Gutt på to år og åtte måneder som kverulerer mye

[AnonymBruker]

Det skjer som regel når han er i dårlig humør, da kverulerer han på den minste ting. Han har godt utviklet språk og sier ofte det motsatte av det vi voksne sier. Noen ganger korrigerer vi og noen ganger ikke, men vi kan altså regne med å bli motsagt hver gang han er misfornøyd. Barnehagen har også påpekt det, og jeg synes det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre, for jo mer vi korrigerer, jo mer kverulerer han. Jeg har jo hørt om terrible twos, og synes det kan bli vel heftig til tider selv om det ikke er raseriutbrudd eller fysisk utagering 😅 Det er slitsomt å måtte diskutere med et lite barn som ikke vet helt når han skal stoppe, når det pågår over tid.

Noen erfaringer her? Og skal vi egentlig gjøre noe med det, eller er det best å la det gå over etter hvert som han modnes? Barnehagen har ikke sagt noe spesielt, bare påpekt det og at de korrigerer når det passer.

Anonymkode: 37e4e...e09

[AnonymBruker]

Snart 3-åring som kverulerer, ja da har jeg hørt om det også. Neste år avanserer han til psykisk kontroll sikkert. 

Slutt å diskutere med et lite barn. Herregud. Du må da heller ikke bevise at du har rett ovenfor et så lite barn. 

Anonymkode: af3b5...de5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Snart 3-åring som kverulerer, ja da har jeg hørt om det også. Neste år avanserer han til psykisk kontroll sikkert. 

Slutt å diskutere med et lite barn. Herregud. Du må da heller ikke bevise at du har rett ovenfor et så lite barn. 

Anonymkode: af3b5...de5

Var jeg ikke presis nok? Da kan du få et eksempel: 

Jeg: Det er kaldt ute, vi må ta på lua

Han: NEI, det er ikke kaldt ute! Trenger ikke lue! 

 

Selvsagt vinner jeg den "diskusjonen" ved å bare ta på ham lua. Det er ikke sånn at jeg byr opp til krangel, siden du virker til å tro det. Og hvem lærte deg folkeskikk, forresten?

Anonymkode: 37e4e...e09

[AnonymBruker]

Må du vinne diskusjonene hver gang? Du er lov å si at nok er nok, nå bestemmer jeg. Du er den voksne, barnet trenger å ha faste rammer. Du kan ta samtaler og diskusjoner når tema har noe for seg (feks at barnet lærer noe, du får vist at du er glad i han) men av og til er ting bare vås å diskutere og da trenger barnet å lære når nok er nok ellers vil han slite ut alle sine venner hvis han lærer at det er greit.

Anonymkode: 28dda...417

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Må du vinne diskusjonene hver gang? Du er lov å si at nok er nok, nå bestemmer jeg. Du er den voksne, barnet trenger å ha faste rammer. Du kan ta samtaler og diskusjoner når tema har noe for seg (feks at barnet lærer noe, du får vist at du er glad i han) men av og til er ting bare vås å diskutere og da trenger barnet å lære når nok er nok ellers vil han slite ut alle sine venner hvis han lærer at det er greit.

Anonymkode: 28dda...417

Jeg sier selvsagt det. Problemet er at han alltid har en kommentar til ting jeg sier, og de kommer uoppfordret. Jeg kan si noe til samboeren min som ikke omhandler barnet i det hele tatt, og likevel smeller det fra gutten at NEI MAMMA, det er ikke sånn!! Det er aldri sånn at jeg prøver å vinne en diskusjon med ham, det er bare at når han er på det stillet, så har han en kommentar til det meste.

Anonymkode: 37e4e...e09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det skjer som regel når han er i dårlig humør, da kverulerer han på den minste ting. Han har godt utviklet språk og sier ofte det motsatte av det vi voksne sier. Noen ganger korrigerer vi og noen ganger ikke, men vi kan altså regne med å bli motsagt hver gang han er misfornøyd. Barnehagen har også påpekt det, og jeg synes det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre, for jo mer vi korrigerer, jo mer kverulerer han. Jeg har jo hørt om terrible twos, og synes det kan bli vel heftig til tider selv om det ikke er raseriutbrudd eller fysisk utagering 😅 Det er slitsomt å måtte diskutere med et lite barn som ikke vet helt når han skal stoppe, når det pågår over tid.

Noen erfaringer her? Og skal vi egentlig gjøre noe med det, eller er det best å la det gå over etter hvert som han modnes? Barnehagen har ikke sagt noe spesielt, bare påpekt det og at de korrigerer når det passer.

Anonymkode: 37e4e...e09

For en ufin måte du omtaler et lite barn på.

Så små barn kverulerer ikke, de tester ut grenser. Når du da ikke møter barnet på hans testing på samme måte, så forstår han ikke når hans grenser gjelder og når dine grenser gjelder. Du forsterker hans måte på opptre på, fordi du gjør han usikker. 
Å være konsekvent er vanskelig men viktig overfor små barn i utvikling. 
Stakkers barn.

Anonymkode: d0140...a88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For en ufin måte du omtaler et lite barn på.

Så små barn kverulerer ikke, de tester ut grenser. Når du da ikke møter barnet på hans testing på samme måte, så forstår han ikke når hans grenser gjelder og når dine grenser gjelder. Du forsterker hans måte på opptre på, fordi du gjør han usikker. 
Å være konsekvent er vanskelig men viktig overfor små barn i utvikling. 
Stakkers barn.

Anonymkode: d0140...a88

Jada, stakkars barnet som har en kjærlig familie som vil ham det aller beste. Du kan jo fortelle meg hva jeg gjør feil, du som har så god peiling. Alt jeg ser er anklager uten forslag til løsning, så egentlig ønsker du jo ikke å være til hjelp, bare lage kvalm.

Kverulering er barnehagelærerens ord forresten, og det er hans måte å teste grenser på. Det er like fullt kverulering.

Anonymkode: 37e4e...e09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det skjer som regel når han er i dårlig humør, da kverulerer han på den minste ting. Han har godt utviklet språk og sier ofte det motsatte av det vi voksne sier. Noen ganger korrigerer vi og noen ganger ikke, men vi kan altså regne med å bli motsagt hver gang han er misfornøyd. Barnehagen har også påpekt det, og jeg synes det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre, for jo mer vi korrigerer, jo mer kverulerer han. Jeg har jo hørt om terrible twos, og synes det kan bli vel heftig til tider selv om det ikke er raseriutbrudd eller fysisk utagering 😅 Det er slitsomt å måtte diskutere med et lite barn som ikke vet helt når han skal stoppe, når det pågår over tid.

Noen erfaringer her? Og skal vi egentlig gjøre noe med det, eller er det best å la det gå over etter hvert som han modnes? Barnehagen har ikke sagt noe spesielt, bare påpekt det og at de korrigerer når det passer.

Anonymkode: 37e4e...e09

Hvorfor diskutere med en 2 åring😂😂di har nå uansett hvor moden de er ingen forståelse for livet🤭🤭henger du deg opp i det nå så er du hårløs når de er tenåring😂😂hva kverulerer han over, bruker å si, husker jeg ikke det her i morgen så er det ikke verdt det, er han en kverulant vil han alltid ha rett, si til han, du har feil, vi snakker om det i morgen. Han har garantert glemt det🤭🤭du er voksen, du bør vite hvordan du håndterer slike ting

Anonymkode: eaf07...0f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor diskutere med en 2 åring😂😂di har nå uansett hvor moden de er ingen forståelse for livet🤭🤭henger du deg opp i det nå så er du hårløs når de er tenåring😂😂hva kverulerer han over, bruker å si, husker jeg ikke det her i morgen så er det ikke verdt det, er han en kverulant vil han alltid ha rett, si til han, du har feil, vi snakker om det i morgen. Han har garantert glemt det🤭🤭du er voksen, du bør vite hvordan du håndterer slike ting

Anonymkode: eaf07...0f3

Jeg mener selv jeg håndterer det ganske greit, men han er eldste barnet og jeg har naturligvis ikke vært borti det før. Jeg ønsker å høre andres erfaringer, og det er ikke noe galt med det. Ingen grunn til å være spydig.

Anonymkode: 37e4e...e09

[AnonymBruker]

Du har alt for store forventninger til gutten din. Han har null evne til selvregulering og refleksjon. Hvis han har utviklet avansert språk er det fordi du diskuterer for mye med han…. men det betyr ikke at han faktisk forstår. Stakkars kid.

Anonymkode: 33d3d...c40

[AnonymBruker]

ALLE barn ‘kverulerer’ i den alderen. Det er en del av utviklingen deres. De tester grenser og ser hvor ofte de kan ‘vinne en kamp’. 

Det er jo av samme grunn metoden ‘omvendt psykologi’ ble til. Fordi barnet i en viss alder vil gjøre omtrent alt motsatt av det vi ber om. Så da funker faktisk denne metoden hos noen.

Anonymkode: 4ef05...070

[AnonymBruker]

Ignorer det. Jatt med. Bruk lek som redskap. 

Det er ingen vits i å engasjere seg i de diskusjonene. Men du må gjerne (når du har tid og overskudd) engasjere deg i protestene hans og spørre han hva han mener med å si at du tar feil. Be han vise deg hva han mener. Det kan hende han føler seg utenfor samtalen fordi han ikke klarer å si det han vil og derfor gjør det han klarer (protestere) fordi da kan han hive seg på det dere snakker om. Så slipper han å lete seg frem til nye ord eller faktisk bidra med noe.

Anonymkode: e92f4...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Barnehagen har også påpekt det, og jeg synes det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre, for jo mer vi korrigerer, jo mer kverulerer han. Jeg har jo hørt om terrible twos, og synes det kan bli vel heftig til tider selv om det ikke er raseriutbrudd eller fysisk utagering

Hvem i barnehagen har påpekt dette?!😳 Håper ikke det e ped.leder ihvertfall for dette burde alle som jobber i bhg vite at er helt normalt i denne alderen..

Anonymkode: 4ef05...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har alt for store forventninger til gutten din. Han har null evne til selvregulering og refleksjon. Hvis han har utviklet avansert språk er det fordi du diskuterer for mye med han…. men det betyr ikke at han faktisk forstår. Stakkars kid.

Anonymkode: 33d3d...c40

Er det synd på ham? Når jeg sier diskusjon mener jeg eksempelet i et innlegg over her, IKKE at vi står og diskuterer i det lange og det brede. 

Anonymkode: 37e4e...e09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det synd på ham? Når jeg sier diskusjon mener jeg eksempelet i et innlegg over her, IKKE at vi står og diskuterer i det lange og det brede. 

Anonymkode: 37e4e...e09

Det er synd på alle barn som ikke får være barn. Han er snart 3 år. La han få være det.

Anonymkode: 33d3d...c40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Var jeg ikke presis nok? Da kan du få et eksempel: 

Jeg: Det er kaldt ute, vi må ta på lua

Han: NEI, det er ikke kaldt ute! Trenger ikke lue! 

 

Selvsagt vinner jeg den "diskusjonen" ved å bare ta på ham lua. Det er ikke sånn at jeg byr opp til krangel, siden du virker til å tro det. Og hvem lærte deg folkeskikk, forresten?

Anonymkode: 37e4e...e09

Hva med å gi han valg istedenfor? Da har han ikke noe å krangle på, også får han illusjonen av litt kontroll på eget liv. 

"Vil du ha på deg denne lua, eller denne?" 

"Vil du pusse tenna nå før dusjen, eller etter at vi har dusja?" 

"Vil du ta på deg vinterjakke før du tar på deg skoene, eller etter at du har tatt på skoene?"

Også er det lurt å bruke lek og humor når ting skjærer seg litt, så det ikke blir til en 'konflikt'.

"Du vil ikke ha på lua? Ja, men kanskje jeg kan bruke lua da. Oi, hodet mitt er litt for stor for lua, kanskje jeg kan bruke den som en vott istedenfor? - ånei, vottemonsteret! Nomnom nom aaahh!" også trer du kjapt på lua mens han fniser.

 

 

Anonymkode: dffee...84a

[AnonymBruker]

Alle på denne alderen går gjennom denne selvstendighetsgreia, hvor de liksom vet og kan og skal argumentere.

Mitt tips: Stopp diskusjonen med et ord.

F.eks.:

Mor: det er kaldt ute, du må ta på lue.

Gutt: nei! Det er ikke kaldt, jeg trenger ikke lue!

Mor: okei.

Gutten tar da enten på seg lua, eller går ut uten lue og blir kald. Det er ikke godt å bli kald på ørene, og neste gang vil ikke gutten gå ut uten lue når mor sier det er kaldt. 

Anonymkode: 25e2b...545

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sier selvsagt det. Problemet er at han alltid har en kommentar til ting jeg sier, og de kommer uoppfordret. Jeg kan si noe til samboeren min som ikke omhandler barnet i det hele tatt, og likevel smeller det fra gutten at NEI MAMMA, det er ikke sånn!! Det er aldri sånn at jeg prøver å vinne en diskusjon med ham, det er bare at når han er på det stillet, så har han en kommentar til det meste.

Anonymkode: 37e4e...e09

Han har nok lært det av sin mor...

Anonymkode: 34680...12c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva med å gi han valg istedenfor? Da har han ikke noe å krangle på, også får han illusjonen av litt kontroll på eget liv. 

"Vil du ha på deg denne lua, eller denne?" 

"Vil du pusse tenna nå før dusjen, eller etter at vi har dusja?" 

"Vil du ta på deg vinterjakke før du tar på deg skoene, eller etter at du har tatt på skoene?"

Også er det lurt å bruke lek og humor når ting skjærer seg litt, så det ikke blir til en 'konflikt'.

"Du vil ikke ha på lua? Ja, men kanskje jeg kan bruke lua da. Oi, hodet mitt er litt for stor for lua, kanskje jeg kan bruke den som en vott istedenfor? - ånei, vottemonsteret! Nomnom nom aaahh!" også trer du kjapt på lua mens han fniser.

 

 

Anonymkode: dffee...84a

Haha fungerer dette virkelig på andres barn, eller bare i boka?

jeg har prøvd alt dette på min, men det har aldri fungert.

Anonymkode: 6214a...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Alle på denne alderen går gjennom denne selvstendighetsgreia, hvor de liksom vet og kan og skal argumentere.

Mitt tips: Stopp diskusjonen med et ord.

F.eks.:

Mor: det er kaldt ute, du må ta på lue.

Gutt: nei! Det er ikke kaldt, jeg trenger ikke lue!

Mor: okei.

Gutten tar da enten på seg lua, eller går ut uten lue og blir kald. Det er ikke godt å bli kald på ørene, og neste gang vil ikke gutten gå ut uten lue når mor sier det er kaldt. 

Anonymkode: 25e2b...545

Jeg forsøkte dette på min, han valgte å gå uten lue de neste gangene også. 

Anonymkode: 6214a...c1f