Føler meg som en dårlig mor :( Forstår ikke datteren på 9år.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei.

Jeg sliter med å forstå datteren på 9, snart 10 år. Jeg føler meg som ei grusom mor på grunn av dette...

Skal prøve å gjøre det kort, lister opp noe av det vi sliter med i hverdagen: 

- Hun har veldig mye energi, klarer ikke å konsentrere seg om en sak i lengden, gjør vi lekser så må hu sitte og pille på noe, vifte med armer og bein, sitter og lager lyder. Er veldig rotete av seg og tar seg sjeldent tid til å gjøre noe. 

Dette har vi jobbet mye med, særlig det med lekser da jeg føler at hun henger litt etter, for eksempel tror hun at Sverige er i Norge, sliter med å regne ut 10+8 og lesing er heller ikke helt på topp. Da dette er blitt tatt opp med skole sier de at de ikke ser noe problem... Som har fått meg til å undre mere? Om hun ikke oppfører seg slik på skolen, hva gjør jeg galt her hjemme? 

- Blir fort sint og frustrert, tar jeg opp noe med henne, for eksempel sier fra at "dette kan du ikke gjøre, det er ikke greit" så slår hun seg vrang, hyler og skriker, går ikke an å ta opp noe med henne uten at det ender i gråt, uansett hvor kjærlig og foriktig jeg prøver å være. I det siste har hun begynt å oppføre seg slik foran folk, på butikken her om dagen begynte hun å gråte fordi jeg ga beskjed om at hun må slutte å mase (hun sa hele tiden at hun kjedet seg). Hun gråter om hun må dusje, hun gråter om et barn ber henne om å for eksempel slutte å kranlge. Hun er nemmelig veldig påståelig, og mener at det hun sier er eneste rette, det tar mye tålmodighet og forklaring før hun eventuellt godtar en annen mening enn den hun selv har.

De siste månedene har hun også begynt å være veldig frekk og spydig, mot meg, mot andre i familien, mot vennene sine. 

Dette er to punkter som tar veldig mye plass i hverdagen vår, og som jeg ikke lengre vet hvordan jeg skal håndtere, føler at jeg er tom for plasser jeg kan be om hjelp på. Skolen ser ikke problemet, BUP tar henne ikke inn, jeg har prøvd å være streng, jeg har prøvd gentel parenting, prøvd å snakke, lest bøker på barnepsykologi og hørt podcast laget av psykologer - hva gjør jeg videre? Hvor søker man hjelp?

Jeg føler at jeg ikke mestrer morsrollen. Far er i bilde, men tar ikke mye ansvar, har henne en helg i måneden og engasjerer seg sjeldent i noe av hverdagslivet hennes, så jeg er alene om oppdragelsen.

Noen gode råd taes imot med stor takk!

Anonymkode: d1632...92a

Sliter hun med noe? Skolen? Uansett må du være bestemt men rolig. Aldri hisse deg opp....da blir det verre.......gjerne leeenge etterpå og. 

Anonymkode: b08a7...e21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei.

Jeg sliter med å forstå datteren på 9, snart 10 år. Jeg føler meg som ei grusom mor på grunn av dette...

Skal prøve å gjøre det kort, lister opp noe av det vi sliter med i hverdagen: 

- Hun har veldig mye energi, klarer ikke å konsentrere seg om en sak i lengden, gjør vi lekser så må hu sitte og pille på noe, vifte med armer og bein, sitter og lager lyder. Er veldig rotete av seg og tar seg sjeldent tid til å gjøre noe. 

Dette har vi jobbet mye med, særlig det med lekser da jeg føler at hun henger litt etter, for eksempel tror hun at Sverige er i Norge, sliter med å regne ut 10+8 og lesing er heller ikke helt på topp. Da dette er blitt tatt opp med skole sier de at de ikke ser noe problem... Som har fått meg til å undre mere? Om hun ikke oppfører seg slik på skolen, hva gjør jeg galt her hjemme? 

- Blir fort sint og frustrert, tar jeg opp noe med henne, for eksempel sier fra at "dette kan du ikke gjøre, det er ikke greit" så slår hun seg vrang, hyler og skriker, går ikke an å ta opp noe med henne uten at det ender i gråt, uansett hvor kjærlig og foriktig jeg prøver å være. I det siste har hun begynt å oppføre seg slik foran folk, på butikken her om dagen begynte hun å gråte fordi jeg ga beskjed om at hun må slutte å mase (hun sa hele tiden at hun kjedet seg). Hun gråter om hun må dusje, hun gråter om et barn ber henne om å for eksempel slutte å kranlge. Hun er nemmelig veldig påståelig, og mener at det hun sier er eneste rette, det tar mye tålmodighet og forklaring før hun eventuellt godtar en annen mening enn den hun selv har.

De siste månedene har hun også begynt å være veldig frekk og spydig, mot meg, mot andre i familien, mot vennene sine. 

Dette er to punkter som tar veldig mye plass i hverdagen vår, og som jeg ikke lengre vet hvordan jeg skal håndtere, føler at jeg er tom for plasser jeg kan be om hjelp på. Skolen ser ikke problemet, BUP tar henne ikke inn, jeg har prøvd å være streng, jeg har prøvd gentel parenting, prøvd å snakke, lest bøker på barnepsykologi og hørt podcast laget av psykologer - hva gjør jeg videre? Hvor søker man hjelp?

Jeg føler at jeg ikke mestrer morsrollen. Far er i bilde, men tar ikke mye ansvar, har henne en helg i måneden og engasjerer seg sjeldent i noe av hverdagslivet hennes, så jeg er alene om oppdragelsen.

Noen gode råd taes imot med stor takk!

Anonymkode: d1632...92a

Om du har prøvd å være streng og gentle parenting så er det tydelig at du sliter selv og ikke vet hvordan du skal møte henne. Gentle parenting handler om å holde tydelige grenser, og ikke klandre barnet og la det gå utover selvfølelsen hennes. Det handler ikke om å stryke barnet medhårs. Jeg er streng, men bedriver allikevel gentle parenting. 

Om HUN mener at det hun sier er det eneste rette og DERE går inn og forklarer og forklarer hvorfor det ikke er det - så er det jo dere som fører datteren i sporet om å argumentere seg blå for sin sak? 

 

at hun ikke sitter stille og gjør noe mens hun gjør lekser, er bare fint at hun gjør noe for å regulere seg.

Anonymkode: 1038b...f79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.12.2024 den 8.03):

Kan du sjekke ut ODD? Så det på TikTok i går og egentlig ganske relevant for mange barn. 

Samtidig kan jeg kjenne igjen mye. Minner litt om min egen datter som er kjempeflink på skolen, men hjemme blir det krise. Men merker, ikke alltid. Da er hun utenfor toleransevinduet og det skal lite til, da kan det ha vært noe som trigger henne. 

Jobb med å gjøre toleransevinduet større gjennom god oppmerksomhet, ro og tilstedeværelse. Noen krever mer enn andre, men gi henne gode erfaringer innenfor vinduet...

Anonymkode: c9d3e...0cd

ODD er relevant for barn som har foreldre som fører de den veien. Barn har ikke denne "disorder" av seg selv, de oppstår ikke i et vakum, men et samspill.

Anonymkode: 1038b...f79