Vil babyer og småbarn alltid foretrekker mor fremfor far?

[AnonymBruker]

Hadde en diskusjon med en venninne som påstår at babyer og småbarn opp til hverfall 2 år alltid vil foretrekke mor fremfor far, at det er slik biologisk med tanke på hormoner osv.

Jeg trodde det var mer slik at barnet knytter seg til den som tar det meste av trøst og omsorgsarbeider. Eks hvis barnet får flaske fra dag en og far og mor deler 50/50 på alt med babyen, så er det vel ikke sånn at baby fortsatt foretrekker mor over far, eller er det?

 

Anonymkode: 1ff99...812

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hadde en diskusjon med en venninne som påstår at babyer og småbarn opp til hverfall 2 år alltid vil foretrekke mor fremfor far, at det er slik biologisk med tanke på hormoner osv.

Jeg trodde det var mer slik at barnet knytter seg til den som tar det meste av trøst og omsorgsarbeider. Eks hvis barnet får flaske fra dag en og far og mor deler 50/50 på alt med babyen, så er det vel ikke sånn at baby fortsatt foretrekker mor over far, eller er det?

 

Anonymkode: 1ff99...812

Du har rett.

Men der kvinnen oversvømmes av oxytocin etter fødsel, må mannen bruke tid på barnet i form av omsorgsarbeid (holde, bysse, mate, skifte på) for at han skal utskille det samme hormonet. Også kalt kjærlighetshormonet. 
Siden kvinner tradisjonelt sett har tatt hovedtyngden av omsorgsarbeidet knyttet til barnet, spesielt fordi hun ofte ammer, så knytter barna seg først til mor, og deretter gradvis til far, når/hvis han blir mer deltagende.

[Anonym6789]

Vår eldste var like knyttet til oss begge. Noen perioder med veldig mammaklenging, men om det var noe så spilte det ingen rolle om det var jeg eller far som trøstet. Det første halve året kunne det bli trøstet av hvem som helst

[AnonymBruker]

Vår datter var knyttet til meg helt til jeg begynte på jobb da hun var 8 mnd. etter det var det bare pappa, og er det fortsatt mange år etter. Hun la seg heller i en krok å gråt enn å få trøst av meg lenge💔 

Anonymkode: 3d6b2...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde en diskusjon med en venninne som påstår at babyer og småbarn opp til hverfall 2 år alltid vil foretrekke mor fremfor far, at det er slik biologisk med tanke på hormoner osv.

Jeg trodde det var mer slik at barnet knytter seg til den som tar det meste av trøst og omsorgsarbeider. Eks hvis barnet får flaske fra dag en og far og mor deler 50/50 på alt med babyen, så er det vel ikke sånn at baby fortsatt foretrekker mor over far, eller er det?

 

Anonymkode: 1ff99...812

Når de er 1 til 3 år handler det mer om at mor klarer bedre å møte barnet emosjonelt enn far. Fedre trigges av store følelsesutrbrudd etc. da de ikke fikk lov til det selv som barn, mødre møter barnas emosjonelle behov og avfeier dem ikke som irrasjonelle. 

Men fedres jobb er å vende barna ut mot verden, ikke skjerme de for mye fra omgivelsene og la de utfolde seg fysisk.

Anonymkode: 57895...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde en diskusjon med en venninne som påstår at babyer og småbarn opp til hverfall 2 år alltid vil foretrekke mor fremfor far, at det er slik biologisk med tanke på hormoner osv.

Jeg trodde det var mer slik at barnet knytter seg til den som tar det meste av trøst og omsorgsarbeider. Eks hvis barnet får flaske fra dag en og far og mor deler 50/50 på alt med babyen, så er det vel ikke sånn at baby fortsatt foretrekker mor over far, eller er det?

 

Anonymkode: 1ff99...812

Vårt barn foretrakk faren fordi jeg var for syk til å ta meg av barnet. Det vil si at jeg måtte "avvise" barnet mer enn jeg ville. 

Anonymkode: 57895...464

[AnonymBruker]

Min yngste foretrekker far. 

Det oppleves som litt trist faktisk, og ble enda mer sårende da jeg så at barnehagen hadde skrevet: «Primær omsorgsperson: far», i sitt system. 

(Meg og barnefar er gifte og fordeler alle oppgaver om barna mellom oss»)

Anonymkode: 1080c...a78

[AnonymBruker]

Min mann og jeg har vært like involvert fra starten. Barnet er like knyttet til oss begge.

Instinktivt kommer barnet til meg, mor, når hun har det vondt, trenger trøst, er frustrert, sint, lei seg, trøtt, sulten. Hun foretrekker far, når hun vil gjøre noe gøy, leke, være ute, dra på butikken.

 

Anonymkode: 7c1cb...ce3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Min yngste foretrekker far. 

Det oppleves som litt trist faktisk, og ble enda mer sårende da jeg så at barnehagen hadde skrevet: «Primær omsorgsperson: far», i sitt system. 

(Meg og barnefar er gifte og fordeler alle oppgaver om barna mellom oss»)

Anonymkode: 1080c...a78

Spesielt at de skrev det? Aldri opplevd at de har skrevet noe slikt. 

 

Anonymkode: a8649...ecf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hadde en diskusjon med en venninne som påstår at babyer og småbarn opp til hverfall 2 år alltid vil foretrekke mor fremfor far, at det er slik biologisk med tanke på hormoner osv.

Jeg trodde det var mer slik at barnet knytter seg til den som tar det meste av trøst og omsorgsarbeider. Eks hvis barnet får flaske fra dag en og far og mor deler 50/50 på alt med babyen, så er det vel ikke sånn at baby fortsatt foretrekker mor over far, eller er det?

 

Anonymkode: 1ff99...812

Du har nok rett.

Samtidig viser vel endel eksempler fra det med psykiske plager og vansker at det å IKKE være tilknyttet mor uansett årsak ikke er så bra for oss. Så selv om de knytter seg til far, virker det som om det allikevel bare er nest best, og at det for hjernen oppfattes som at noe ikke er som det skal være. Så jeg tror personlig at din venninne her rett i at babyene faktisk vil ha en mor... helt instinktivt. Mor = pupp = melk = overlevelse. Det er en svær sterk biologisk drift å ha behov for en mor. Så merkelig nok går det ikke alltid tipp topp for de som vokser opp bare med en far, selv om han gir aldri så mye flaske, trøst og ivaretar på alle de rette måtene. Mangelen på tilknytning til mor er og blir et uromoment og et udekket behov. Så tror ikke man skal kjimse helt av våre primitive drifter med opphav i overlevelsesinstinktet. Kanskje nettopp det som har tatt oss dit vi er i dag, som er art litt utenom det vanlige.

Så jeg tenker dere har litt rett begge to på hver deres måte.
Jeg tror tilknytning er noe annet enn det "å foretrekke" eller "ha behov for". 

Anonymkode: 6990c...2c9

[AnonymBruker]

Det er vel fordi det ofte er mor som er primær omsorgsperson (har permisjon) den første tiden, kanskje ammer osv, men det jevner seg fort ut dersom far er aktivt involvert. Selvfølgelig ingen regel, men sånn generelt.

Mine lot seg best trøste av meg som babyer, men det var gjerne fordi de var puppegale også. Siden har de hatt perioder hvor pappa er best begge to (har gutt og jente). Vi er skilt nå, og når noe er upopulært i et av hjemmene så er det fort den andre forelderen som er best 😅 

Anonymkode: a8649...ecf

[AnonymBruker]

Min mann var student da vi fikk de to eldste barna, så han var hjemme sammen med oss nesten hele tiden da jeg var i permisjon, og så hadde han barna hjemme mens jeg jobbet (fikk kontantstøtte) noen måneder etter det.

Begge barna pleide å sove på brystet hans mange timer om dagen. Og begge var skikkelig pappa-jenter helt fra de var bittesmå. Det er de enda, og eldste er tenåring. 

 

Så det er hvor mye tid man tilbringer med dem, heller enn kjønn, som avgjør dette. 

Anonymkode: 271ad...29c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min mann var student da vi fikk de to eldste barna, så han var hjemme sammen med oss nesten hele tiden da jeg var i permisjon, og så hadde han barna hjemme mens jeg jobbet (fikk kontantstøtte) noen måneder etter det.

Begge barna pleide å sove på brystet hans mange timer om dagen. Og begge var skikkelig pappa-jenter helt fra de var bittesmå. Det er de enda, og eldste er tenåring. 

 

Så det er hvor mye tid man tilbringer med dem, heller enn kjønn, som avgjør dette. 

Anonymkode: 271ad...29c

Tror det handler mye mer om hvordan man er emosjonelt. Yngste liker stabilitet i humør og følelser, så han foretrekker pappaen. Jeg er vimsete, høyt og lavt, det trekkes eldstemann mot fordi han er lik selv, han er i tillegg skikkelig kosete og jeg er lik, mens yngste er ikke like kosete av seg.
 

Anonymkode: 57895...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min yngste foretrekker far. 

Det oppleves som litt trist faktisk, og ble enda mer sårende da jeg så at barnehagen hadde skrevet: «Primær omsorgsperson: far», i sitt system. 

(Meg og barnefar er gifte og fordeler alle oppgaver om barna mellom oss»)

Anonymkode: 1080c...a78

Du, dette kan like gjerne være at de har et system der de bare kan sette opp 1 forelder som da kanskje er den som får første telefon om noe skjer feks, og at de har tenkt på likestilling og derfor satt opp fedrene før mødrene. For å jobbe litt mot den automatikken det er mange steder at alltid mor kontaktes først. Og at dette ikke har noe med deres familie spesifikt å gjøre ❤️ 

Anonymkode: a696b...750

[AnonymBruker]

Venninnen din er på bærtur. Hvem barna foretrekker, vil gå i bølger, og ofte vil det være den barnet har tilbragt mest tid med i det siste. 

Her var det Mamma som gjaldt da jeg var i perm, så var det kun pappa pappa pappa da det var pappaen som var i perm, og etter permen var over, har det vekslet frem og tilbake, noen ganger er det bare mamma, andre ganger bare pappa, og det kan svinge på en dag. 

Anonymkode: a4582...2f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vår datter var knyttet til meg helt til jeg begynte på jobb da hun var 8 mnd. etter det var det bare pappa, og er det fortsatt mange år etter. Hun la seg heller i en krok å gråt enn å få trøst av meg lenge💔 

Anonymkode: 3d6b2...2ed

Samme her. Hater pappapermen. Fikk kolikktiden med en ødelagt kropp i tillegg, og når jeg endelig følte meg bedre og barnet var enklere å håndtere, da kom pappa på banen. I ettertid har det bare vært pappa som er god nok

Anonymkode: 954e9...bd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hadde en diskusjon med en venninne som påstår at babyer og småbarn opp til hverfall 2 år alltid vil foretrekke mor fremfor far, at det er slik biologisk med tanke på hormoner osv.

Jeg trodde det var mer slik at barnet knytter seg til den som tar det meste av trøst og omsorgsarbeider. Eks hvis barnet får flaske fra dag en og far og mor deler 50/50 på alt med babyen, så er det vel ikke sånn at baby fortsatt foretrekker mor over far, eller er det?

 

Anonymkode: 1ff99...812

JO det kalles overlevelsesinstikt. Far har ikke pupp! En person er mer enn nok og knytte seg til leste jeg.

Anonymkode: b1e82...229

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Min mann og jeg har vært like involvert fra starten. Barnet er like knyttet til oss begge.

Instinktivt kommer barnet til meg, mor, når hun har det vondt, trenger trøst, er frustrert, sint, lei seg, trøtt, sulten. Hun foretrekker far, når hun vil gjøre noe gøy, leke, være ute, dra på butikken.

 

Anonymkode: 7c1cb...ce3

Men de trenger først og fremst melkemaskinen m o r!

Anonymkode: b1e82...229

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Venninnen din er på bærtur. Hvem barna foretrekker, vil gå i bølger, og ofte vil det være den barnet har tilbragt mest tid med i det siste. 

Her var det Mamma som gjaldt da jeg var i perm, så var det kun pappa pappa pappa da det var pappaen som var i perm, og etter permen var over, har det vekslet frem og tilbake, noen ganger er det bare mamma, andre ganger bare pappa, og det kan svinge på en dag. 

Anonymkode: a4582...2f2

Nei nei nei! Babyen foretrekker MOREN først! Les deg opp! Det er URINSTINKT

Anonymkode: b1e82...229

[AnonymBruker]

Her har far vært soleklar favoritt. Barn nr 3 ble ikke ammet, og jeg ble syk etter fødsel. Dette førte til at han naturligvis tok mer av det praktiske med barnet.

 

Da jeg var hjemme i perm var barnet helt ok med begge foreldre men hengt mest på far på ettermiddagen. Fra pappaperm (1 år gammel) og til barnet ble ca 20 mnd så har pappa vært SOLEKLAR favoritt og definitivt den barnet har foretrukket.

 

Nå når barnet nærmer seg 2 år så har det begynt å bli bedre. Perioden har vært sår for meg som mor 😅 

Anonymkode: 8f180...1f4