Flere som bare bestemte seg for at « f it» å jobbe 100% med barn gidder jeg ikke?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Her i huset tjener far mye mer enn meg. Helt logisk at jeg går ned i stilling og ikke han. Dessuten er det jeg som vil være hjemme. Han vil jobbe.

Anonymkode: ea4c7...57c

Men sånn er det ikke for alle.

Anonymkode: 41d1a...0ae

[AnonymBruker]

jeg jobber natt, så har en del fri, kan ha kortere dage ri barnehagen og jeg er mer hjemme. Elsker det. Samt om jeg må jobbe i julen så gjør det ikke noe om jeg må gå på jobb juleaften kl 22, for da er vi ferdig og barna har lagt seg. 

Jeg er b.menenske så passer til det også. Jobber i helse. 

Anonymkode: 7928d...79d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.12.2024 den 13.01):

Jeg kjenner at jeg blir veldig nedstemt over hvor lite tid jeg har igjen til å lage ordentlig mat, følge opp barnet mitt ordentlig og ha igjen tid til å leve selv. Selv om vi er to voksne, syns jeg det blir mye halvgjort på hjemmebane, og det trives jeg særs dårlig med. 
Jeg kan klare meg på 80% av det jeg tjener. Har andre trappet ned til 80% eller mindre, og hva var begrunnelsen til valget?

Anonymkode: eae76...fe7

De fleste friske med barn jobber 100%. Noen 80%.

Jeg er syk og uføre,men jobbet 50% da barna var små ,men det ble for mye da jeg var 100% alene med dem hele deres barndom + jeg ble sykere. Hvis du har mulighet så ja 80% fint det vel?

Anonymkode: c9b66...c71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Bare kjør på med redusert: stilling, inntekt, pensjonsopptjening, uføre/yrkesskadeforsikring, muligheter for avansement, medarbeiderattraktivitet og dine barn vil helt sikkert takke deg når de skjønner du ofret alt dette slik at også arven blir redusert.

Anonymkode: 29c48...1ab

Og stå på (nesten) bar bakke når skilsmissen/samlivsbruddet er et faktum...

Anonymkode: c616c...bb8

[AnonymBruker]

Livet er for kort til å jobbe og slite i  100 Prosent jobb. Og penger er ikke alt ! 

Anonymkode: 2b6a5...514