Gutt på to år og åtte måneder som kverulerer mye

[AnonymBruker]

Hehe begge mine barn også "kverulerte" i den alderen. Synes det er en fin egenskap å ha ved at de bruker ord når de er uenige så jeg møtte dem der. Idag argumenterer de og forklarer og har et godt ordforråd, og bruker ord fremfor handlinger og det er fint 😊

Tenker hvis barnet ditt sier at det ikke er kaldt, kan du heller være litt nysgjerrig og positivt innstilt. En treåring er ikke ute etter å kverulere og være uenig, de har heller ikke forutsetningene for det de sier.

-åå hvordan vet du det? Har du vært ute og sjekka idag ?

- ja/nei 

Heller få til en positivt lada samtale og undre deg sammen med barnet fremfor å diskutere. 

Da føler de at de blir hørt, du gir dem oppmerksomhet for foretrukket atferd, for alternativet kan jo være at de begynner å skrike og legge seg ned. 

Så når dere er i den samtalen kan man si at 

- mamma vil at du har på lue, likevel. Du kan få vondt i ørene. 

Pleier egentlig å funke gull. 

 

Anonymkode: 3ddbf...a75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det skjer som regel når han er i dårlig humør, da kverulerer han på den minste ting. Han har godt utviklet språk og sier ofte det motsatte av det vi voksne sier. Noen ganger korrigerer vi og noen ganger ikke, men vi kan altså regne med å bli motsagt hver gang han er misfornøyd. Barnehagen har også påpekt det, og jeg synes det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre, for jo mer vi korrigerer, jo mer kverulerer han. Jeg har jo hørt om terrible twos, og synes det kan bli vel heftig til tider selv om det ikke er raseriutbrudd eller fysisk utagering 😅 Det er slitsomt å måtte diskutere med et lite barn som ikke vet helt når han skal stoppe, når det pågår over tid.

Noen erfaringer her? Og skal vi egentlig gjøre noe med det, eller er det best å la det gå over etter hvert som han modnes? Barnehagen har ikke sagt noe spesielt, bare påpekt det og at de korrigerer når det passer.

Anonymkode: 37e4e...e09

Ehm. Barn på under tre år kan ikke kverrulere. De aner ikke hva det er.
Og ja, det er litt skummelt med små barn med godt språk. De kan bli faretruende gode på å etterlikne voksen-språk og dermed høres nesten oppegående ut. Mens hjernen du TROR du kommuniserer med er jo en primitiv sak for å si det rett ut. Det er ingen god kobling mellom hva barnet sier og at barnet i det hele tatt tenker i nærheten av logisk. Har selv hatt to barn med godt tidlig språk, men heldigvis leste jeg endel bøker helt i starten av foreldrekarrieren som lærte meg nettopp farene ved dette, og et par veldig viktige råd. Og de bruker jeg tildels fortsatt, selv om barna snart er 7 og 9... så er det svært lenge igjen til hjernen deres er ferdig utviklet når de er 25 år...

Så, viktigst av alt. DU er den voksne. Det er ditt ansvar å IKKE gå i slike diskusjoner med et lite barn. For det er totalt poengløst. Det eneste du oppnår er antagelig er urolig barn som ikke vet hvor han har deg, for han forstår ingenting av å diskutrere endfa. Det små barn forstår er tydelige beskjeder om hva som forventes av dem, der og da. Ferdig. Det er det DU som skal bestemme. Barnet kan få påvirkning  gjennom hvolken farge det vil ha på genseren sin, og evt hvilken tallerken det skal spises fra. Det skal ikke diskuteres OM genseren skal på, eller OM det skal spises ved tv eller ved spisebordet. Vi har 100% ansvar for å lære barna det vi mener er riktig. Og ingenting av hva en 2-åring mener om livet er spesielt smart nødvendigvis, så å slippe dem inn i avgjørelser av betydning er uansett for tidlig. Og dermed er det heller ikke noe som helst poeng i å diskutere noe med dem.

Det hender fortsatt jeg går i fella og tar meg selv i å se at jeg ble dratt inn i det som oppleves som en konstruktiv diskusjon et stykke på vei, før jeg innser at jeg snakker med noen som er på et helt annet nivå. Det blir bare verre ettersom ungene blir større også fysisk. Og etterhvert kommer jo en viss logikk også, så å finne nivået der diskusjoner bare må avsluttes blir litt mer krevende. Men tror det er kjempeviktig å være bevisst på at det er vårt ansvar som voksne å avslutte diskusjoner i tide, fordi det er vi som skal bestemme uansett. 

Det er aldri et barns ansvar å stopppe en diskusjon, det er vårt. 
Husk at du nesten snakker med en amøbe, sånn satt på spissen. Hjernen i andre enden av diskosjonen er ikke som din. Lang i fra. Men den er i perioder ekstremt god på å etterlikne og få det til å høres litt slik ut. Ikke la deg lure til dumme diskusjoner med en underutviklet hjerne. Det  har ingenting for seg...

Så ja, synes dere skal gjøre noe med det. Ikke venne barnet til at alt skal diskuteres. Blir sosialt slitsomt for barnet både i barnehage og skole der ting ikke er åpent for diskusjon vanligvis. Synes dere skal øve dere på å avslutte diskusjoner veldig kjapt. Høres ut som at dere lar dere styre av en 2-åring. Og det høres ikke så bra ut.... å la seg styre av en som gladelig hadde kastet seg ut av et fly i full 100% tro på at han selvsagt kan fly... altså, det blir galskap å la en 2-åring bestemme over dere. På tide å ta kontrollen og styre skuta  

Anonymkode: b316c...9b9

[Stor pike]

Her var det i hvert fall mange voksne som kan kverulere!!! Å si stakkars barn, er jo bare frekt. Jeg hadde selv en særdeles språkrik treåring og vet godt hvordan det kan være. Han pleide å nekte å kle på seg. Diskusjon avsluttet kjapt, unge levert i bhg i trusa. Nektet aldri igjen. Stå på, ts, du er en flink mamma. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det skjer som regel når han er i dårlig humør, da kverulerer han på den minste ting. Han har godt utviklet språk og sier ofte det motsatte av det vi voksne sier. Noen ganger korrigerer vi og noen ganger ikke, men vi kan altså regne med å bli motsagt hver gang han er misfornøyd. Barnehagen har også påpekt det, og jeg synes det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre, for jo mer vi korrigerer, jo mer kverulerer han. Jeg har jo hørt om terrible twos, og synes det kan bli vel heftig til tider selv om det ikke er raseriutbrudd eller fysisk utagering 😅 Det er slitsomt å måtte diskutere med et lite barn som ikke vet helt når han skal stoppe, når det pågår over tid.

Noen erfaringer her? Og skal vi egentlig gjøre noe med det, eller er det best å la det gå over etter hvert som han modnes? Barnehagen har ikke sagt noe spesielt, bare påpekt det og at de korrigerer når det passer.

Anonymkode: 37e4e...e09

Dette er det sjukeste jeg har lest. 

KVERRULERING? 

 

 

Anonymkode: d058f...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Var jeg ikke presis nok? Da kan du få et eksempel: 

Jeg: Det er kaldt ute, vi må ta på lua

Han: NEI, det er ikke kaldt ute! Trenger ikke lue! 

 

Selvsagt vinner jeg den "diskusjonen" ved å bare ta på ham lua. Det er ikke sånn at jeg byr opp til krangel, siden du virker til å tro det. Og hvem lærte deg folkeskikk, forresten?

Anonymkode: 37e4e...e09

Når mitt barn er ekstra selvstendig lar jeg ham som regel være det. Vil du ikke ta på deg lue? Neivel, men lua skal være med ut og er klar til å tas på. Mamma har den i lomma. 60 sekunder senere tar han på seg lua selv som regel. Om han ikke tar den på, men jeg alikevel tenker det er for kaldt, så smetter jeg lua på når han vil gjøre noe. Vil du grave i sandkassa? Helt greit, men lua/hetten kommer med spaden. 

Det eneste jeg ikke kødder med er trafikk, pusse tenner, leke/herje i toppen av trappa, peisen og komfyren. Da er mamma/pappas ord lov, ferdig snakket. I starten var det hyling, men nå går det automatisk. 

 

Anonymkode: badf3...f37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Var jeg ikke presis nok? Da kan du få et eksempel: 

Jeg: Det er kaldt ute, vi må ta på lua

Han: NEI, det er ikke kaldt ute! Trenger ikke lue! 

 

Selvsagt vinner jeg den "diskusjonen" ved å bare ta på ham lua. Det er ikke sånn at jeg byr opp til krangel, siden du virker til å tro det. Og hvem lærte deg folkeskikk, forresten?

Anonymkode: 37e4e...e09

KALLER DU DETTE KVERULERING!? 

Herregud, kjære vene, få deg et barn til så du får litt perspektiv på ting.

Dette er invitasjon til maktkamp, det er fullstendig normalt og aldersadekvat i den alderen. Det kalles trass, selv om du mener barnet ditt er så modent at det kan kverulere.

Du går inn i alle maktkamper barnet inviterer til, ergo får du et barn som "kverulerer". Fordi du selv kverulerer. Barns oppgave er å invitere foreldrene sine inn til maktkamper, de tester grenser, de skal utvikle selvstendig autonomi. 

Til eldste skulle vi absolutt ha rett, vinne den maktkampen. Med nummer to sier vi bare. "Nei vel, vi tar med lua og så får du kjenne selv". Da tar han alltid på lua når han er kald nok, det er en naturlig konsekvens.

Anonymkode: d058f...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jada, stakkars barnet som har en kjærlig familie som vil ham det aller beste. Du kan jo fortelle meg hva jeg gjør feil, du som har så god peiling. Alt jeg ser er anklager uten forslag til løsning, så egentlig ønsker du jo ikke å være til hjelp, bare lage kvalm.

Kverulering er barnehagelærerens ord forresten, og det er hans måte å teste grenser på. Det er like fullt kverulering.

Anonymkode: 37e4e...e09

HAHAHA lurer på hvor barnet har lært kverulering fra 🤣

Anonymkode: d058f...c63

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (8 minutter siden):

Her var det i hvert fall mange voksne som kan kverulere!!! Å si stakkars barn, er jo bare frekt. Jeg hadde selv en særdeles språkrik treåring og vet godt hvordan det kan være. Han pleide å nekte å kle på seg. Diskusjon avsluttet kjapt, unge levert i bhg i trusa. Nektet aldri igjen. Stå på, ts, du er en flink mamma. 

Helt vanlig å nekte å kle på seg i den alderen. Det er en del av barnets utvikling.

Anonymkode: d058f...c63

[AnonymBruker]

Tenk så fantastisk at en så liten tass kan kverulere. Er ikke det urolig godt jobbet?

Anonymkode: 7b563...be6

[AnonymBruker]

Jeg har en på 2 år og 10 mnd TS og tror jeg skjønner hva du mener og min er også sånn Tenker det er en blanding av sterkt ønske om selvstendighet som er veldig vanlig for alderen med godt språk for å uttrykke det selv om de kanskje ikke alltid forstår det de selv diskuterer. Om han er som min så er det veldig mye herming av uttrykk fra bøker, TV og voksne også. Noen ganger er det bare det jeg oppfatter nesten som babbel og så viktig å henge seg opp i da enten ignorere jeg eller bare jatter med og sier jaha åja ok. Andre ganger er det mer fornuftig og jeg kan ha en mer saklig samtale med ungen. Min kommer gjerne med argumenter til hvorfor ting ikke skal gjøres. Eller forslag til hva hun synes er en bedre løsning (noe hun heller vil ha). Og jeg ser noen snakker om at de snakker over evne og greit nok er ikke helt uenig, men min har veldig ofte rett i sine argumenter da så synes ikke vi skal undervurdere barna heller og se på dem som hunder som skal få kommandoer nærmest... Jeg hører og svarer min iallfall når jeg oppfatter det som faktisk noe hun tenker og vurderer når hun snakker, men jeg gir meg ikke på det som skal skje om det er slik at jeg har gitt en beskjed for eksempel. Jeg bruker ofte uttrykk som "jeg hører du sier det ikke er kaldt men mamma er voksen og har sjekket værmeldingen så jeg vet at det er kaldt, derfor må vi ha lue". Sier og varianter av "du må stole på at mamma vet dette og vil det beste for deg". Ikke lang diskusjon men jeg er heller ikke bare "NEI DU SKAL" om du forstår 😄 

Hun er og i en fase der det virker som at utgangspunktet for absolutt alt vi sier eller ønsker er et nei fra henne 😄 Så må ofte tenke litt fremover hvordan ting skal skje og sies. Rutiner er og fint for da kan man bare si "hører du ikke vil men dette gjør vi hver dag på denne tiden så kom igjen".

I vår bhg sier de forøvrig at de snakker med barna feks ved måltidene og stiller spørsmål og oppfordrer til undring, diskusjon og forklaring på hva barna mener og tenker (fra barna). Jeg hører jo også at både min og andre sier imot de voksne (eksempel jeg leverer og de skal inn og noen sier "nei vi vil være ute!" eller omvendt) uten at noen voksne har kommentert det som negativt. De har bare sagt at hun er bestemt og så har de vel sagt at det gjerne er tegn på at barna er trygge når de tør å utfordre de voksne i barnehagen på den måten. 

 

Anonymkode: 054a6...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det skjer som regel når han er i dårlig humør, da kverulerer han på den minste ting. Han har godt utviklet språk og sier ofte det motsatte av det vi voksne sier. Noen ganger korrigerer vi og noen ganger ikke, men vi kan altså regne med å bli motsagt hver gang han er misfornøyd. Barnehagen har også påpekt det, og jeg synes det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre, for jo mer vi korrigerer, jo mer kverulerer han. Jeg har jo hørt om terrible twos, og synes det kan bli vel heftig til tider selv om det ikke er raseriutbrudd eller fysisk utagering 😅 Det er slitsomt å måtte diskutere med et lite barn som ikke vet helt når han skal stoppe, når det pågår over tid.

Noen erfaringer her? Og skal vi egentlig gjøre noe med det, eller er det best å la det gå over etter hvert som han modnes? Barnehagen har ikke sagt noe spesielt, bare påpekt det og at de korrigerer når det passer.

Anonymkode: 37e4e...e09

Sånn er mine også, og det har mye med personlighet og temperament å gjøre. Mye av dette er arvelig.

Lite annet å gjøre enn å gi en kort forklaring en gang. Deretter skjære igjennom og utføre handlingen uten å diskutere / argumentere noe mer. Det blir ikka akkurat færre slike kamper med årene når man har viljesterke og påståelige barn, så like greit å la 2-åringen se at kverulering ikke nytter. Og ikke minst velg dine kamper, ikke alt er like viktig.

Anonymkode: 9f720...a18

[AnonymBruker]

små barn speiler, de krangler og kverulerer ikke - de gjør som de har lært, så hvoor har de lært det fra om ikke svært ofte hjemme...? 

Anonymkode: fbd46...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jada, stakkars barnet som har en kjærlig familie som vil ham det aller beste. Du kan jo fortelle meg hva jeg gjør feil, du som har så god peiling. Alt jeg ser er anklager uten forslag til løsning, så egentlig ønsker du jo ikke å være til hjelp, bare lage kvalm.

Kverulering er barnehagelærerens ord forresten, og det er hans måte å teste grenser på. Det er like fullt kverulering.

Anonymkode: 37e4e...e09

Kanskje du skal bruke fem minutter på å lese innlegget mitt en gang til? 
 

Anonymkode: d0140...a88