Jeg har absolutt møtt folk jeg synes er håpløse i yrket, av både psykologer og leger, men det har ikke handlet om deres egen livserfaring.

Endret 13. desember 2024 av Frøkenfryden
Å nevne egen profesjon er ikke tillat i dette emnet, så jeg redigerte

[AnonymBruker]

Frøkenfryden skrev (14 minutter siden):

Jeg er selv innen feltet og har jobbet mange steder. Jeg synes ikke livserfaring er det som har vært viktig på hvem som har vært dyktigst av mine kollegaer. Jeg har absolutt møtt folk jeg synes er håpløse i yrket, av både psykologer og leger, men det har ikke handlet om deres egen livserfaring.

Enig.  De psykologene som har irritert meg er de som ikke lytter til pasienten og oppfører seg svært paternalistisk. 

Forstå meg rett. Jeg sier ikke at psykologen skal være enig i alt pasienten sier og ber om. Men om psykologen ikke vil lytte så er det vanskelig å hjelpe pasienten og vanskelig for pasienten å ha tillit til psykologen. 

I tillegg irriterer det meg når psykologer ikke er ærlige om feltene de mangler erfaring fra. Er en del psykologer som virker å tro at siden de er psykologer så har de kompetanse på alle felt innenfor psykologi. Men psykologi er alt for stort felt til at man kan være ekspert på alt.  

Jeg er kun pasient. Så jeg gir min mening utfra det perspektivet. 

 

Anonymkode: aa4fb...531

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Jeg og min avdøde partner gikk en gang i parterapi og der var det helt motsatt, da terapeuten var veldig "på", brukte eksempler fra sitt eget liv med kone og barn og var veldig engasjert og flink.

Anonymkode: 73007...983

Jeg tviler ikke på at dere fikk mye ut av å gå til denne terapeuten, men å dele fra sitt eget liv er det mange terapeut-retninger som avstår fra. Det er ikke et kvalitetstegn at de deler fra eget liv eller at de har opplevd mye selv.
 

når det gjelder denne gruppa høres det ut som du reagerer såpass på henne at du bør bytte gruppe. Ser ikke hvordan det er konstruktivt for deg eller resten av gruppa.

Anonymkode: 98e74...34a